Apostolo Zeno

Apostolo Zeno (født 11. desember 1668 i Venezia; død 11. november 1750 samme sted) var en italiensk dikter, librettist og vitenskapsmann. Det tillegges ham stor betydning som kritiker og litteraturhistoriker.

Apostolo Zeno
Azeno.jpg
Født11. des. 1668[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Venezia[5][4][6]Rediger på Wikidata
Død11. nov. 1750[1][2][4][7]Rediger på Wikidata (81 år)
Venezia[5][4][6]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Lyriker[5], journalist, librettist, dramatiker, litteraturkritiker, historiker[5]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet Republikken VeneziaRediger på Wikidata
Medlem av Accademia della CruscaRediger på Wikidata
Musikalsk karriere

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Apostolo Zeno ble født inn i en gammel venetiansk adelsfamilie, en gren av Zeno-slekten som måtte ta tilflukt til Kongedømmet Candia, en av republikken Venezias øybesittelser i Egeerhavet, men senere kunne vende tilbake til opphavsbyen. Farens navn var Pier Antonio Cornaro. Moren, Caterina Sevastò, stammet fra Candia, hovedstaden på det venetianske Kreta. Faren døde da Apostolo var liten, og han vokste opp hos morens svoger, biskopen av Capodistria. Han fikk sin utdannelse fra prester tilknyttet somaskerordenen.[8]

VirkeRediger

Zeno arbeidet mye med historie, filologi og numismatikk og var medstifter av kvartalsskriftet Giornale de’ letterati d’Italia (1710) og av Accademia degli Animosi (1691) som hadde som mål å gjenopprette «den gode smak». Fra 1696 skrev han libretti for operahusene i Venezia, Milano og Pratolino, til dels i samarbeid med Pietro Pariati.

I 1718 reiste Zeno til Wien der han som hoffdikter og -historiker på ny samarbeidet med Pariati. Han arbeidet også som myntekspert i den keiserlige myntsamlingen. Da Pietro Metastasio ble utnevnt til hoffdikter i 1729, vendte Zeno tilbake til Italia og konsentrerte seg helt om numismatikken.

StilRediger

Zeno tilstrebet en opphøyet, verdig stil i henhold til de tre aristoteliske prinsipper. Stykkene skulle vekke tilskuernes medfølelse og frykt, og formidle moralske retningslinjer. I de tidlige verkene finnes det enkelte komiske trekk, men senere gikk han vekk fra slike virkemidler. Mytologiske temaer behandlet han sjelden, da han foretrakk historisk og eksotisk stoff. Han var alltid nøye med å oppgi sine kilder.

Selv om librettiene utgjør en stor del av Zenos oeuvre og ble tonesatt en rekke ganger, regnet han dem som av underordnet betydning, da han følte seg begrenset av å måtte underholde publikum. Han ønsket heller å forfølge mer moralsk høyverdige mål.

Verker i utvalgRediger

 
Drammi scelti

KilderRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 67146[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d Zeno, Apostolo (BLKÖ)[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person ID 15010, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Дзено Апостоло, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id zeno-apostolo, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Nicolò, Bettoni (1822). Vite e ritratti di uomini celebri di tutti i tempi e di tutte le nazioni - Volume X. Milano: Per Nicolò Bettoni. «Perdette egli il genitore nella sua tenera età... Prese ella singolar cura della educazione del N. Apostolo, che affidò a P.P. Somaschi...» 

Eksterne lenkerRediger