Åpne hovedmenyen

André Previn

tysk-amerikansk pianist, komponist og dirigent
André Previn
Andre Previn (on In Tune, BBC Radio, 2012).jpg
André Previn i 2012
FødtAndreas Ludwig Priwin
6. april 1929
Berlin
Død28. februar 2019 (89 år)
Manhattan
Ektefelle Mia Farrow (19701979), Anne-Sophie Mutter (20022006), Dory Previn (19591970), Betty Bennett (19521957), Heather Sneddon (19822002)
Barn Soon-Yi Previn
Utdannet ved Beverly Hills High School
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Dirigent, låtskriver, jazzmusiker, komponist, pianist, filmmusikkomponist
Nasjonalitet Tyskland, USA
Medlem av American Academy of Arts and Sciences
Utmerkelser
15 oppføringer
Kommandørridder av Order of the British Empire (1996), Großes Verdienstkreuz mit Stern des Verdienstordens der Bundesrepublik Deutschland, Grammy Lifetime Achievement Award (2010), Glenn Gould-prisen (2005), Gramophone Award for Lifetime Achievement (2008), Academy Award for Best Original Musical Score (1959), Academy Award for Best Original Musical Score (1960), Academy Award for Best Score, Adaptation or Treatment (1964), Academy Award for Best Score, Adaptation or Treatment (1965), Kennedy Center Honors (1998), Fellow of the American Academy of Arts and Sciences (2012), Grammyprisen for beste instrumentalalbum innen jazz (1962), Grammyprisen for beste instrumentalalbum innen jazz (1961), Grammy Award for Best Sound Track Album or Recording of Original Cast From a Motion Picture or Television (1959), Grammy Award for Best Sound Track Album or Recording of Original Cast From a Motion Picture or Television (1960)
Musikalsk karriere
Sjangerjazz, opera, klassisk
Instrumentpiano
PlateselskapContemporary Records, Deutsche
Nettstedhttp://www.andre-previn.com/
IMDbIMDbRedigere på wikidata

André Previn (født Andreas Ludwig Priwin; 6. april 1929 i Berlin, død 28. februar 2019 i New York[1]) var en amerikansk pianist, komponist og dirigent. Han drev med jazz, filmmusikk og klassisk musikk. Previns foreldre tok med seg sønnen og resten av familien og flyktet fra det nasjonalsosialistiske Tyskland i 1938; først til Paris før de endte opp i USA.[2]

Innhold

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Andreas Ludwig Priwin ble født i en jødisk familie i Berlin.[3][4] Han var sønn av Charlotte (født Epstein) og Jack Previn (Jakob Priwin), som var advokat, dommer og musikklærer.[5] Foreldrene var helt uinteressert i religion.[6]

Han begynte på musikkonservatoriet i Berlin da han var seks år gammel,[1] han behersket piano da han var seks år gammel - en «outstanding» (fremragende) pianist ifølge the Independent.[7]

På grunn av det nasjonalsosialistiske styret i Tyskland flyktet Previn med familien i 1938. Previn selv var usikker på når han var født (trolig 1929 eller 1930), siden fødselsattesten hans gikk tapt da familien flyktet.[8][9] De måtte etterlate alle sin eiendeler i Tyskland. De dro først til Paris, og siden videre til USA.[1] Familien forlot raskt New York (der de hadde tenkt å slå seg ned) til fordel for Hollywood og Los Angeles.[10]

André Previn ble amerikansk statsborger i 1943.[1]

KarriereRediger

Previn begynte i filmbransjen som komponist, dirigent og arrangør for MGM før han var fylt 20 år.[3] Han laget musikk til over 60 filmer og fire ble han tildelt Oscar for i etterkrigsårene: Gigi (1958), Porgy and Bess (1959), Irma la Douce (1963) and My Fair Lady (1964). Han vant også ti Grammy-priser.[11] [12] Han forlot Hollywood tidlig på 1960-tallet og skrev ikke fimmusikk etter det.[9] I 1956 fikk han den første gullplaten innenfor jazz og ble i 1958 utropt til årets jazzmusiker i Down Beat.[13] Han fortsatte å spille jazz etter at han ble dirigent for de ledende symfoniorkestrene. Previn spilte blant annet i en trio som ellers besto av Ray Brown og Mundell Lowe, og sammen spilte de i 1990 inn albumet Uptown.[11] På 1950-tallet spilte han jazz sammen med blant andre Leroy Vinnegar og Shelly Manne.[14]

I 1967 ble Previn dirigent ved Houston Symphony Orchestra. Året etter begynte han også i London Symphony Orchestra.[9] Han var ti år i London og gjorde der mye for å formidle klassisk musikk til allmennheten, inkludert lite kjent verk av Walton, Vaughan Williams, Copland og Prokofjev.[10]1970-tallet ble han også tilknyttet Pittsburgh Symphony Orchestra, Royal Philharmonic Orchestra og Los Angeles Philharmonic Orchestra.[11]

 
André Previn i 1973

I 1995 komponerte han opera av En sporvogn til begjær av Tennessee Williams.[15]

I 2002 ble Previn sjefdirigent for Oslo Filharmoniske Orkester etter at orkesterets dirigent i en årrekke, Mariss Jansons, trakk seg.[13] Fra august 2006 overtok Jukka-Pekka Saraste denne stillingen.[16]

PrivatlivRediger

 
Mia Farrow og Previn på Juiliard i 1969.

Previn var gift fem ganger, først med jazzsangeren Betty Bennett, siste i 2002 med den tyske fiolinisten Anne-Sophie Mutter,[10] ekteskapet endte i skilsmisse i 2006. Ekteskapet med Mutter bragt ham tilbake til fødelandet.[17] Til Mutter komponerte han en fiolinkonsert.[18] Han har tidligere vært gift med blant annet Mia Farrow (deres adoptivdatter Soon-Yi Previn er gift med Woody Allen)[19] og Dory Previn.[9]

UtmerkelserRediger

I 2005 ble han tildelt Glenn Gould-prisen.[20] I 1999 ble han tildelt ærestittelen «Musician of the Year» av tidsskriftet Musical America.[21]

I 1996 ble han Knight of the British Empire, og i 1998 mottok han Kennedy Center Honor for sine prestasjoner og sin livslange innsats innenfor musikk.[22]

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d «André Previn dies at the age of 89». BBC News (engelsk). 28. februar 2019. Besøkt 28. februar 2019. «Playing piano duets with his father, a prosperous lawyer, Andreas Ludwig Priwin began studying at the Berlin Conservatory of Music when he was six. .. The conductor and composer André Previn has died at the age of 89. His manager told the BBC he died at his home in New York on Thursday morning.» 
  2. ^ Barron, James (28. februar 2019). «André Previn, Whose Music Knew No Boundaries, Dies at 89». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 2. mars 2019. 
  3. ^ a b Whitfield, S. J. (2001). In search of American Jewish culture. Brandeis University Press.
  4. ^ The Jewish Contribution to the 20th Century. London: Polo Publisher, 1997.
  5. ^ «Andre Previn Biography (1930-)». Filmreference.com. Besøkt 24. juni 2013. 
  6. ^ Freedland, M. (1991). André Previn. Vintage.
  7. ^ «How we met 56: KIRI TE KANAWA AND ANDRE PREVIN». The Independent (engelsk). 18. oktober 1992. Besøkt 1. mars 2019. «An outstanding pianist from the age of six, he made a jazz album at 16, becoming a serious conductor in his thirties. Previn has been married four times and has nine children.» 
  8. ^ Moss, Stephen (6. juni 2005). «The Monday interview: André Previn». the Guardian. Besøkt 29. november 2015. 
  9. ^ a b c d Moss, Stephen (6. juni 2005). «The Monday interview: André Previn». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 28. februar 2019. «His birth certificate was lost when his family fled Berlin and the Nazis in 1938, heading first for Paris, then the US. He is not sure whether he was born in 1929 or 1930 - most guides offer April 6 1929» 
  10. ^ a b c «Encore, maestro». The Telegraph (engelsk). 10. august 2002. ISSN 0307-1235. Besøkt 1. mars 2019. «It was 72-year-old Previn's fifth wedding, and it took his life full circle. Or at least back to the country he was born in.» 
  11. ^ a b c Hershenson, Roberta (7. juli 1991). «Andre Previn, Joyful About Playing Jazz for the Neighbors». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 1. mars 2019. «After serving at various times over the last 25 years as the music director of the London Symphony Orchestra, the Royal Philharmonic Orchestra of London, the Pittsburgh Symphony Orchestra and the Los Angeles Philharmonic, he says he is enjoying going "where I please and when I please" to make music.» 
  12. ^ Saunders, Tristram Fane (28. februar 2019). «Oscar-winning composer André Previn dies at 89». The Telegraph (engelsk). ISSN 0307-1235. Besøkt 28. februar 2019. 
  13. ^ a b «Jazzmann tar over OFO». NRK. 3. juli 2001. Besøkt 4. november 2018. «I 1956 fikk han den første gullplata i jazzhistorien, og i 1958 ble han valgt til årets jazzmusiker i Down Beat.» 
  14. ^ Gioia, T. (1998). West coast jazz: Modern jazz in California, 1945-1960. University of California Press. ISBN 9780520217294
  15. ^ «Music Review; Pursuing the Soul of 'Streetcar' in Opera». New York Times. 21. september 1998. Besøkt 1. mars 2019. «A dressed-to-the-nines crowd, including some 140 journalists and critics from around the world, seemed to be wondering the same thing on Saturday night at the San Francisco Opera. The new setting of Tennessee Williams's play, with music by Andre Previn and a libretto by Philip Littell, answered a few questions and asked others.» 
  16. ^ «Saraste ny dirigent for Oslo-filharmonien». ballade.no. 26. januar 2005. Besøkt 4. november 2018. 
  17. ^ Christina Petterson (1. mai 2009). «Anne-Sophie Mutter: 'I'm just a working mother'». The Independent. Besøkt 31. oktober 2012. 
  18. ^ «Andre Previn: Striking the right chord». BBC news (engelsk). 9. august 2002. Besøkt 1. mars 2019. «While mere mortals woo their women with champagne or flowers, he composed a violin concerto for her.» 
  19. ^ «Mia Farrow on Woody Allen: "I Just Don’t Care About Him"». The Hollywood Reporter (engelsk). 10. oktober 2018. Besøkt 1. mars 2019. 
  20. ^ «Glenn Gould-prisen 2005 er til tildelt André Previn». ballade.no. 17. februar 2005. Besøkt 4. november 2018. 
  21. ^ «André Previn - Biography». www.deutschegrammophon.com. Besøkt 28. februar 2019. 
  22. ^ «Sir André Previn | American composer and musician». Encyclopedia Britannica (engelsk). Besøkt 28. februar 2019. 

Eksterne lenkerRediger