Vitenskapsåret 1706

	Vitenskapsåret 1706
	1704 \| 1705 \| 1706 \| 1707 \| 1708
	Humaniora og kultur; Arkeologi \| Arkitektur \| Filosofi \| Kunst \| Litteratur \| Lyrikk \| Musikk \| Religion \| Teater \|
	Samfunnsvitenskap; og samfunn; Avis \| Konflikt \| Politikk \| Sport \|
	Teknologi og vitenskap; Vitenskap
	Andre årsmaler
	Land; Danmark \| Frankrike \| India \| Korea \| Norge \| Sverige
	Ledere; Statsledere

Vitenskapsåret 1706 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1706.

Matematikk

William Jones får publisert læreboken «Synopsis Palmariorum Matheseos or, A New Introduction to the Mathematics: Containing the Principles of Arithmetic & Geometry Demonstrated In a Short and Easie Method ... Designed for the Benefit, and adapted to the Capacities of Beginners» (Synopsis matematikk kapittel tyve, en ny introduksjon til matematikk: Med prinsippene for aritmetikk og geometri vist på en kort og enkelt måte ... tilpasset begynneres evne), med
- forslag om at den greske bokstaven π skal betegne forholdet mellom sirkelens omkrets og diameter.
- henvisning til John Machins beregning av π med 100 desimaler, ved hjelp av en ny raskt konvergerende arcus-tangens-serie.

Giovanni Battista Morgagni får publisert «Adversaria anatomica»^[1], den første i en serie studier av menneskets anatomi.

Francis Hauksbee rapporterer til Royal Society at et glassrør som tiltrekker messingbiter etter gnidning ikke lengre tiltrekker messingen etter kontakt med den.

Måned	Dag	Navn	Nasjonalitet	Yrke	Alder	Dødsår	Ref.
		John Belchier	britisk	kirurg og forsker	ca. 79	1785	^[2]

17. januar – Benjamin Franklin (død 1790), amerikansk vitenskapsmann, politiker og oppfinner.
28. januar – John Baskerville (død 1775), engelsk trykker og oppfinner.
12. mai – François Boissier de Sauvages de Lacroix (død 1767), fransk lege og botaniker.
10. juni – John Dollond (død 1761), engelsk optiker.
17. desember – Émilie du Châtelet (død 1749), fransk fysiker.

Autoritetsdata