Alexis Pappas

norsk professor og kjemiker
(Omdirigert fra Alexis C. Pappas)

Alexis Constantin Georg Pappas (født 16. oktober 1915 i London død 12. februar 2010 i Oslo) var en norsk kjemiker og professor i kjemi ved Universitetet i Oslo.

Alexis Pappas
Født16. oktober 1915Rediger på Wikidata
Død12. februar 2010[1]Rediger på Wikidata (94 år)
Utdannet ved Universitetet i OsloRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Kjemiker, professorRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Medlem av Det Norske Videnskaps-AkademiRediger på Wikidata
Utmerkelser Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, matematisk-naturvitenskaplig klasse (1980), Norsk Kjemisk Selskaps medalje til minne om Guldberg og Waages massevirkningslov (1983)Rediger på Wikidata

Foreldrene til Pappas var greske, og hans far ble tilbudt jobb for Atlas Remfabrikk. Alexis ble født i eksil i London, ettersom første verdenskrig hindret flyttingen til Norge. Pappas vokste opp i Oslo, og han fullførte Frogner gymnas i 1934. På universitetet studerte det nye fagfeltet polymerkjemi. I 1940 ble han cand.real. på en oppgave om uran, veiledet av Ellen Gleditsch.

Fra 1947 til 1952 var han statsstipendiat med studieopphold ved Institut du Radium og Collège de France i Paris. Deretter arbeidet han med forskning på kjernekjemi ved Massachusetts Institute of Technology i Boston. I 1952 kom han tilbake til Oslo og forsvarte avhandlingen A Radiochemical Study of Fission Yields for dr.philos.-graden i 1954. Her ledet han den nye kjernekjemiske gruppe under Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd. Niels Bohr anbefalte Pappas å delta i det nystartede atomfysiske forskningssenteret CERNs eksperimenter i Uppsala. I 1957 fikk Pappas et gaveprofessorat finansiert av Landsforeningen mot kreft. Det neste tiåret forsket han på opptak av radioaktivt strontium i menneskekroppen. Denne forskningen var svært viktig under den kalde krigens tid, da det var behov for kunnskap om stråleskader i forbindelse med prøvespregninger eller i tilfelle atomkrig. Fra 1962 til han gikk av med pensjon i 1985 var han professor i kjernekjemi ved Universitetet i Oslo.

Priser og utmerkelserRediger

ReferanserRediger

LitteraturRediger