Åpne hovedmenyen
Methana
Methana
LandHellas Hellas
PeriferiAttika
PrefekturAttika
PrefekturområdePireus
Areal50,161 km2 km²
Bef.tetthet33/km2 innb./km²
Høyde over havet18 meter

Methana
37°34′52″N 23°23′27″E

Methana (Gresk: Μέθανα) er en by og en tidligere kommune på Peloponnes, Hellas. Den tidligere kommunen ble slått sammen med nabokommunen Troizinia i 2011 og heter nå Troizinia-Methana[1] Methana har et areal på 50 161 km².[2]

Methana ligger på en vulkansk halvøy, som er forbundet til Peloponnes via en smal landtunge. Administrativt hører byen til Attikaregionen. Byen ligger nord for veien som forbinder resten av Peloponnes og Galatas. Det høyeste punktet er 740 meter (2 428 ft) (Helonafjellet). Methana har et areal på 50 161 km² og en befolkning på 1 657 innbyggere i folke- og boligtellingen 2011. De største bosetningene i tillegg til byen Methana er Vathý (129 innb.), Megalochóri (115), Kounoupítsa (75), Kypséli (47), Ágioi Theódoroi (45), og Dritsaíika (205).

Vulkansk aktivitetRediger

 
Methana Volcano

Halvøya er i sin helhet av vulkansk opprinnelse og inneholder over 30 vulkanutbruddsentre. Det siste vulkanutbruddet fant sted nær dagens Kameni Chora i 230 f.kr., og en undervannsvulkan hadde utbrudd i 1700. Kjente forfattere som Ovid, Strabon og Pausanias rapporterte det siste vulkanutbruddet i Methana. Halvøya ligger lengst nordvest på buen av de egeiske øyene, hvor de aktive vulkanske områdene er Methana, Milos, Santorini og Nisyros. I fremtiden kan Methana (og området saroniabukta) forvente flere vulkanske utbrudd.

 
Methana-halvøya sett fra sjøen
 
Svovelrike bad inne i sjøen

Siden 1991 har halvøya vært undersøkt av forskere ved ETH Zürich både geologisk og kartografisk. Fra dette har et topografisk kart over hele halvøya i målestokk 1:25 000 blitt utarbeidet. Et interaktivt 3D-kart ble laget og er tilgjengelig på nettet.[3] Et rikt fotografisk arkiv med ca. 10 000 lysbilder har også blitt produsert (se lenker nedenfor).

Mye av halvøya består av fjell, busker og gressletter. Fjellkjeden dekker den sentrale delen av halvøya og har en liten åsrygg nord for setet. Det bebygde området ligger ved havet. Utmarksbeitet er i utkanten rundt Methana. En fjellrygg som starter i vest er ca. tre kilometer lang, med en bekk i midten og en klippe i sør.

HistorieRediger

Den tidligste kjente bosettingen (i nærheten av landsbyen Vathy) stammer fra 1500–1300 f.kr. Den første undersøkelsen ble gjennomført av Michael Deffner, som oppdaget en stor trone, samt andre gjenstander. Mange gamle områder ble identifisert gjennom arkeologiske undersøkelser som ble gjennomført på 1980-tallet av Universitetet i Liverpool i samarbeid med den Britiske Skolen i Athen. Akropolis Paliokastro ligger i nærheten av landsbyen Vathy. Festningen er i Kypseli på kysten av Akropolis Oga i Nisaki (Νησάκι, som betyr liten øy). En mykensk bosetning ble gravd ut av Helene Konstolakis-Jiannopoulou i 1990 sammen med kapellet Agios Konstantinos og Elenis. Utvalgte gjenstander kan ses i museene på øya Poros og i Pireus. Dette utgravningsstedet dateres mellom 1500 og 1300 f.kr.

Methana (gresk: τὰ Μέθανα,[4][5] Μεθώνη,[6][7] eller Μεθήνη[8]) lå på territoriet til Troizen. I boken Peloponneserkrigen forteller Thukydid om en athensk ekspedisjonsstyrke under Nikias som etter å ha beseiret Korint (425 f.kr.) bygde en mur tvers over eidet for å avskjære Methana-halvøya fra fastlandet.[9] I den hellenistiske perioden ble halvøya en av de ptolemeiske basene i Egeerhavet, og den ble da omdøpt til Arsinoe. Da Pausanias besøkte i det 2. århundre så han et tempel til Isis, og vedtektene til Hermes og Herakles i agoraen.[4]

Tradisjonelt var befolkningen i Methana arvanitter.[10]

Kjente personer fra MethanaRediger

Se ogsåRediger

  • Liste over bosetninger i Attika

ReferanserRediger

  1. ^ Kallikratis law Greece Ministry of Interior (gresk)
  2. ^ «Population & housing census 2001 (incl. area and average elevation)» (PDF). National Statistical Service of Greece. Arkivert fra originalen (PDF) 21. september 2015. 
  3. ^ 3D-kart
  4. ^ a b Pausanias, Beskrivelse av Hellas, 2.34. (Perseus digital library, besøkt 8. april 2019)
  5. ^ Strabon, Geografika, bok 8, kapitel 6. (Perseus digital library, besøkt 8. april 2019)
  6. ^ Thukydid, Peloponneserkrigen. 4.45 (Perseus digital library, besøkt 8. april 2019)
  7. ^ Diodorus Siculus, Bibliotheca historica. 12.65 (Perseus digital library, besøkt 8. april 2019)
  8. ^ Klaudios Ptolemaios, Geographia 3.16.12
  9. ^ Thukydid, Peloponneserkrigen. 4.45.2 (Perseus digital library, besøkt 8. april 2019)
  10. ^ Sutton, Susan Buck; Adams, Keith W.; Project, Argolid Exploration. Contingent countryside: settlement, economy, and land use in the southern Argolid since 1700. Stanford University Press. s. 349. ISBN 978-0-8047-3315-1. Besøkt 27.10.2010. 

Eksterne lenkerRediger