Anders Huitfeldt til Tronstad og Ulefos
Anders Huitfeldt til Thronstad, Ulefos og Snidstrup (– ca. 1620) var lensherre og stamfar til slekten Huitfeldt i Norge.[4]
| Anders Huitfeldt til Tronstad og Ulefos | |||
|---|---|---|---|
| Død | 1620[1] | ||
| Beskjeftigelse | Lensherre, godseier | ||
| Ektefelle | Margrete Pedersdatter Litle til Thronstad (1582–)[2] | ||
| Far | Claus Ottesen Huitfeldt[3] | ||
| Mor | Dorte Joachimsdatter Beck[3] | ||
| Barn | Jacob Andersen Huitfeldt[3] Hartvig Andersen Huitfeldt Jomfru Dorothea Huitfeldt til Killingstad Ingeborg Huitfeldt | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Huitfeldt var sønn av lensherre Claus Huitfeldt til Krumstrup og Dorte Joachimsdatter Beck. Han ses først i Norge etter 1580, hvor han nevnes blant norske adelsmenn som lovet å hylle hertug Christian (den senere Christian IV. Mens hans eldre brødre tok opphold i Danmark, overtok Anders Huitfeldt farens to gods i Norge; Ulefos i Holden (Holla) og Halsaa i Mandal.[5]
I januar 1582 inngikk han ekteskap i St. Hallvardskirken i Oslo med Margrethe (d. 1602), datter av Ingeborg Nilsdatter Gyldenløve og lensherre Peder Hanssøn Litle. Ekteskapet ble inngått i nærvær av tre riksråder, kansler Niels Kaas, stattholder Ludvig Munk og en mengde representanter for norsk adel.[6] Deretter skrev han seg også til gården Thronstad, som han fikk råderett over gjennom hustruen. Huitfeldt hadde også forskjellige forleninger, deriblant gården Hof på Hurum, hvor han også bodde.[5]
Anders Huitfeldt synes å ha vært en trettekjær mann. Han lå i årelange stridigheter med en nabo om eiendomsgrenser, samt rett til skog og fiske. Han hadde også prosesser mot to av sine søsken, henholdsvis søsteren fru Anne Huitfeldt (gift med Mogens Bille), og broren Otte Huitfeldt til Frøsløfgaard.[6] Han hadde forskjellige gjeldssaker for retten, og til tross for len, gårder og gods i Norge samt også Smidstrup i Skåne, var hans bo nærmest fallitt ved hans død i 1620. Derfor ville heller ikke hans eldste sønn, Hartvig, vedkjenne seg hverken arv eller gjeld, og det oppstod derfor en tvist mellom Hartvig Huitfeldt og hans søsken.[5]
Huitfeldt ble muligens bisatt i Hurum kirke.[6] Han var far til Jacob Huitfeldt (1585–1632), og farfar til Jacobs sønn Tønne Huitfeldt (1625–1677).
Referanser rediger
- ^ Terje Bratberg, «Huitfeldt», utgitt 23. august 2023, besøkt 28. september 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Danmarks Adels Aarbog, bind 1949[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bratberg, Terje (23. august 2023). «Huitfeldt». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 28. september 2023.
- ^ a b c Crevecoeur, E. Briand de (1947). Iver Huitfeldt - hans liv og daad. København: H. Hirschsprungs Forlag. s. 12–13.
- ^ a b c Huitfeldt-Kaas, H. J. (1908). Efterretninger om Familien Huitfeldt (PDF). Kristiania: Det Mallingske Bogtrykkeri. s. 1–16.