Andreas Lachmann

norsk jurist og lagmann på Opplandene

Andreas Lachmann (1685–1752) var en norsk jurist og lagmannOpplandene 1712–1752.

Andreas Lachmann
Født22. nov. 1685[1]Rediger på Wikidata
Strømsø[1]
Død21. okt. 1752[1]Rediger på Wikidata (66 år)
Grefsen[1]
BeskjeftigelseJurist Rediger på Wikidata
Embete
BarnHenrik Lachmann

Han var sønn av toller i Drammen Henrik Lachmann, som var av tysk avstamning. Moren (død 1740) var datter av assessor Anders Simonsen. Lachmann ble i 1715 gift med Christiane Munch (1692–1725), datter av biskop Hans Munch. I 1731 giftet han seg på nytt med Else Huitfeldt, datter av kommandør Ivar Huitfeldt. I det første ekteskapet hadde han sønnen Henrik Lachmann, offiser og amtmann i Smålenene. I det andre ekteskapet hadde han datteren Kirstine Lachmann (død 1757), gift med offiseren Michael Wilhelm Sundt (1729–1759).[2]

Lachmann ble student i 1701 og baccalaureus i 1702. Han studerte deretter rettsvitenskap både i Danmark-Norge og i utlandet.

I februar 1712 fikk han bestalling som viselagmann på Opplandene, med ekspektanse på lagmannsstillingen, altså rett til å etterfølge den daværende lagmannen Peder Blichfeldt. Da denne døde allerede i oktober samme år, ble han lagmann og forble i denne stillingen til sin død.

Lachmann var medlem av overhoffretten fra 1713, hvor han utnevnt til assistentråd i 1717. Han ble kanselliråd i 1719, justisråd i 1733 og etatsråd i 1744. I 1731 ble han medlem av kommunalkommisjonen i Christiania,[3] som virket i flere år og ordnet byens kommunale administrasjon på forskjellige områder.

Presten Otto Holmboe omtaler ham i sine opptegnelser som en «brav og ræsonnabel Mand», og hans begravelse som «den ræsonnableste Begravelse, som her har været». Holmboe fikk 30 riksdaler og kapellanen Johannes Green 15 daler.[4]

Eiendom

rediger

Lachmann kjøpte i 1721 gården Vestre Grefsen i Aker, hvor han døde. Her har åsen Lachmannsfjell[5] og Lachmanns vei navn etter ham. Ved arv og kjøp eide han også hele gården Disen i Aker.[6]

Referanser

rediger
  1. ^ a b c d Dansk biografisk Lexikon, 1. utgave[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Tullin, Christian Braunmann (1972). Christian Braunmann Tullins samtlige skrifter. Gyldendal. s. 266. ISBN 8205009074. 
  3. ^ Daae, Ludvig (1924). Det gamle Christiania. no: Cappelen. s. 74. 
  4. ^ «Stiftsprovst Dr. Theol. Otto Holmboes Dagbogs-Optegnelser 1751–1773», i Historisk Tidsskrift (1880), s. 117.
  5. ^ Til fots i Oslomarka, Drammens Nordmark og Stormarka. Gyldendal. 1964. s. 184. 
  6. ^ Sollied, Henning (1947). Akersgårder. [s.n]. s. 152. 

Litteratur

rediger