Anthony Munday

Anthony Munday (eller Monday) (født 1560?, død 10. august 1633) var en engelsk dramatiker og forfatter av mindre tekster. Hovedinteressen for Munday for dagens lesere er knyttet til hans samarbeid med William Shakespeare og andre skribenter i skuespillet Sir Thomas More, og hans skrifter om Robin Hood.

Anthony Munday
Født		1560? London
Død		10. august 1633 London
Beskjeftigelse		Forfatter
Nasjonalitet		Engelsk
Anthony Munday på Commons

Biografi

Munday var i sin tid antatt å ha vært født i 1553 ettersom monumentet over ham i kirken St Stephen Coleman Street (kirken ble ødelagt i bombingen i 1940 og aldri oppbygd) hevdet at på den tiden da han døde var han åtti år gammel. Inskripsjonen nevner også at han var en «borger og kleshandler». I 1589 levde han i London og daterte sin oversettelse av The History of Palmendos «fra min hus i Cripplegate». At han fortsatte sin forretning som kleshandler, eller hadde en tilknytning til den handelen så sent som 1613 kan bli trukket fra det følgende avsnittet ved avslutningen av The Triumphs of Truth (Sannhetens triumfer), bykomedien av dette året, av Thomas Middleton: «Fyrverkeriet var blitt gjort av maister Humphrey Nichols, en mann som framragende i sin kunst; og hele arbeidet og verket til Triumph, med all sin skikkelige skjønnheter i håndverket, mest listig og korrekt utført av John Grinkin; og de som møblerte med kledninger og portnere av Anthony Munday, herremann.» Benevnelsen som «herremann» ble sannsynligvis gitt til ham i egenskap av at han var ordets mann, en skribent.

Tidligste år

Munday hadde antagelig allerede framstått på scenen som skuespiller da han i 1676 var bundet i en lærlingskontrakt i åtte år til John Allde, papirhandleren, en lærlingtid han snart ble løslatt fra. Ved 1578 var han i Roma. I begynnelsen av hans English Romayne Lyfe (1582) hevdet han at han dro utenlands kun for å se fremmede land og lære andre språk; men han kan ha vært en spion som ble sendt ut for å rapportere om det engelske jesuittskolen i Roma, eller en journalist som forsøkte å skaffe seg litterær kapital ut av mønster til de engelske katolikker som bodde i Frankrike og Italia.

Han forteller at han selv og hans følge, Thomas Nowell, ble ranet og fratatt alt de eide på vegen fra Boulogne til Amiens, hvor de fikk hjelp av en engelsk prest som betrodde dem med brev som skulle leveres i Reims. Disse overga de til den engelske ambassadøren i Paris. Ved å utgi seg som sønnen til en velkjent katolikk i England fikk Munday anbefalinger som sikret at han fikk adgang ved det engelske lærestedet i Roma. Han ble tatt meget godt imot av rektor, en doktor Morris, på grunn av den han utga seg som. Munday har gitt en detaljert redegjørelse for rutinene av stedet, striden mellom de engelske og de walisiske studentene, av Romas karneval, og endelig av Rikard Atkins’ martyrdom i 1581, det siste skrev han om i året etter. Etter at han dro tilbake til England og kan ha blitt skuespiller igjen i selskapet til jarlen av Oxford en gang etter 1581.

Årene som dramatiker

Hans politiske tjenester mot katolikkene ble belønnet i 1582 med posisjonen som budbringer til Hennes majestets kammer, og fra denne tiden synes det som om han hadde oppgitt å være skuespiller. I årene 1598–1599, da han reiste sammen med jarlen av Pembrokes menn til Nederlandene var det i egenskap av skuespillforfatter for å omskrive gamle stykker. Han henga seg til skriving for bokselgere og for teatrene, satte samme religiøse verker, oversatte Amadis de Gaule og andre franske romanser, og satte tekst til populære melodier. Han var den fremste skuespillerforfatter («chief pageant-writer») for London fra 1605. Hvilken dato han fikk tittelen «poet to the city», «byens poet», er ikke kjent; han hadde opplagt tidligere vært ansatt i en tilsvarende posisjon ettersom Ben Jonson introduserte ham i den egenskap i The Case is Altered, som ble skrevet i 1598 eller 1599. Jonson gjorde narr av ham som Don Antonio Balladino, og Middleton nevner ham i sitt Triumphs of Truth.

Hans verker

Flere drama av Munday ble senere feilaktig/falskt publisert som verker av Shakespeare.

Munday var en meget produktiv forfatter i både poesi som prosa, både originalt som oversetter, og er unektelig blant de anerkjente blant Shakespeares forgjengere i dramatisk komposisjon. Et av hans tidligste verker var The Mirror of Mutability (Foranderlighetens speil, 1579) da han var 26 år: han dedikerte stykket til sin langvarige patron jarlen av Oxford, og tilhørte kanskje deretter til selskapet av adelsmenn som han hadde knyttet seg til etter Italia. Council Registers viser at Oxford hadde et selskap med skuespillere under sin beskyttelse i 1575 kjent som «Oxford's Men». Mundays Banquet of Dainty Conceits (Festmåltid for de lekre forfengelige) ble trykket 1588.

Bortimot all eksisterende informasjon om Anthony Mundays dramatiske verker er avledet fra Philip Henslowes papirer. Det er usikkert når han faktisk begynte å skrive drama, den tidligste dato i disse manuskripter som er knyttet til hans navn er desember 1597, men han var kanskje et medlem av Oxfords selskap allerede før han reiste utenlands, og da han med sikkerhet var i Roma før 1578 er det sannsynlig at han var meget tidlig forfatter av teateroppsetninger. I gamle kataloger og i Gerard Langbaines Momus Triumphans, 1688, er et stykke kalt Fidele and Fortunatus nevnt, og et slikt skuespill ble innskrevet i Stationers' Hall den 12. november 1584. Det er liten tvil om at dette er den samme produksjonen, hvor to kopier har blitt avdekket med paginatittel Two Italian Gentlemen, noe som var den andre tittelen til Fidele and Fortunatus i registeret. Begge kopier er uten tittelsider, men en av dem har en dedikasjon signert «A. M.», noe som gjør det mulig å trekke konklusjonen med rimelig sikkerhet at Anthony Munday var forfatteren eller oversetteren av det, og at det ble trykket på omtrent samme tid som det ble innført i registerets bøker. Det er opplagt at det stykket som nå er opptrykket fra den første kjente utgaven i 1601 ble skrevet betydelig tid før 1597–1598, det året da det først ble nevnt i redegjørelsene til eieren av teateret The Rose.

Fortellingen er behandlet med enkelhet som grenser mot plumphet, og de historiske fakta er forvrengt slik som det passet forfatterens hensikt. Sammenlignet med at det er samtidig med og gikk forut produksjonene av samme klasse av William Shakespeare er det en historisk levning a stor interesse, og bortimot alle skogrike delene av stykkene, hvor Robin Hood og hans «muntre menn» er beskjeftiget, er ikke fremstilt på særlig praktfullt vis. Noen av de seriøse scenene er også meget godt skrevet, og blankversene, blandet med rim, noe som var vanlig i de første elisabethanske drama, står ikke disharmonisk fram.

Katalog av skuespill

Den følgende listen over skuespill som Munday skrev, enten alene eller i samarbeid med andre, er avledet fra materiale gitt av Edmond Malone.

• Fedele and Fortuna eller Fedele and Fortunio, av Anthony Munday. ca. 1584.
• Mother Redcap, by Anthony Munday and Michael Drayton. Desember 1597. Ikke trykket og derfor ikke bevart for ettertiden.
• The Downfall and The Death of Robert Earl of Huntington, av Anthony Munday. February 1597-8. Trykket i 1601.
• The Downfall and The Death of Robert Earl of Huntington, av Anthony Munday og Henry Chettle. Februar 1597-8. Trykket i 1601.
• The Funeral of Richard Cordelion, av Robert Wilson, Henry Chettle, Anthony Munday, og Michael Drayton. Mai 1598. Ikke trykket.
• Valentine and Orson, av Richard Hathwaye og Anthony Munday. Juli 1598. Ikke trykket.
• Chance Medley, av Robert Wilson, Anthony Munday, Michael Drayton, og Thomas Dekker. August 1598. Ikke trykket..
• Owen Tudor, av Michael Drayton, Richard Hathwaye, Anthony Munday, og Robert Wilson. Januar 1599-1600. Ikke trykket.
• Fair Constance of Rome, av Anthony Munday, Richard Hathwaye, Michael Drayton, og Thomas Dekker. Juni 1600. Ikke trykket.
• Fair Constance of Rome, Part II., av de samme forfatterne. Juni 1600. Ikke trykket.
• The Rising of Cardinal Wolsey, [154] av Anthony Munday, Michael Drayton, Henry Chettle, og Wentworth Smith. November 12, 1601. Ikke trykket.
• Two Harpies, av Thomas Dekker, Michael Drayton, Thomas Middleton, John Webster, and Anthony Munday. May 1602. Ikke trykket.
• The Widow's Charm, av Anthony Munday. Juli 1602. Trykket i 1607, som Malone bant sammen, under tittelen The Puritan or Widow of Watling Street, og tilskrevet Shakespeare.
• The Set at Tennis, av Anthony Munday. December 1602. Ikke trykket.
• The first part of the Life of Sir John Oldcastle, av Anthony Munday, Michael Drayton, Robert Wilson, og Richard Hathwaye; trykket anonymt i 1600 (Q1), og på nytt i 1619 (Q2) under navnet til William Shakespeare.

Oversettelser

• Palmerin D'Oliva (1588)
• Francisco de Morais's The honorable, pleasant and rare conceited historie of Palmendos (1589)
• Etienne de Maisonneuf's Gerileon of England (1592)
• The anonymous Primaleon of Greece (fra 1594)
• Amadis de Gaul (fra 1596)
• Palmerin of England (fra 1596)

Samtidig mottakelse

Den tidligste lovprisning av Munday finnes i William Webbes Discourse of English Poetrie, 1586, hvor hans Sweete Sobs of Sheepheardes and Nymphes er særlig utpekt som en «very rare poetrie». Francis Meres, i 1598 («Palladis Tamia», fo. 283, b.), har en fortegnelse av mange av de beste dramatiske poetene i sin samtid, inkludert Shakespeare, Heywood, Chapman, Porter, Lodge, etc., og roser Anthony Munday for å være «our best plotter», den som hadde best handlingsgang i stykkene.

Referanser

• Denne artikkelen inneholder materiale fra Encyclopædia Britannica Eleventh Edition, en publikasjon som nå er offentlig eiendom.

Litteratur

• Hill, Tracey (2004): Anthony Munday and Civic Culture, Manchester: Manchester University Press

Eksterne lenker

(en) Munday, Anthony (DNB00) – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden

• Anthony Munday (1560?-1633) at Luminarium
• Wikisource: «Munday, Anthony». Encyclopædia Britannica (11. utg.). 1911.