Antikjønnbevegelsen

Antikjønnbevegelsen (engelsk: anti-gender movement) er en løs bevegelse som bekjemper det den kaller «kjønnsideologien» og som ofte omtaler seg selv som «kjønnskritisk».[1] Den har røtter i høyreradikale og kristenkonservative miljøer, blant annet i Øst-Europa og USA, og overlapper med anti-homofili-strømninger. Bevegelsen bruker ofte fargen rosa under demonstrasjoner som symbol på det de er mot, som de omtaler som «homolobbyen» og «translobbyen». Antikjønnbevegelsens sentrale konsepter og terminologi har fra 2016 i økende grad også fått oppslutning blant transekskluderende radikalfeminister, som i utgangspunktet har tilhørighet på den radikale venstresiden.[1] Bevegelsen har blitt omtalt som et eksempel på at ytre høyre og deler av ytre venstre finner sammen i felles motstand mot LHBT-rettigheter.[2][3] Forskere har omtalt bevegelsens forestilling om en «kjønnsideologi» som en moralsk panikk eller konspirasjonsteori.[4][5][6]

Demonstrasjon mot «kjønn» og «kjønnsideologien» i Polen. Antikjønnbevegelsen bruker ofte fargen rosa som symbol på det de er mot, særlig det de kaller «homolobbyen» og «translobbyen»

Pearce og medforfattere skriver at «forestillingen om 'kjønnsideologien' har røtter i antifeministisk og anti-trans-diskurser blant høyreorienterte kristne (...) i det siste tiåret har konseptet i økende grad fått aksept blant høyreekstreme organisasjoner og politikere i amerikanske, europeiske og afrikanske stater. De fremstiller likestilling, seksuell frigjøring og LGBTQ+-rettigheter som et angrep på tradisjonelle verdier fra 'globale eliter' som multinasjonale selskaper og internasjonale organisasjoner som FN (...) Mallory Moore (2019) viste hvordan ideen om 'kjønnsideologien' først dukket opp i en 'kjønnskritisk' kontekst (...) på et transekskluderende radikalfeministisk nettsted i 2016 (...) fra det tidspunktet har konseptet fått økt utbredelse i transekskluderende radikalfeministisk diskurs».[1]

ReferanserRediger

  1. ^ a b c Pearce, Ruth; Erikainen, Sonja; Vincent, Ben (2020). «TERF wars: An introduction». Soc. Rev. doi:10.1177/0038026120934713. 
  2. ^ Burns, Katelyn (5. september 2019). «The rise of anti-trans "radical" feminists, explained». Vox (engelsk). Besøkt 8. mars 2021. 
  3. ^ Radical Feminists and Conservative Christians Team Up Against Transgender People
  4. ^ Marchlewska, Marta; Cichocka, Aleksandra; Łozowski, Filip; Górska, Paulina; Winiewski, Mikołaj (2019). "In search of an imaginary enemy: Catholic collective narcissism and the endorsement of gender conspiracy beliefs". The Journal of Social Psychology. 159 (6): 766–779. doi:10.1080/00224545.2019.1586637.
  5. ^ Sternisko, Anni; Cichocka, Aleksandra; Van Bavel, Jay J (2020). «The dark side of social movements: social identity, non-conformity, and the lure of conspiracy theories». Current Opinion in Psychology. 35: 1–6. doi:10.1016/j.copsyc.2020.02.007. 
  6. ^ Żuk, Piotr; Żuk, Paweł (2019). "'Murderers of the unborn' and 'sexual degenerates': analysis of the 'anti-gender' discourse of the Catholic Church and the nationalist right in Poland". Critical Discourse Studies: 1–23. doi:10.1080/17405904.2019.1676808.