Andimilos
Andimilos (tidligere Antimelos, gresk: Αντίμηλος) er en gresk øy i Kykladene, 20 km nordvest for Milos. Administrativt er den del av kommunen Milos. Antimilos er en ubebodd øy av trakytt (vulkansk bergart) som er 671 meter høy, ofte kalt for Erimomilos («Ørkenmilos»). Det er en vulkansk øy og krateret er fremdeles tydelig. I antikken omformet innbyggerne på øya krateret til et åpent regnreservoar.
| Andimilos | |||
|---|---|---|---|
| Αντίμηλος | |||
 Andimilos | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Egeerhavet | ||
| Øygruppe | Kykladene | ||
| Areal | 8,801 km² | ||
| Lengde | 4,2 kilometer | ||
| Bredde | 2,9 kilometer | ||
| Høyeste punkt | – (671 moh.) | ||
| Administrasjon | |||
| Land |  Hellas | ||
| Demografi | |||
| Befolkning | Ubebodd | ||
| Posisjon | |||
 Andimilos 36°47′N 24°14′Ø | |||
På øya finnes en sjelden variant av en geit kalt med artsnavnet Capra aegagrus pictus. Den ligner, men er ikke den samme med den kretiske geita kjent som «kri-kri» (Capra aegagrus creticus).
Historie rediger
Etter en tolkning av Homers Odysseen var øya solguden Helios' handling hvor Odyssevs' følgesvenner slaktet de hellige kyrne til solguden.
Tidligere øya var øya også kjent under navnet Efyra (Έφυρα, «vakttårn») eller Efora (Έφορα) ettersom man kunne se langt over havet fra det høyeste punktet på øya.
Et mulig forlik i forhistorisk tid kan antas på grunnlag av påviste rester av murvegger og pilspisser gjort av obsidian. Det er også sannsynlige levninger av en romersk sisterne eller førkristen kilde.
Geografi rediger
Antimilos ligger i den sørlige Egeerhavet ca 12 km nordvest for Milos. Den er 4,2 km lang og 2,9 km bred. Med Methana, Milos, Santorini og Nisyros ligger Andimilos som en bue av øyer i Egeerhavet. Øya består bergskråninger faller bratt mot havet. Øyas kystlinje er steinete, bare på sørkysten er det en grusstrender. Inntil tidlig kvartærperioden var Andimilos en aktiv vulkan.
Natur rediger
Øya har ingen skog eller trær, men en rik vegetasjon bestående av de typiske representanter av buskvekster som maki (macchia) og frygana (garriga) og ulike former for ugress.
Som nevnt er det på Andimilos en særegen variant av ville geiter (Capra aegagrus pictus), og langs den steinete kysten er det en liten koloni av munkeseler. Det finnes også kykladiske slanger (Macrovipera Swiss), en av de mest giftige slanger i Hellas, samt en øgleart som går under artsnavnet Podarcis milensis, også kalt for milos-veggfirfisle.[1] Hvert kommer eleonorafalker, men mer vanlig forekommende arter er hvitøyeand, middelhavsmåke og rødfalk.
Fredning og bevaring av naturen rediger
Andimilos er en del av EU-prosjektet Natura 2000, område GR 4220007, Andimilos (Νήσος Αντίμηλος), samt også prosjektet Viktig fugleområde, Important Bird Area (IBA), GR 152, som utgjør vestlige Milos, Antimilos og Polyegos (Δυτική Μήλος, Αντίμηλος και Πολύαιγος).[2][3]
Referanser rediger
- ^ Tiedemann, Franz & Mayer, Werner (4. februar 1980): Ein Beitrag zur systematischen Stellung der Skiroseidechse. Naturhistorisches Museum Wien, Wien. s.4 (PDF)
- ^ Andimilos, Natura-2000-område 4220007] (gresk)
- ^ BirdLife International: GR 152 Western Milos, Antimilos and Polyegos Islands (engelsk)
Eksterne lenker rediger
- (en) Antimilos – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Offisielt nettsted for kommunen Milos (gresk og engelsk)
