Albert Lebrun

fransk ingeniør og politiker
Albert Lebrun
Albert Lebrun 1932 (2).jpg
Født29. august 1871[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Frankrike Mercy-le-Haut, Meurthe-et-Moselle, Frankrike
Død6. mars 1950[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (78 år)
Frankrike Paris, Frankrike
Gravlagt Mercy-le-HautRediger på Wikidata
Ektefelle Marguerite Lebrun (19021947)Rediger på Wikidata
Utdannet ved École Polytechnique, École des mines de ParisRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, ingeniør, entomologRediger på Wikidata
Parti Alliance démocratiqueRediger på Wikidata
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata
Medlem av Académie des sciences d'outre-merRediger på Wikidata
Utmerkelser
10 oppføringer
Storkors av Æreslegionen, Den hvite ørns orden (1932), Æreslegionens stormester, storkors av Kambodsjas orden, storkors av Annams drageorden, Anjouans stjernes orden, storkors av Ordenen Nichan el Anouar, Serafimerordenen, storkorsridder av Order of the Bath, KristusordenenRediger på Wikidata
Frankrikes 15. president
1932 - 1940
ForgjengerPaul Doumer
EtterfølgerVincent Auriol ingen president fra 1940-1947

Albert Lebrun (født 29. august 1871 i Mercy-la-Haut, død 6. mars 1950 i Paris) var en fransk politiker. Han var Frankrikes president fra 1932 til 1940 og dermed den siste presidenten i den tredje republikk. Han var medlem av partiet Alliance Démocratique (AD). Han ble erstattet av Philippe Pétain da Frankrike inngikk våpenhvile med Tyskland i 1940, men gikk offisielt aldri av.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Lebrun kom fra en bondefamilie. Han utdannet seg til gruveingeniør i Vesoul og Nancy. Han var opprinnelig gruveingeniør og lærer ved École des hautes études commerciales. Han forlot sitt fagfelt da han var 29 år og gikk da inn i politikken.

PolitikerRediger

Han tilhørte i perioden 1900–1920 deputertkammeret, var koloniminister 1911–1912 i Joseph Caillaux' regjering, i Raymond Poincarés regjering 1912–1913, i Gaston Doumergues regjering 1913–1914 samt i Georges Clemenceaus regjering i 1917.

Fra 1918 til 1919 var han minister for de befridde områdene i Clemenceaus regjering.

Han var medlem av senatet 1920–1932, dets visepresident 1926-31 og senatets president 1931–1932.

Etter mordet på Paul Doumer måtte det finnes en ny president. Det ble gjort forsøk på å finne en kandidat som kunne aksepteres av både høyre- og venstresiden. Valget falt på Lebrun, som fikk 633 av 826 avgitte stemmer. Lebrun var ellers en utpreget høyremann som politisk stod Poincaré nær.[5]

PresidentRediger

Han var Frankrikes president og fyrste av Andorra 1932–1940. Han ble erstattet av Philippe Pétain da Frankrike inngikk våpenhvile med Tyskland i 1940, men offisielt gikk han aldri av.[trenger referanse]

Den 9. august 1944, da de allierte gjenopprettet den franske regjering, møtte Lebrun Charles de Gaulle og anerkjente generalens lederskap, og forklarte at han ikke hadde kunnet fratre som president fordi Nasjonalforsamlingen var blitt oppløst etter det franske nederlaget og da hadde han ingen lovlig instans som kunne ta imot hans avskjed.[trenger referanse]

Etter krigen levde Lebrun som pensjonist. Han døde av lungebetennelse i Paris den 6. mars 1950 etter lengre tids sykdom.[6]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Albert Lebrun, biography/Albert-Lebrun
  2. ^ a b 9. okt. 2017, Albert François Labrun, http://sdei.senckenberg.de/biographies/information.php?id=112294
  3. ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb13994781q
  4. ^ a b http://www.senat.fr/senateur-3eme-republique/lebrun_albert0945r3.html
  5. ^ Carlquist, Gunnar, red. (1933). Svensk uppslagsbok. Bd 16. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB. s. 1097. 
  6. ^ «Albert Lebrun Taken by Death». 6. mars 1950. Besøkt 15. mars 2011. 

Eksterne lenkerRediger


Forgjenger:
 Paul Doumer 
Frankrikes president
Etterfølger:
 Vincent Auriol (ingen president i perioden 1940–1947)