Alano
Alano, også kalt alano español og spansk bulldog, er en stor hund av molossertype som stammer fra det nordlige Spania, der hunderasen har sitt navn etter Alani-folket som innvandret til Den iberiske halvøya sammen med Vandalene tidlig i det 5. århundre etter Kristus.
| Alano | |||
|---|---|---|---|
| alano español, spansk bulldog | |||
 | |||
| Hundetype | kveghund, molosser, vakt- og vokterhunder | ||
| Opprinnelse | Spania | ||
| Egenskaper | brukshund, familiehund | ||
| Livsløp | 8-12 | ||
| Størrelse | Stor (35-40 kg) | ||
| Passer for | meget erfarne hundefolk | ||
| Anerkjennelser | |||
| FCI | ikke anerkjent (FCI #) | ||
| AKC | ikke anerkjent | ||
| CKC | ikke anerkjent | ||
| KC | ikke anerkjent | ||
| UKC | ikke anerkjent | ||
| Andre hunderaser | |||
| Alfabetisk raseliste | |||
| Gruppevis raseliste | |||
Opprinnelse og alder rediger
Alano er en hund med mange navn. I hjemlandet er den kanskje best kjent som chato eller chato de presa. Alano har tradisjonelt vært benyttet til jakt på villsvin og som kveghunder, der oppgavene spesielt har vært knyttet til pass av det halvville iberiske røde kveget kalt Monchina.
Kynologer i hjemlandet mener at denne hunden er en etterkommer av Alaunt (kanskje via Alaunt de Boucherie), en nå utdødd molosser som noen mener lignet mye på Kaukasisk ovtcharka. Alaunt ble regnet som Alanernes vokterhund. Typen ble del i tre retninger, der den franske mastiffen Alaunt de Boucherie blir regnet som viktig for utviklingen av franske kamphunder. En annen teori er at alano og bullenbeisser (utdødd på slutten av 1800-tallet) har et felles opphav.
Alano mangler aksept som egen hunderase hos de store internasjonale stambokregisterene, men den ble anerkjent som egen rase av landbruksdepartementet i hjemlandet (Ministerio de Agricultura) og den spanske kennelklubben (Real Sociedad Canina de España) i 2004. Man kan derfor regne med at den kanskje snart vil få internasjonal anerkjennelse.
Noen mener at alano (som er fysisk mindre og stammer fra fastlandet), dogo canario og presa canario er genetiske varianter av samme hund. Alano og presa canario aksepteres som egne hunderaser i hjemlandet, men bare dogo canario (som altså ikke aksepteres av spanske myndigheter, men av stambokregisteret RSCE i hjemlandet) anerkjennes (riktig nok kun provisorisk) av FCI. Presa canario er tatt inn i American Kennel Clubs FSS-program og anerkjennes dessuten av UKC som en egen hunderase.
Utseende, anatomi og fysikk rediger
Alano finnes i to typer, der hodet utgjør den største forskjellen. Den ene typen er mer bulldog-lignende enn den andre, noe som kan være opphavet til benevnelsen perro de toro (altså spansk bulldog). Det er altså snakk om to grunnleggende avlslinjer som kommer til uttrykk gjennom ulikheter i ansiktet. Dette har imidlertid ført til at noen spanske oppdrettere har krysset inn amerikansk bulldog (på grunn av den fysiske likheten med denne rasen) i sine linjer, for å fremme det bulldoglignende uttrykket.
Alano er glatthåret og har dekkhår som er grove, stive og blanke. Pelsen vedlikeholdes enkelt med en gummihanske for pels. I hjemlandet er det vanlig å kupere ørene på denne hunden, men slik kupering er nå forbudt i en rekke land. Hannene blir omkring 58-63 cm i skulderhøyde og tispene cirka 55-60 cm. Vekten ligger omkring 35-40 kg, avhengig av kjønn og type.
Bruksområde rediger
Rasen er en utmerket brukshund med en rekke gode egenskaper, blant annet som vakthund. Den kan dessuten bli en god familiehund for meget erfarne hundefolk.
Lynne og væremåte rediger
Alano er en primitiv hund som er avlet for sine flokkegenskaper. Den passer kun for svært erfarne hundefolk og er typisk svært dominant, men lett kontrollerbar for en tydelig og uomtvistet leder. Den er uredd og svært arbeidsvillig, normalt ikke aggressiv, men svært beskyttende og hengiven overfor medlemmer i flokken (familien). Om den ikke brukes i arbeidssammenheng trenger den mye mosjon daglig for å trives. Rasen er hurtig og meget spenstig, og blant annet kjent for å kunne klatre i trær.