Tommaso Traetta
Tommaso Michele Francesco Saverio Traetta (1727–1779) var en italiensk komponist av den napolitanske skolen.
| Tommaso Traetta | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 30. mars 1727[1][2][3][4] Bitonto[5][6] | ||
| Død | 6. apr. 1779[1][2][3][7] (52 år) Venezia[3][6] | ||
| Beskjeftigelse | Komponist | ||
| Embete | |||
| Barn | Filippo Traetta | ||
| Nasjonalitet | Republikken Venezia | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Opera | ||
| Nettsted | http://www.traetta.com | ||
Liv og virke rediger
Fra 1738 til 1748 studerte han ved Conservatorio S. Maria di Loreto i Napoli under blant andre Francesco Durante. I 1751 fikk han en bestilling på en opera seria, og fikk suksess allerede med det første forsøket i genren. I 1758 ble han hoffkapellmester og musikklærer ved hoffet i Parma, som var et senter for tidens operareform. Traettas navn ble kjent over hele Europa og han fikk komposisjonsoppdrag fra Torino, Wien og Mannheim. Etter at hertug Filip av Parma døde, mistet operaen noe av sin finansielle støtte og i 1765 ble Traetta rektor ved Conservatorio dell'Ospedaletto i Venezia. Her skrev han kirkemusikk og noen operaer.
Fra 1768 var Traetta hoffkapellmester for tsarina Katarina II av Russland i St. Petersburg der han skrev operaen Antigona, som regnes som hans mest modne verk. Traetta vendte tilbake til Venezia i 1774 og døde i 1779 som en vel ansett mann i byen.
Sønnen Filippo Traetta (født 8. januar 1777 i Venezia; død 9. januar 1854 i Philadelphia) var også komponist. I 1799 måtte han flykte, og emigrerte til USA. Han var i 1801 delaktig i grunnleggelsen av American Conservatorio i Boston, den første musikkhøyskolen i USA.
Verk i utvalg rediger
Tommaso Traetta skrev over 40 operaer, blant andre Il Farnace (Napoli , 1751), Ezio (Roma, 1754), Solimano (Parma, 1759), Enea nel Lazio (Torino, 1760), Sofonisba (Mannheim, 1762), Ifigenia in Tauride (Wien, 1763), Antigona (St. Petersburg, 1772) og Germondo (London, 1776).
Verklista omfatter dessuten oratorier, en messe, en stabat mater (1750), en Johannespasjon, såvel som symfonier og divertimenti.
I likhet med sin samtidige Niccolò Jommelli ble Traetta i blant betegnet som «den italienske Gluck». Traetta forsøkte å knytte ariene inn i operaenes dramatiske forløp og løse opp den klassiske seriaens stivnede form med lange rekker resitativ som driver handlingen framover avløst av (dramaturgisk) stillestående da capo-arier.
Litteratur rediger
- Marco Russo, Tommaso Traetta: i Libretti della Riforma – Parma 1759–1761, Facoltà di Lettere di Trento, Trento 2005;
- Marco Russo, Tommaso Traetta: Maestro di cappella napoletano, Edizioni S. Marco dei Giustiniani, Genova 2006.
- Fabrizio Cassoni, Gianfranco Spada, Le Feste d'Imeneo, Tommaso Traetta a Parma, Traettiana, London 2010.
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 14274, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 61969[Hentet fra Wikidata]
- ^ Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 14274[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Траэтта Томмазо, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id traetta-tommaso, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker rediger
- Webside viet Traetta
- (de) Liste over sceneverk av Tommaso Traetta på grunnlag av MGG på Operone
- (it) Søk etter operaer av Tommaso Traetta (oppslagsord i søkefeltet Autore: «Traetta Tommaso») i Corago-databasen ved Universitetet i Bologna
- Operaverk og manuskripter av Tommaso Traetta i DFG-Opernprojekt
- (en) Fritt tilgjengelige noter av Tommaso Traetta i International Music Score Library Project