Åpne hovedmenyen
Aleksej Perminow
Født4. oktober 1922
Kirov
Død16. oktober 2018 (96 år)
Oslo
Utdannet ved Universitetet i Oslo
Beskjeftigelse Oversetter, akademiker
Nasjonalitet Norge, Sovjetunionen

Aleksej Demidovitsj Perminow (født 4. oktober 1922 i Kirov, Sovjetunionen, død 15. oktober 2018 i Oslo)[1] var en russiskfødt akademiker og oversetter. Han var lærer ved det norske Forsvarets russiskkurs og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo.

Andre verdenskrigRediger

Perminow kom fra byen Kirov.[2] Han tok videregående utdannelse og var soldat i Den røde armé ved frontlinjen i Polen da Nazi-Tyskland gikk til angrep 22. juni 1941.[3] Den unge artillerisoldatens stilling ble raskt overrent av de bedre utrustede og trente tyske soldatene og Perminow havnet i tysk krigsfangenskap. Han ble holdt i fangeleire i Polen og Tyskland, før han ble sendt til tvangsarbeid i Rovaniemi i Finland. Høsten 1943 ble han overført til Norge og Gardermoen, deretter til Gossen ved Molde sommeren 1944.[2] Han klarte til slutt å rømme.[4]

Perminow ville ikke tilbake til Sovjetunionen, som så svært ublidt på egne som hadde vært krigsfanger. De ble ansett som forrædere.[4] Med lokal hjelp, klarte Perminow å unngå deportasjon til Sovjetunionen etter krigens slutt ved å holde seg skjult til mars 1946.[3][5]

Russisklærer og oversetterRediger

Etter krigen tok han Rektor Sophus Jensens artiums- og realskolekursus i Oslo og gikk i 1952 opp som privatist ved Oslo katedralskole. Perminow ble i 1963 cand. philol. ved Universitetet i Oslo.[6]

I 1954 ble han bedt om å delta i oppstarten av Det militære språkkurs i russisk.[6] Perminow var lærer ved dette kurset til 1967, da han ble universitetslektor ved Slavisk-baltisk institutt ved Universitetet i Oslo.[5] Da han ble pensjonert i 1991, var han førsteamanuensis.[6] Hans innsats er beskrevet som å ha «hatt stor betydning for russiskstudiene i Norge».[7]

Perminow har oversatt bøker til norsk fra russisk. Perminow var den første som oversatte Platonow til norsk.[3] Han har gjendiktet russisk poesi og utgitt antologier med dikt av blant andre Fjodor Abramov og Andrej Voznesenskij. I 2009 ble han som skjønnlitterær oversetter tildelt statens stipend for eldre fortjente kunstnere.[8]

UtmerkelserRediger

Perminow ble i 2014 tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv.[9]

Bibliografi (utvalg)Rediger

  • Halvveis til månen. Nye sovjetrussiske noveller, redigert av Aleksej D. Perminow, Oslo: Cappelen, 1977. Fulltekstutgave fra Nasjonalbiblioteket
  • Tendrjakov, Vladimir: Hittebarnet og andre noveller, utvalg og forord ved Aleksej D. Perminow, Oslo : Aschehoug, 1980. Fulltekstutgave fra Nasjonalbiblioteket
  • Voznesenskij, Andrej: Nostalgi etter nåtid, gjendiktet av Erik Bystad og Aleksej D. Perminow, Oslo: Dreyer, 1988. Fulltekstutgave fra Nasjonalbiblioteket

ReferanserRediger

  1. ^ Skattelister, VG Arkivert 1. januar 2014 hos Wayback Machine.
  2. ^ a b «En krigsfange vender tilbake», Ukeadressa, Adresseavisen, 7. mai 2011, del 4, s. 30–37.
  3. ^ a b c «Nekrolog». Aftenposten. 22. oktober 2018. s. 29. 
  4. ^ a b «Men Aleksej Perminow ville ikke hjem», Radiodokumentaren, NRK.
  5. ^ a b «90», Aftenposten, morgenutgaven 4. oktober 2012, del 2, s. 14.
  6. ^ a b c «Krigsfangen som forble i Norge», Aftenposten, morgenutgaven 4. oktober 1997, s. 11.
  7. ^ Johan Olav Seland:«Væpnet med gloser», Språknytt, nr. 3, 2008.
  8. ^ «Tildeling av statens stipend for eldre fortjente kunstnere», Kultur- og kirkedepartementet, pressemelding, nr. 42/09, 31. mars 2009.
  9. ^ «Tildelinger av ordener og medaljer», Kongehuset.