Kveghunder

(Omdirigert fra «Kveghund»)
artikkelen inngår i
«serien om tamhunden»
Andre artikler om hunder
Generelle artikler
Artikler om brukshundtyper
Artikler om hundegrupper
Artikler om hunderaser
Artikler om hundesport
Artikler om hundeforeninger
Artikler om hundeskoler
Lister over hunderaser
Alfabetisk raseliste
Gruppevis raseliste

Kveghunder er brukshunder som er trent i å gjete kveg. Som hunderase inngår disse hundene gjerne i samlebegrepet gjeterhunder, men i gjerning kan de være en hvilken som helst rase som er trent for oppgaver med å flytte større nyttedyr, som kveg og hest.

Egenskaper rediger

Kveghunder er ofte glimrende brukshunder, som både er energiske og arbeidsvillige. I så måte benyttes disse hunderasene til mange andre oppgaver, herunder også innen en rekke grener av hundesport. Mange benytter også slike hunder som gårdshunder, vakthunder og familiehunder.

Arbeidsmønster og typer rediger

En typisk kveghund må være sterk og utholdende og forholdsvis hurtig. Den benytter sin rovdyradferd til oppgaven, men ikke i samme grad som tradisjonelle fårehunder. De trenens til å agere på mennesklige kommandoer, gjerne i form av ulike plystrelyder og arm/håndbevegelser som kan oppfattes over avstand.

Begrepene headers og heelers aktualiseres ikke i samme grad som hos fårehundene, men hundene har slike egenskaper og får også ofte trening i dette. Spesielt mindre raser får slik trening, fordi de ofte fungerer som fårehunder på kveg. De større rasene er gjerne rene catch dogs, hunder som er trent til oppgaver med å hente inn dyr som forlater flokken.

Kveghundraser rediger

Typiske kveghundraser er hunder som australian cattledog, azores cattle dog, bouvier de roulers (ikke anerkjent av FCI), bouvier des ardennes og bouvier des flandres, men også beauceron, briard og corgirasene welsh corgi cardigan og welsh corgi pembroke regnes som gode kveghunder. Flesteparten av rasene klassifiseres som bruks-, hyrde og gjeterhunder og tilhører FCIs gruppe 1.

Sennenhunder rediger

Blant kveghundene finner man også de såkalte svetisiske sennenhundene, men disse er molossere og er mer å betrakte som gårdshunder og vokterhunder. De har tradisjonelt voktet kveg og passet på eiendom. I noen grad har de også vært benyttet som vognhunder og sledehunder. Sennenhundene klassifiseres som en egen undergruppe i FCIs gruppe 2.

Oksehunder rediger

Bulldogger er normalt mellomstore til store hunder som opprinnelig ble avlet fram for å vokte og kontrollere kveg. Bulldoggens arbeidsmåte var å fronte kveget og styre det gjennom biteatferd mot snutespissen. Disse hundenes pågangsmot og styrke og folks ønske om lettjente penger førte imidlertid til at hundene etter hvert ble tatt i bruk til veddemål, som slåsskamper mellom okser og hunder (såkalte oksekamper eller bull-baiting), og senere også regulære hundekamper. Oksekamper er i England kjent fra 1600-tallet. Kampformen førte til avl av såkalte moderne kamphunder og regulære hundekamper. Slike kamper kalles gjerne i et samlebegrep for blodsport. I England ble slike grusomme kamper mellom dyr forbudt med lov i 1835, et forbud som raskt bredte seg til det meste av verden. Imidlertid har denne formen for blodsport fortsatt sine tilhengere verden rundt, men virksomheten drives nå ulovlig.