John Baskerville (født 28. januar 1706, død 8. januar 1775) var en engelsk forretningsmann i områder som innbefattet «japanning» (påføring av japanlakk) og pappmasjé, men han huskes best som trykker og formgiver av skriftsett, særlig skrifttypen som bærer hans navn, Baskerville.

John Baskerville
John Baskerville, maleri av James Millar, 1774
Født28. jan. 1706[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Wolverley, Worcestershire
Død8. januar 1775 (68 år)
Birmingham i sitt hjem Easy Hill
BeskjeftigelseTrykker, typograf, formgiver av skrifttyper
EktefelleSarah Eaves
NasjonalitetStorbritannias flagg Storbritannia
Englands flagg England
GravlagtBaskerville House[5]
SpråkEngelsk

Liv rediger

 
Srifttypen Baskerville på tittelside, 1757.

Baskerville ble født i landsbyen Wolverley i nærheten av Kidderminster i Worcestershire. Han drev et trykkeri i Birmingham. Han var et medlem av Royal Society of Arts, et tverrfaglig samfunn i London, og var også omgangsvenn og kjent med flere av medlemmene av Lunar Society, en sosial klubb for intellektuelle. Han ledet skriftskjærer John Handy i formgivningen av flere skifttyper av relativ lik framtoning. I 1757 utga Baskerville en bemerkelsesverdig quarto-utgave av den latinske dikteren Vergil på vevd papir med sine egne skrifttyper. Det tok tre år å fullføre boken, men den fikk et slik oppmerksomhet for sin eleganse at han ble utpekt som trykker for Universitetet i Cambridge det påfølgende året.[6]

John Baskerville gjorde trykkeriarbeid for universitetet i 1758, og selv om han personlig var en ateist, trykte han en strålende folioutgave av Bibelen i 1763. Hans skrifttyper ble meget beundret av Benjamin Franklin, selv en trykker og medlem av Royal Society of Arts, og han tok bøkenes formgivning med seg til det nyopprettede USA hvor de ble tilpasset for flere av de statlige utgivelsene. Baskervilles utgivelser ble kritisert av sjalu konkurrenter og hans formgivning falt snart ut av moten. Men siden 1920-tallet har mange av hans skrifttyper ble gjenutgitt av skriftstøperier som Linotype, Monotype og andre. Fornyelser av hans formgivning, særlig skrifttypen som bærer hans navn, Baskerville. Det amerikanske skriftselskapet Emigre utga i 1996 en populær fornyelse av hans skrift, kalt for Mrs Eaves, oppkalt etter John Baskervilles hustru, Sarah Eaves. Baskervilles mest kjente skrifttype Baskerville representerer høydepunktet i skriftutviklingen, særlig overgangstypene og broen mellom de skrifttypene som kalles «gammel stil» og moderne stil.[7]

Baskerville var også ansvarlig for betydelige innovasjoner innenfor trykking, papir og produksjon av trykksverte. Han utviklet en teknikk som framskaffet et glattere, hvitere papir som lot hans sterke, svarte skrift komme til sin rett. Han var også en foregangsmann i en fullstendig ny form for typografi med bredere marger og bevisst bruk av linjeavstand.[8]

Som ateist ble Baskerville etter eget ønske gravlagt i ikke vigslet jord i hagen av sitt hus på eiendommen Easy Hill. Da det senere ble bygget en kanal gjennom hans landområde, ble hans legeme plassert i et lagerhus i flere år, før det i all hemmelighet ble plassert i en krypt i sognekirken Christ Church i Birmingham. Kirken ble revet i 1899, og hans levninger sammen med de øvrige i krypten ble lagt ned i katakombene i gravlunden Warstone Lane. Den senere store bygningen som bærer hans navn, Baskerville House, ble bygget på eiendommen Easy Hill.

Minnesmerker rediger

 
«Industri og geni», 1990, av David Patten, skulptur i Centenary Square.

En skulptur i portlandstein som minnes skrifttypen Baskerville, kalt for «Industri og geni», står til hans ære foran Baskerville House i Centenary Square i Birmingham. Den er gjort av en lokal kunstner, David Patten.[9]

Forfatteren Arthur Conan Doyle, som i sin tid bodde i Birmingham, kan ha lånt Baskervilles etternavn for en av sine Sherlock Holmes-fortellinger, Hunden fra Baskerville – og som igjen ble lånt av Umberto Eco for figuren William av Baskerville i hans bestselgende roman Rosens navn.

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/John-Baskerville, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 29. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 155006, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Baskerville, John (DNB00)[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Lyons, Martyn. (2011): Books: A living history. Los Angeles, CA: Getty Publications. s. 111
  7. ^ Meggs, Philip B., Purvis, Alston W. (2006): «Graphic Design and the Industrial Revolution» i: History of Graphic Design. Hoboken, N.J: Wiley, s. 122.
  8. ^ Sutton, James; Sutton, Alan (1988): An Atlas of Typeforms. Wordsworth Editions. ISBN 1-85326-911-5. s. 59
  9. ^ «Industry and Genius» Arkivert 29. august 2008 hos Wayback Machine.

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger