Antispila metallella

sommerfuglart
Antispila metallella
Antispila metallella
Antispila metallella
Vitenskapelig(e)
navn
:
Antispila metallella
Denis & Schiffermuller, 1775
Norsk(e) navn:
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Leddyr
Klasse: Insekter
Orden: Sommerfugler
Familie: Bladhullmøll
Slekt: Antispila
Norsk rødliste for arter: [1]
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 reg-RE-no.svg

RE — Regionalt utdødd

Habitat: skog med kornell
Utbredelse: Europa

Antispila metallella er en sommerfugl som tilhører familien bladhullmøll (Heliozelidae). Denne sjeldne og antatt truede arten er bare funnet én gang i Norge, i Oslo (Christiania) i 1848. Larvene lever på blader av kornell (Cornus spp.). Den er listet som regionalt utdødd (RE) i Norsk rødliste for arter fra 2015.

Larve

UtseendeRediger

En liten (vingespenn 7 – 9 mm), slank møll, vingene forholdsvis brede for kroppsstørrelsen. Gode kjennetegn er forvingenes varmt rødbrune fargetone og de to tydelig metallskimrende tverrbåndene. Antennene er perlekjede-formede og rundt halvparten så lange som forvingen. Hodet, kroppen og forvingene er varmt rødbrune med en kobberaktig glans. Forvingen har en smal, gullfarget tverrstripe ca. 1/4 ut i vingen. Ca 2/3 ut i vingen er det en trekantet, gullglinsende flekk ved bakkanten og en tilsvarende flekk rett overfor denne ved forkanten, disse når gjerne nesten sammen. Bakvingen er tilspisset med lange, gråbrune hårfrynser, tynt skjellkledt, brunlig med tydelig purpurglans. larven er gråhvit eller lyst grågrønn, med brun hodekapsel, lysbrun ryggplate på det første kroppsleddet og en mørkkantet plate på det bakerste kroppsleddet.


LevevisRediger

Arten finnes i skog der det vokser villkornell (Cornus sanguinea). Hunnen legger egg på unge blader, ett egg på hvert blad. Larven minerer inne i bladet og lager en stor flekkmine. Et karakteristisk trekk er at larvens ekskrementer er spredt jevnt utover og ikke danner noe mønster som hos mange andre bladminerere. Når larven er fullvoksen, skjærer den ut et rundt bladstykke og lager en hylse av dette. Dette etterlater et omtrent 7 mm langt, ovalt hull i bladet. Larven firer seg ned på bakken der den forpupper seg inne i en glatt kokong om høsten. De voksne sommerfuglene flyr i mai – juni i solskinn, helst på ettermiddagen.

UtbredelseRediger

Den er utbredt i Sør- og Mellom-Europa, og de sørligste delene av Nord-Europa. I Norden er den stort sett meget sjelden, blant annet fordi vertsplanten er ganske sjelden her. Unntaket er Öland og Gotland der den er forholdsvis vanlig. Fra Norge kjenner man bare ett funn, fra Oslo i 1848, og det er ikke sannsynlig at arten har bestander her i dag.

KilderRediger

  • Bengtsson, B.Å., Palmqvist, G. og Johansson, R. (2008) Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Käkmalar – säckspinnare. Side 295 – 332. ISBN 978-91-88506-60-3
  • Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
  • Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
  • Antispila metallella på UK moths: [2]

ReferanserRediger

  1. ^ «Rødliste 2015». Artsdatabanken. 18. november 2015. Besøkt 21. januar 2019. 

Eksterne lenkerRediger