Vitenskapsåret 1775
Vitenskapsåret 1775 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1775.
| Vitenskapsåret 1775 |
| 1773 | 1774 | 1775 | 1776 | 1777 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige |
| Ledere Statsledere |
Oppdagelsesreiser rediger
- 30. juli – James Cook ankommer Plymouth etter sin andre ekspedisjon, den første jordomseilingen i østlig retnning. Den antarktiske polarsirkene var krysset tre ganger. Det var påvist at Terra Australis var en myte. Larcum Kendalls K1 kronometer hadede vist seg tilstrekkelig pålitelig til å kunne brukes for lengdegradsbestemmelse.
Kjemi rediger
- 25. mai - Joseph Priestley forleser for Royal Society i London om isolering av grunnstoffet oksygen i gassform ("deflogistonisert luft").[1]
- Antoine Lavoisier oppdager oksygenets betydning for forbrenning. Oppdagelsen blir senere karakterisert som et paradigmeskifte av Thomas Kuhn[2].
- Torbern Bergman får publisert De attractionibus electivis (Om utvalgte tiltrekninger), med de hittil mest omfattende tabeller over kjemisk affinitet. London.[3]
Biologi rediger
- Geparden (Acinonyx jubatus) blir beskrevet.[4]
- Peter Forsskåls to verk Descriptiones Animalium: Avium, amphiborum, insectorum, vermium quæ in itinere orientali (som inneholder tidlige observasjoner av fugletrekk) og Flora Ægyptiaco-Arabica sive descriptiones plantarum quas per Ægyptum Inferiorem et Arabiam felicem detexit blir publisert posthumt, redigert av Carsten Niebuhr.[5]
- Johann Christian Fabricius får publisert Systema entomologiæ. Flensburg og Leipzig.[6]
Matematikk rediger
- Joseph Louis Lagrange får utgitt Recherches d'Arithmétique (Forskning i aritmetikk), der han utvikler en generell teori om binær kvadratisk form.
Teknikk rediger
- Ukjent dato - James Watts patent på dampmaskin fra 1769 forlenges til juni 1800 ved et vedtak i det britiske underhuset, og hans første fungerende maskin blir bygd.[7]
- David Bushnell konstruerer verdens første undervannsbåt i Connecticut.
Prisvinnere rediger
- Copleymedaljen: Nevil Maskelyne, britisk astronom
Fødsler rediger
- 20. januar - André-Marie Ampère (død 1836), fransk fysiker.
- 9. februar - Farkas Bolyai (død 1856), ungarsk matematiker.
Dødsfall rediger
- 8. januar - John Baskerville (født 1706), engelsk boktrykker og oppfinner.
Referanser rediger
- ^ Joseph Priestley (15. mars 1775). «An Account of Further Discoveries in Air» (engelsk). Besøkt 5. desember 2018.
- ^ Thomas Kuhn, The Structure of Scientific Revolutions, 1962
- ^ «De attractionibus electivis» (latin).
- ^ Kitchener, A.C.; Breitenmoser-Würsten, C.; Eizirik, E.; Gentry, A.; Werdelin, L.; Wilting, A.; Yamaguchi, N. (2017). «A revised taxonomy of the Felidae: The final report of the Cat Classification Task Force of the IUCN Cat Specialist Group» (PDF). Cat News. Special Issue 11.
- ^ «The University of Copenhagen – A Danish centre of learning since 1479» (engelsk). Københavns Universitet. Besøkt 5. desember 2018.
- ^ «Systema entomologiæ».
- ^ F. M. Scherer (1965). «Invention and Innovation in the Watt-Boulton Steam-Engine Venture» (engelsk). Technology and Culture. s. 165–87. Besøkt 5. desember 2018.