Andrej Gromyko

belarusisk diplomat og politiker

Andrej Andrejevitsj Gromyko (russisk: Андрей Андреевич Громыко, belarusisk: Андрэй Андрэевіч Грамыка, født 5. julijul./ 18. juli 1909greg., død 2. juli 1989) var en sovjetisk politiker og diplomat. Gromyko var Sovjetunionens utenriksminister 1957−1985 og deretter Sovjetunionens president 1985−1988.

Andrej Gromyko
Født5. juli 1909Rediger på Wikidata
Staryja Hramykі (Gomelsky Uyezd, guvernementet Mogiljov, Det russiske keiserdømmet)[1]
Død2. juli 1989[2][3][4][5]Rediger på Wikidata (79 år)
Moskva[6]
BeskjeftigelsePolitiker, diplomat, samfunnsøkonom, selvbiograf Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoktor nauk i økonomi
Utdannet vedBelarus økonomiske statsuniversitet
EktefelleLydia Gromyko
BarnAnatolij Gromyko
Emilia Andreevna Gromyko
PartiSovjetunionens kommunistiske parti (19311989) (avslutningsårsak: død)
NasjonalitetDet russiske keiserdømmet
Sovjetunionen
GravlagtNovodevitsjijkirkegården
Medlem avPolitbyrået i Sovjetunionen
Utmerkelser
32 oppføringer
Sovjetunionens statspris (1984)
Leninordenen (1944)
Ærestegnets orden (1954)
Arbeidets røde fanes orden (1948)
Arbeidets veteran
Medaljen for tappert arbeid under Den store fedrelandskrigen 1941–1945
Leninprisen (1982)
1. klasse av Fedrelandskrigens orden (1985)
Medaljen til minne om 100-årsdagen for Vladimir Iljitsj Lenin
Jubileumsmedaljen i anledning av 30-året for seieren i den store fedrelandskrigen 1941–1945
Jubileumsmedaljen i anledning av 40-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945
Jubileumsmedaljen for 60-året for Sovjetunionens væpnede styrker
Medaljen til minne om Moskvas 800-årsjubileum
Frihetssolens orden
José Marti-ordenen
Klement Gottwald-ordenen (1979)
Folkerepublikken Ungarns flaggs orden
Georgi Dimitrov-ordenen
Leninordenen (1945)
Leninordenen (1959)
Leninordenen (1966)
Leninordenen (1969)
Gullmedaljen «Hammer og sigd» (1969)
Leninordenen (1979)
Gullmedaljen «Hammer og sigd» (1979)
Leninordenen (1984)
Storkors av Solordenen (1970)
Znak "50 let prebyvaniya v KPSS"
Solordenen
Helt av det sosialistiske arbeidet
Republikken Polens fortjenstorden
Den hvite løves orden
Sovjetunionens utenriksminister
15. februar 19572. juli 1985
StatsministerNikolaj Bulganin
Nikita Khrusjtsjov
Aleksej Kosygin
Nikolaj Tikhonov
ForgjengerDmitrij Sjepilov
EtterfølgerEduard Sjevardnadse
Sovjetunionens president
27. juli 19851. oktober 1988
GeneralsekretærMikhail Gorbatsjov
ForgjengerKonstantin Tsjernenko
EtterfølgerMikhail Gorbatsjov
VisepresidentVasilij Kuznetsov
Pjotr Demitsjov

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Andrej Gromyko ble født i en bondefamilie i den belarusiske landsbyen Staryje Gromyki, i nærheten av Gomel. Han studerte jordbruk ved Minsk skole for jordbruksteknikk og tok avgangseksamen i 1936.

Tidlig karriere rediger

 
Gromyko møter president John F. Kennedy i Det hvite hus i 1962

Senere arbeidet han som økonom ved Økonomisk Institutt i Moskva. Gromyko ble ansatt i utenriksdepartementet i 1939 etter Josef Stalins utrenskelser i den delen av departementet som hadde ansvaret for Nord- og Sør-Amerika.

Ambassadør rediger

Han ble snart sendt til USA, hvor han først arbeidet og senere ble utnevnt til ambassadør i den sovjetiske ambassade.

Han spilte en viktig rolle i å koordinere samarbeidet mellom USA og Sovjetunionen under andre verdenskrig, og var en fremtredende skikkelse under hendelser som Jaltakonferansen. Den 10. april 1946 fratrådte han sin stilling i Washington og begynte å arbeide med FN-spørsmål.

I 1946 ble han Sovjetunionens representant i FNs sikkerhetsråd. Han var ambassadør i Storbritannia fra 1952 til 1953.

Utenriksminister rediger

 
Gromyko under KSSE-konferansen i Stockholm i 1984.

Han var deretter Sovjetunionens utenriksminister, og forble det i 28 år. Han ble direkte involvert i Cubakrisen og møtte USAs president John F. Kennedy under krisen. Gromyko hjalp også til med nedrustningsavtaler som ABM-avtalen, SALT-avtalene, INF-avtalen og Start-avtalene. I Bresjnevs regjeringstid deltok han i avspenningspolitikken mellom supermaktene USA og Sovjetunionen, og var aktiv i arbeidet med ikke-angrepspakten mellom Tyskland og Sovjetunionen.

Gromyko trodde alltid på Sovjetunionens status som supermakt, og stod fast på at ingen viktige internasjonale avtaler kunne oppnås uten dens deltagelse.

Senere verv rediger

I 1985 ble Gromyko erstattet av Eduard Sjevardnadse som utenriksminister. Da var han blitt den sovjetiske utenriksminister som hadde bekledt dette embedet lengst. Gromyko ble medlem av Politbyrået i 1973, og ble formann av Det øverste sovjet - og dermed landets (rent seremonielle) statsoverhode - fra 2. juli 1985 til 1. oktober 1988. Hans konservative innstlling førte til at han da ble fortrengt fra embedet.

Han døde i Moskva året etter, den 2. juli 1989.

Gromyko hadde en kone ved navn Ljudmila (død 2004) og en sønn ved navn Anatolij (født 1932).

Referanser rediger

  1. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), bse.sci-lib.com[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118857886, besøkt 15. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Find a Grave, oppført som Andrei Andreyevich Gromyko, Find a Grave-ID 1509, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ filmportal.de, oppført som Andrej Andrejewitsch Gromyko, Filmportal-ID 88258c360e0a48e1831341458346ada1, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Social Networks and Archival Context, oppført som Andrei Gromyko, SNAC Ark-ID w6515bvz, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker rediger

Forgjenger:
 Vasilij Kuznetsov 
Sovjetunionens president
Etterfølger:
 Mikhail Gorbatsjov