Ingeborg Nilsdatter Gyldenløve

norsk adelsdame

Ingeborg Nilsdatter (– død september 1551) var en norsk adelsfrue og godseier.

Ingeborg Nilsdatter Gyldenløve
Død21. aug. 1597[1]Rediger på Wikidata
FossesholmRediger på Wikidata
Gravlagt Haug kirkeRediger på Wikidata
Beskjeftigelse GodseierRediger på Wikidata
Ektefelle Peder Hanssøn Litle[1]Rediger på Wikidata
Far Nils HenrikssonRediger på Wikidata
Mor Inger Ottesdotter RømerRediger på Wikidata
Søsken Lucie Nilsdatter GyldenløveRediger på Wikidata
Barn Hans Pedersen LitleRediger på Wikidata
Våpenskjold
Ingeborg Nilsdatter Gyldenløves våpenskjold
våpen tegnet av Anders Thiset, Danmarks Adels Aarbog, 1895

Hun var datter av riksråd Nils Henriksson Gyldenløve og Inger Ottesdotter Rømer.[2] Omkring 1540 lot hun seg vie til danskfødte Peder Hansen (Litle eller Basse), som gjennom giftemålet kom i tett forbindelse med Norges gamle adel.[3]

I årene etter vielsen bygget han opp en stor godssamling med tyngdepunkt på Eiker, og med Foss som setegård. Etter at han døde i 1555, overtok Ingeborg værgemålet over deres umyndige barn, sønnen Hans og døtrene Lisbet og Margrethe. Som enke satt hun igjen med en anseelig mengde gods, som hun måtte kjempe for å beholde fra anklagende bønder som ønsket at ektemannens kjøp skulle gå tilbake. Hun ble dog sittende med godset,[4] og døde som Gyldenløveslektens siste medlem[5] på Foss i 1597, etter å overlevet sin mann med 46 år.

Både Ingeborg og ektemannen ble bisatt i et gravkammer under gulvet i Haug kirke. Gravstenen lå i kirkegulvet frem til en brann i 1818. [6]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Danmarks Adels Aarbog
  2. ^ Sandberg, Per-Øivind (25. februar 2020). «Peder Hanssøn Litle». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 1. oktober 2020. 
  3. ^ Johnsen, Nils (1914). Eker. [s.n.] s. 132. 
  4. ^ Danielsen, Harald (1998). Ingeborg Huitfeldt. H. Danielsen. s. 26. ISBN 8299480302. 
  5. ^ «461 (Salmonsens konversationsleksikon / Anden Udgave / Bind X: Gradischa—Hasselgren)». runeberg.org (dansk). Besøkt 1. oktober 2020. 
  6. ^ Moseng, Ole Georg (1994). Sigden og sagbladet. Øvre Eiker kommune. s. 194. ISBN 8299316529.