Philip Henslowe
Philip Henslowe (født ca. 1550, død 6. januar 1616) var en elisabethansk teaterentreprenør og impresario.[4] Han huskes i dag hovedsakelig for sin Diary, Dagbok, en hovedkilde for informasjon om teaterverden i renessansens England.
Philip Henslowe | |||
---|---|---|---|
Født | ca. 1550[1][2] Lindfield | ||
Død | 6. jan. 1616[3][1] London | ||
Beskjeftigelse | Impresario, dagbokskriver, forretningsdrivende, teatersjef | ||
Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
Gravlagt | Southwark-katedralen |
Biografi
redigerHenslowe ble født i Lindfield i Sussex i en familie med røtter i Devon. Hans far Edmund Henslowe ble i 1539 utpekt som Master of the Game, tilsvarende norsk tittel er tilnærmet jaktmester, for skogen Ashdown Forest i Sussex. Han holdt posisjonen fram til sin død i 1562. Før farens død ble hans søster giftet bort til Ralf Hogge, en jernmester som hadde klatret fra enkle kår til å styre sine egne bruk, og blant annet produserte kanoner for monarken. Henslowe opprettholdt forbindelsene med Sussex hele livet ved sine forretningsinteresser og sin familie hvor de fleste bodde her.
Ved 1570-tallet flyttet Henslowe til London hvor han ble medlem av Dyers' Company, et selskap som drev bleking av tøy. Han er nedtegnet som assistent til Henry Woodward, kjent for å være bailiff, fogd, for vicomte Montague, eieren av Cowdray Park og Battle Abbey i Sussex. Henslowe giftet seg med Woodwards enke, Agnes, og fra 1577 levde han i Southwark, rett mot fengslet Clink. Hans eldre bror Edmund, en handelsmann, eide også eiendom i Southwark. Det var en tid antatt at hans hustrus arv ga Henslowe hans begynnelse i forretningslivet, men det er ikke avdekket bevis som støtter denne antagelsen.
Hans suksess i forretninger synes å ha gitt ham en del sosial anerkjennelse; tidlig på 1600-tallet var han medlem av sognestyret, kirkeverge og oppsynsmann over de fattige i St Saviour’s krets i Southwark; under kong Jakob I hadde han posisjoner ved den kongelige husholdning, under Elisabeth I av England som Groom of the Chamber, deretter som Gentleman Sewer of the Chamber. Han fungerte også som en innsamler av pengehjelp til lekmenn.
Henslowe døde i 1616, fortsatt aktiv involvert i teaterlivet. Det samme året døde også William Shakespeare.
Forretningsinteresser
redigerHenslowe utviklet omfattende forretningsinteresser, inkludert bleking, produksjon av stivelse, pantelåner, pengelån, og handel i geiteskinn. Han eide eiendom i East Grinstead og Buxted, Sussex, hvor hans svoger Ralf Hogge levde. Mellom 1576 og 1586 var han involvert i handel med tømmer fra skogen Ashdown Forest. Imidlertid var han viktigste aktivitet som vert i Southwark. En av hans forfattere, Henry Chettle, beskrev ham som hensynsløs streng med sine fattige leietakere, selv om Henslowe hadde gitt mange lån til Chettle og de synes å ha vært på vennlig ord med hverandre
Teaterinteresser
redigerI 1584 kjøpte Henslowe en eiendom kjent som The Little Rose i Southwark som inneholdt rosehager og ganske sikkert også et horehus. I 1587 bygde Henslowe og John Cholmley The Rose, det tredje av de store, permanente teaterhusene i London, og det første i Bankside. Fra 1591 ble Henslowe partner med teatergruppen Admiral's Men etter at selskapet hadde delt seg mellom The Theatres James Burbage over delingen av inngangspenger. Edward Alleyn, Admiral's Mens ledende skuespiller, giftet seg med Henslowes stedatter Joan i 1592, og Alleyn ble også en forretningspartner med Henslowe.
I 1598 reiste Burbages selskap (på den kalt for Lord Chamberlain's Men) det nye teaterhuset Globe Theatre i Bankside; Henslowe flyttet Admiral's Men til det nordvestlige hjørnet av byen, og inn i et sted som han hadde finansiert, Fortune Theatre. John Taylor, «vannpoeten», sendte klage til kongen på vegne av Watermen’s Company, for det antatte tap av forretning med å transportere teatergjester over elven Thames.
Henslowe hadde også interesser i teaterhusene Newington Butts Theatre og The Swan.
Forestillinger med dyr
redigerHenslowe og Alleyn drev også Paris Garden, et sted med blodige dyrekamper. Tidlig i Jakob Is regime kjøpte det kontoret Keeper of the Royal Game, bestående av okser, bjørner og mastiffer. I 1614 bygde han sammen med Jacob Meade teaterhuset Hope Theatre i Bankside; designet med en bevegelig scene for både skuespill og dyrekamper. Det var det siste av de store teater uten tak som ble bygget før 1642. Dyreforestillingene endte opp som de dominerende forestillingene her. Innledning til Ben Jonsons Bartholomew Fair, framført ved Hope i 1614, klagde på at teateret var «like skittent som Smithfield, og like stinkende for hver smitt og smule». Teateret hadde ikke en fast leietaker for teaterforestillinger etter 1617. Etter hans død testamenterte han sin andel til Alleyn.
Henslowes dagbok
redigerHenslowes dagbok er en verdifull kilde for informasjon om teaterhistorien for perioden. Det er en samling av minner og notater som nedtegner utbetalinger til forfattere, inntekter i teatrene, og liste over penger som ble lånt ut. Også av interesse er nedtegnelser av kjøp av kostbare kostymer og rekvisita for scenen, som dragen i Christopher Marlowes Doktor Faustus, noe som har gitt innsyn i framføringen av skuespill på elisabethanske teatre.
Dagboken er skrevet på baksiden av en bok med nedtegnelser til hans svoger Ralf Hogges jernverk, oppbevart av hans bror John Henslowe for perioden 1576-1581. Hogge var dronningens kanonprodusent, og produserte både kanoner av jern og kanonkuler for Royal Armouries, det kongelige våpenarsenalet, ved Tower of London. John Henslowe synes å ha fungert som hans agent, og Philip å ha klokelig gjenbrukt Hogges gamle regnskapsbok. Disse nedtegnelsene har også historisk verdi for informasjon om den tidlige jernindustrien.
Henslowe nedtegnet utbetalinger til 27 elisabethanske dramatikere. Med ulikt mellomrom bestilte han, kjøpte og produserte skuespill av, eller ga lån til Ben Jonson, Christopher Marlowe, Thomas Middleton, Robert Greene, Henry Chettle, George Chapman, Thomas Dekker, John Webster, Anthony Munday, Henry Porter, John Day, John Marston og Michael Drayton. Dagboken viser de varierende partnerskapet mellom forfatterne i en tid hvor mange skuespill var samarbeid. Det viser også at Henslowe var en forsiktig forretningsmann, sikret seg i form av rettighetene til forfatternes verker og holdt deres manuskripter mens han knyttet dem til seg med lån og forskudd. Om et skuespill var vellykket kunne Henslowe bestille en oppfølger.
Skuespill av William Shakespeare som Hamlet, Henrik VI, Del 1, Henrik V, Troll kan temmes og Titus Andronicus er nevnt i dagboken. Imidlertid er det ingen steder hvor navnet William Shakespeare blir nevnt (til tross for senere forsøk på falskneri av John Payne Collier).
Dagbokens historie
redigerPapirene kom første gang i akademisk oppmerksomhet i 1780 da Edmond Malone fikk dem lånt fra biblioteket i Dulwich; papirene ble feilplassert og ble ikke gjenfunnet før 1790. Malone gjorde avskrift av de delene som han anså som relevant for hans variorum-utgave av Shakespeares verker; originalen ble levert tilbake til Dulwich etter hans død (og hans avskrift ble gitt til biblioteket en gang rundt 1900). Den neste forskeren som undersøkte manuskriptet var John Payne Collier som la inn forfalskninger som støttet hans egen private teori om Shakespeare.
Referanser
rediger- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 120509458, besøkt 15. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ European Theatre Architecture, EUTA person ID 1041, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Philip-Henslowe, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ I sin levetid, «Henslowe ble stavet 'Henslowe' eller 'Hinshley' (og varianter av dette) med ingen åpenbar rim eller grunn. I et enkelt dokument (skjøtet av 1587 for partnerskap med John Cholmley) er navnet stavet 'Hinshley,' 'Henslow,' og 'Hinshleye'; Henslowe selv signerte navnet sitt som 'Henslow,' tidvis som 'Hensley'...» Kathman, David: «The Spelling and Pronunciation of Shakespeare's Name: Pronunciation»
Litteratur
rediger- Bromberg, Murray (1949): «Shylock and Philip Henslowe». Notes and Queries 194, 422-3.
- Cesarano, S. P. (2004): «Philip Henslowe». Dictionary of National Biography. Oxford: Oxford University Press.
- Cerasano, S. P. (1993): «Philip Henslowe, Simon Forman, and the Theatrical Community of the 1590s». Shakespeare Quarterly 44, 145-58.
- Chambers, E. K.: The Elizabethan Stage. Fire bind. Oxford: Clarendon Press, 1923.
- Foakes, R. A., red. (2002): Henslowe's Diary. 2. utg.; Cambridge: Cambridge University Press.
- Gurr, Andrew (1992): The Shakespearean Stage. 1574-1642. 2. utg.; Cambridge: Cambridge University Press.
- Teesdale, Edmund (1984): The Queen’s Gunstonemaker, being an account of Ralph Hogge, Elizabethan Ironmaster & Gunfounder, Lindel Publishing, Seaford.
Eksterne lenker
rediger