Aleksandr Arkadijevitsj Suvorov
Aleksandr Arkadjevitsj Suvorov (russisk Алекса́ндр Apкaдьевич Суво́ров) (født 1. julijul./ 13. juli 1804greg., død 31. januarjul./ 12. februar 1882greg.) var en russisk adelsmann fra Saaremaa, og sønnesønn av feltmarskalk Aleksandr Vasiljevitsj Suvorov.[1] Suvorov levde mange år i Italia under oppveksten, og studerte i Bern, Paris og Göttingen før han vendte tilbake til Russland og begynte en militær karriere.
| Aleksandr Arkadijevitsj Suvorov | |||
|---|---|---|---|
 A. A. Suvorov portrettert av Franz Krüger | |||
| Født | 5. juli 1804 St. Petersburg | ||
| Død | 31. jan. 1882 (77 år) St. Petersburg | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell, diplomat, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Paris, Sorbonne Georg-August-Universität Göttingen | ||
| Far | Arkadi Suvorov | ||
| Mor | Elena Aleksandrovna Naryshkina | ||
| Barn | Aleksandra Aleksandrovna Suvorova Q117824982 | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet | ||
| Gravlagt | Coastal Monastery of St. Sergius | ||
| Utmerkelser | 28 oppføringer
Ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen (1855)
4. klasse av Sankt Vladimirs orden (1827) 2. klasse av Sankta Annas orden (1828) Andreasordenen (1863) Gullsverd for tapperhet 4. klasse av Sankt Georgsordenen 1. klasse av Sankta Annas orden Den hvite ørns orden 1. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen 3. klasse av Sankt Vladimirs orden 2. klasse av Sankt Vladimirs orden 1. klasse med sverd av Sankt Vladimirs orden 1. klasse av Den røde ørns orden Sankt Georgsordenen Sankt Aleksander Nevskij-ordenen 2. klasse med keiserkrone av Sankta Annas orden Den sorte ørns orden Johanniterorden Den württembergske kroneorden Fredriksorden Sankt Stefans orden Leopoldsordenen (Østerrike) Dannebrogordenen Annunziataordenen Frelserens orden Takovo-ordenen Crucea „Trecerea Dunării” Løvens og solens orden | ||
Som kadett i den keiserlige garde ble han arrestert etter Dekabristopprøret i 1825, men løslatt etter kort tid.[trenger referanse] Han deltok i Den russisk-persiske krig (1826-1828) og Den russisk-tyrkiske krig (1828–1829) før han var med på å slå ned Novemberoppstanden i Polen (1830-1831), der han blant annet utmerket seg under stormingen av Warszawa.[trenger referanse]
Han var generalguvernør for Guvernementet Estland og Guvernementet Livland i årene fra 1848 til 1861, men han bodde sjelden i området.[2] Under Krimkrigen ledet han de russiske styrkene på den baltiske fronten, og ble for dette tildelt Aleksander Nevskij-ordenen i 1855. I 1863 mottok han også Andreasordenen. Fra 1861 var han militær generalguvernør for Guvernementet Sankt Petersburg, til attentatsforsøket på tsar Aleksander II i 1866. I 1881 var det den aldrende Suvorov som informerte folkemengden utenfor Vinterpalasset at tsaren var blitt drept i nok et attentat, denne gang vellykket.
Referanser rediger
- ^ Genealogisches Handbuch der Öselschen Ritterschaft, Görlitz, 1935 s.591 Arkivert 2. februar 2019 hos Wayback Machine.
- ^ A ja O Taskuteatmik Eesti, utgiftt av forlaget Eesti Entsüklopeediakirjastus, Tallinn 2007, side 126-127.