Angelo Scola

katolsk kardinal

Angelo Scola (født 7. november 1941 i Malgrate i Italia) er kardinal i Den katolske kirke og tidligere patriark av Venezia og erkebiskop av Milano.

Angelo Scola
Kardinal Woelki Begruessungsempfang Rathaus 2014-09-28 11.jpg
Født7. nov. 1941[1][2]Rediger på Wikidata (79 år)
MalgrateRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Teolog[2], universitetslærer, katolsk prest (1970–)[3]Rediger på Wikidata
Embete Patriarch of Venice (20022011), kardinal (19911995), Metropolitan Archbishop of Milan (20112017), katolsk biskop (1991–), biskop (1991–)Rediger på Wikidata
Utdannet ved Université de Fribourg, Università Cattolica del Sacro CuoreRediger på Wikidata
Nasjonalitet ItaliaRediger på Wikidata
Medlem av Real Academia de Doctores de España, Pontificia Academia Sancti Thomae AquinatisRediger på Wikidata
Utmerkelser Stephanus-prisen, Ambrogino d'oro (2017)[4]Rediger på Wikidata
Signatur
Angelo Scolas signatur
Våpenskjold
Angelo Scolas våpenskjold

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Angelo Scolas far var lastebilsjåføren Carlo Scola,[5] og moren var Regina Colombo. Han var den yngre av deres ro sønner; hans storebror Pietro døde i 1983. Habs videregående utdannelse var ved Manzoni-lyceet i Lecco,[5] der han ble i ungdomsbevegelsen Gioventù Studentesca.

Angelo Scola studerte katolsk teologi og filosofi i Milano og Fribourg (Sveits), og tok doktorgraden i begge fag.

PrestRediger

Han ble presteviet 18. juli 1970 gor bispedømmet Teramo e Atri, og studerte videre i München og Paris, samtidig med at han var virksom i den italienske utgaven av avisen Rivista Internazionale Communio.

Mellom 1979 og 1982 var han vitenskapelig medarbeider ved den teologiske høyskolen i Freiburg, først ved lærestolen for politisk filosofi, senere ved lærestolen for moralteologi. Fra 1982 til 1991 arbeidet Scola som professor for teologisk antropologi ved det pavelige institutt for ekteskaps- og familiestudier og ved Lateranuniversitetet i Roma. Samtidig underviste han i kristologi. Fra 1987 var han sekretær for den syvende verdensbispesynoden.

BiskopRediger

Scola ble bispeviet i 1991 og var i fire år biskop av Grosseto. I 1995 trådte han tilbake som biskop av Grosseto og ble president for det pavelige institutt for ekteskaps- og familiestudier. Fra 2002 til 2011, da han ble erkebiskop av Milano, var han patriark av Venezia.

KardinalRediger

Han ble utnevnt av pave Johannes Paul II til kardinalprest i 2003, med Santi XII Apostoli som tittelkirke. Scola gjaldt som papabile i pavevalget to år etter, da imidlertid kardinal Joseph Ratzinger den 19. april ble valgt (pave Benedikt XVI). Han var enda mer nevnt ved det påfølgende pavevalget, da istedet pave Frans ble valgt.

Den 28. juni 2011 urnevnte pave Benedikt XVI ham til erkebiskop av Milano. Han styrete dette erkebispedømmet til han av pave Frans ble innvilget å tre tilbake av aldersgrunner i 2017.

Angelo Scola ble en viden kjent teolog som forfattet mange bøker om teologi og pedagogikk i emner som for eksempel biomedisinsk etikk, teologisk antropologi, menneskets seksualitet og ektnskap. Hans bøker ble oversatt til en mengde språk. Dertil akrev han mer enn 120 artikler for vitenskaplige tidskrifter. Han grunnla det akademiske institutt Studium Generale Marcianum og tidskriftet Oasis som utkommer på italiensk, engelsk og arabisk.

EpiskopalgenealogiRediger

Hans episkopalgenealogi er:

ReferanserRediger

  1. ^ Munzinger Personen, oppført som Angelo Kardinal Scola, Munzinger IBA 00000028879, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b BeWeB, BeWeb person ID 260, besøkt 13. februar 2021
  3. ^ Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID scola, besøkt 3. februar 2021
  4. ^ www.comune.milano.it, besøkt 12. august 2017
  5. ^ a b «Scholarly Venice cardinal intent on raising church's profile». Catholic News Service (via AmericanCatholic.org). 1. april 2005. 
  6. ^ catholic-hierarchy.org scola, lest 15. januar 2021

Eksterne lenkerRediger


Forgjenger:
 Dionigi Tettamanzi 
Erkebiskop av Milano
Etterfølger:
 Mario Delpini 
Forgjenger:
 Marco Cé 
Patriark av Venezia
Etterfølger:
 Francesco Moraglia