Antitrust er et amerikansk uttrykk som omfatter kartellforebyggende lovgivning. Begrepet oppstod i forbindelse med de mange kartellsamarbeidene i jernbanesektoren i USA på slutten av 1800-tallet. I 1890 kom Sherman Antitrust Act, en lov som hadde til hensikt å sikre sunnere konkurranseforhold.

Antitrustlovgivning har i hovedsak tre virkninger:

  • Det kan forby avtaler eller praksis som begrenser fri handel og konkurranse mellom forretningsparter. Dette omfatter spesielt fjerning av karteller.
  • Det kan straffelegge firmaer som dominerer et marked på en upassende måte, eller handlinger som undergraver konkurranse på en måte som fører til en slik posisjon. Dette kan være handlinger som rovprising, koblingshandel, ågerprising, handelsnekt og mange andre.
  • Det kan overvåke fusjoner og oppkjøp av store selskaper, inkludert noen fellesforetak. Transaksjoner som anses som konkurransetruende kan totalforbys, eller godkjennes ved at rettsmidler brukes, slik som en forpliktelse til å avhende deler av den fusjonerte bedrifter, eller å tilby lisenser eller tilgang til fasiliteter for å gjøre det mulig for andre bedrifter å konkurrere videre.

I Norge reguleres denne typen spørsmål av Konkurranseloven[1]. Tilsynsmyndigheten på området er Konkurransetilsynet.

Se også rediger

Referanser rediger