Alfonso Salmeron

Alfonso Salmeron (født 8. september 1515 i Toledo i Spania, død 13. februar 1585 i Napoli i Italia) var humanistisk bibelteolog og en av de første jesuittene.

Alfonso Salmeron
Alfonso Salmeron.jpg
Født8. sep. 1515[1]Rediger på Wikidata
ToledoRediger på Wikidata
Død13. feb. 1585[1][2][3]Rediger på Wikidata (69 år)
Napoli[4]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Teolog, katolsk prestRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i Paris, Sorbonne, Universitetet i Bologna, Universitetet i AlcaláRediger på Wikidata
Nasjonalitet SpaniaRediger på Wikidata

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Alfonso Salmeron studerte litteratur og filosofi ved universitetet i Alcalá, og fortsatte i Paris med filosofi og teologi. Gjennom Diego Laynez ble han kjent med Ignatius av Loyola, og ble en av Loyolas følgessvenner. Det lille fellesskapet forlot Paris den 15. november 1536, og kom til Venezia den 8. januar 1537. I fastetiden dro de til Roma. Der holdt han et foredrag for pave Paul III og fikk hans tillatelse til å ta imot prestevielsen så snart han var gammel nok.

PrestRediger

Salmeron ble presteviet i 1537 og gjorde prestetjeneste i Siena blant barn og fattige. Høsten 1541 sendte Paul III ham og Broët som apostoliske nuntier til Irland. Dit kom de, via Skottland, den 23. februar 1542. Etter en drøy måned dro de via Dieppe til Paris.

I to år underviste Salmeron så i Roma; hans forklaringer av Efeserbrevet tre ganger i uken gjorde stort inntrykk. Senere, etter forkynneroppgaver i Bologna, deltok han sammen med pater Laynez under Tridentinerkonsilet som pave Paul IIIs teologiske eksperter. De hadde stor innflyelse på konsilets håndtering av rettferdiggjørelsesdogmet. Etterpå preket Salmeron i to år i Bologna, Venezia, Padova og Verona.

Den 4. oktober 1549 tok Salmeron doktorgraden i Bologna, og kunne deretter ta imot professorat i Ingolstadt. Der underviste han særlig i Romerbrevet. Men et år senere vendte han tilbake til Verona, der han foreleste over Matteusevangeliet.

I 1551 ble han kalt til Roma av Ignatius for å hjelpe med utviklingen av jesuittordenens konstitusjoner. Så ble han sendt til Napoli for å åpne jesuittenes første kollegium der. Så sendte Ignatius ham tilbake til Tridentinerkonsilet for å bistå pave Julius III. Da konsilet igjen tok pause, returnerte han i oktober 1552 til Napoli.

Pave Paul IV sendte ham til Riksdagen i Augsburg (mai 1555) med nuntien Lippomanus, deretter til Polen og senere (april 1556) til Belgia. Nok en reise til Belgia ble foretatt som rådgiver til kardinal Caraffa (desember 1557).

Lainez utnevnte Salmeron til første ordensprovinsial i Napoli (1558) og vikar-general (1561) da han selv dro til Frankrike. Da Tridentinerkonsilet trådte sammen på nytt i 1562, ble Salmeron og Laynez rådgivere for en tredje pave, Pius IV.

Fra 1564 til 1582 viet Salmeron seg hovedsakelig til undervisning og forfatterskap.

LitteraturRediger

  • Igna Kramp: Der Jesuit Alfonso Salmerón (1515–1585) als humanistischer Theologe. Ähnlichkeiten und Unterschiede zu Erasmus von Rotterdam. I: Theologie und Philosophie, Jg. 90 (2015), S. 504–527.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Spansk biografisk leksikon, oppført som Alfonso Salmerón, Spanish Biographical Dictionary ID 6153/alfonso-salmeron, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Alfonso Salmerón, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0058214[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ dbe.rah.es[Hentet fra Wikidata]