Aleksandr Rodimtsev

Aleksandr Ilitsj Rodimtsev (russisk: Александр Ильич Родимцев, født 1905, død 13. april 1977) var generaloberst i Den røde hær under andre verdenskrig og ledet 13. gardegeværdivisjon i slaget om Stalingrad, et vendepunkt for de sovjetiske styrkene.

Aleksandr Rodimtsev
Født		8. mars 1905 Sjarlyk
Død		13. apr. 1977 (72 år) Moskva
Beskjeftigelse		Offiser
Embete		Medlem av Sovjetunionens øverste sovjet
Utdannet ved		Militærakademiet ved generalstaben for Russlands væpnede styrker (–1947) M.V. Frunzes millitærakademi (–1939)
Barn		Irina Rodimtseva
Parti		Sovjetunionens kommunistiske parti (1929–)
Nasjonalitet		Sovjetunionen
Gravlagt		Novodevitsjijkirkegården
Utmerkelser		25 oppføringer Medaljen for seier over Tyskland i Den store fedrelandskrigen Røde fane-ordenen (1937) Leninordenen (1937) Helt av Sovjetunionen (1937) Oktoberrevolusjonsordenen (1975) Medal "For the Defence of Kyiv" Jubileumsmedaljen for 20-året for dannelsen av Arbeidernes og bøndenes røde hær 2. klasse av Suvorovordenen (1943) 1. klasse av Bogdan Khmelnytskij-ordenen (1944) Order of Kutuzov, 2nd class (1943) Den røde stjernes orden (1944) Medaljen for forsvaret av Stalingrad Medaljen for frigjøringen av Praha Medaljen for veteraner i Sovjetunionens væpnede styrker Gullstjernen Helt av Sovjetunionen (1945) Gullstjernen (1945) Leninordenen (1965) Leninordenen Røde fane-ordenen (1941) Røde fane-ordenen 2. klasse av Suvorovordenen (1944) Den røde stjernes orden (1944) Medal "For Oder, Nysa and the Baltic" Potsjesna hramota Prezydiji Verkhovnoji Rady URSR (1965)
Signatur
Aleksandr Rodimtsev på Commons

Militær karriere

Rodimtsev meldte seg til Den røde hær og kjempet fra 1936 til 1937 i den spanske borgerkrigen med andre sovjetfrivillige. De kjempet sammen med andre internasjonale styrker for å støtte den lovlig valgte republikanske regjering mot Francisco Franco og fascistene. For sin innsats ble han første gang belønnet med æresbevisningen Sovjetunionens helt.

I 1939 ble han ferdig med sin utdannelse ved Frunze militærakademi, deretter deltok han i 1940 i vinterkrigen mellom Finland og Russland. Sovjet kom seirende, men svekket ut av krigen, og Adolf Hitler besluttet å innlede operasjon Barbarossa; Nazi-Tysklands planlagte invasjon av Sovjetunionen.

Andre verdenskrig

I den første tid av den tyske hærs invasjon kjempet Rodimtsev bl.a. i slaget ved Kiev, og i 1941 fikk han kommandoen over den 13. gardegeværdivisjon i den 62. armé.

Slaget om Stalingrad

General Rodimtsev, med båtlue og sigarett, sammen med soldater under slaget om Stalingrad

Hans taktiske evner og snarrådighet var en vesentlig årsak til at tyske tropper ble forhindret i å etablere et brohode på det strategisk viktige Mamayev Kurgan-høydedraget og Jernbanestasjon nr. 1 – dette på tross av at den 13. gardegeværdivisjon var i mindretall og hadde betydelig dårligere utstyr. Kampene var så blodige, at kun 320 av divisjonens opprinnelige 10 000 menn overlevde slaget, men på grunn av deres innsats kunne et mer stabilt forsvar bygges opp og den sovjetiske 62. armé under ledelse av Vasilij Tsjujkov unngikk et katastrofalt nederlag.

Rodimtsevs mot var vidt anerkjent, og han var sterkt beundret av sine menn. Hans innsats i slaget om Stalingrad ga ham sin andre utmerkelse som Sovjetunionens helt.^{[trenger referanse]}

Øvrig krigsdeltagelse

Etter Stalingrad fikk Rodimtsev kommandoen over det 32. riflekorps, som bl.a. også omfattet den 13. rifledivisjon og deltok i 1943 i slaget ved Kursk, hvor de kjempet mot en SS-panserenhet. Rodimtsevs korps var en del av steppefronten som stod under ledelse av general Ivan Konev. Konev var sammen med Georgij Zjukov en av Sovjetunionens ledende frontgeneraler.

Dessuten deltok Rodimtsev i operasjon Bagration; kodenavnet for den russiske offensiv i 1944 som drev de tyske tropper ut av Belarus og den østlige del av Polen.

Etter andre verdenskrig

Da krigen sluttet ble han utnevnt til nestkommanderende for Det østsibiriske militærdistrikt. Senere var han militærattaché i Albania, før han igjen fikk en stilling som nestkommanderende i Det nordlige militærdistrikt. Rodimtsev døde den 13. april 1977 og er begravet i Moskva.

Utmerkelser

1937 og 1945 ble han tildelt utmerkelsen Sovjetunionens helt, og tre ganger ble han belønnet med Leninordenen. Andre æresbevisninger inkluderer bl.a. Oktoberrevolusjonens orden, Rødbannerordnen (fire ganger), Røde stjernes orden, medalje for forsvaret av Stalingrad. Dessuten fikk han adskillige ordner og utmerkelser fra utenlandske regjeringer og institusjoner.

Kilder

• Beevor, Anthony: Stalingrad, Spartacus Forlag, 2002, ISBN 82-430-0263-4
• Hellbeck, Jochen, Stalingrad : The City That Defeated The Third Reich, Publicaffairs, New York, 2015, ISBN 978-1-61039-718-6