Pietro Pariati
Pietro Pariati (1665–1733) var en italiensk dikter og librettist.
| Pietro Pariati | |||
|---|---|---|---|
| Født | 27. mars 1665[1][2][3] Reggio Emilia[4] | ||
| Død | 14. okt. 1733[2][3] (68 år) Wien[5] | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, librettist, skribent | ||
| Medlem av | Arcadian Academy (1714–) | ||
Liv
redigerPariati var først sekretær host Rinaldo, hertugen av Modena. Etter et opphold i Madrid i 1695 tilbrakte han i tre år i fangenskap. Fra 1699 til 1714 bodde han i Venezia og begynte der å skrive librettoer, først sammen med Apostolo Zeno, senere alene. Han spesialiserte seg på komedier, tragikomedier og intermezzi, ofte etter eldre modeller, eksempelvis av forfattere som Plautus, Molière og Cervantes. Av komponister som satte musikk til Pariatis tekster er Albinoni, Caldara, Gasparini, Lotti og Porpora.
I 1714 ble Pariati hoffdikter hos keiser Karl VI i Wien. Fram til 1729 skrev han her 13 oratorier, 15 kantater og 14 sceneverk for den keiserlige families festligheter, stort sett tonesatt av hoffkomponisten Johann Joseph Fux. Den mest kjente var Costanza e Fortezza (1723), en såkalt «festa teatrale». Pariati omarbeidet tidligere verk, skrev librettoer med tragisk og komisk innhold og fortsatte samarbeidet med Zeno som fra 1718 oppholdt seg i Wien.
I 1729 overtok Pietro Metastasio posten som hoffdikter i Wien.
Stil
redigerPariatis komediestil karakteriseres av et høyt tempo, vittige dialoger og en forkjærlighet for ekstreme ordvalg. De alvorlige verkene tenderte mot parodi og samfunnskritikk.
Verk i utvalg
rediger- Flavio Anicio Olibrio (med Zeno, 1708), musikk blant annet av Gasparini, Porpora og Jommelli
- Astarto (med Zeno, 1708), musikk blant annet av Albinoni og Caldara
- Sesostri re di Egitto (1710), musikk blant annet av Gasparini und Galuppi
- Il Giustino (etter Beregan, 1711), musikk av Albinoni, Vivaldi og Händel
- Costantino (1711), tonesatt av blant annet Gasparini og Lotti/Caldara
- Teseo in Creta (1715), tonesatt blant annet av Porpora, Händel og Galuppi
- Orfeo ed Euridice 1715, musikk av Johann Joseph Fux
Referanser
rediger- ^ Dizionario Biografico degli Italiani, Dizionario biografico degli italiani pietro-giovanni-pariati, besøkt 22. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Pariati,_Pietro, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6ns0v8k, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 14. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
rediger- O. Wessely, Pietro Pariatis Libretto zu Johann Joseph Fuxens ‘Costanza e fortezza’ (Graz, 1969)
- E. Kanduth, Das Libretto im Zeichen der Arcadia, Paradigmatisches in den Musikdramen Zenos (Pariatis) und Metastasios, Opern als Text: Romanistische Beiträge zur Libretto-Forschung, s. 33–53 (Heidelberg, 1986)
- A. Sommer-Mathis, Von Barcelona nach Wien: die Einrichtung des musik- und Theaterbetriebes am Wiener Hof durch Kaiser Karl VI, Musica Conservata: Günther Brosche zum 60. Geburtstag, s. 355–80 (Tutzing, 1999)