Kupering

Kupering er unødig amputasjon av plantedeler eller kroppsdeler hos dyr (helst hunder og hester), det siste et (kirurgisk) inngrep av rent kosmetiske årsaker. Kupering av kroppsdeler av kosmetiske årsaker er ikke lenger tillatt i Norge og en rekke andre land, ut ifra hensynet til dyrenes velferd.

Riesenschnauzer med øre- og halekupering

Boxere med halekupering

Beauceron med ørekupering

De to mest vanlige formene for kupering er såkalt ørekupering og halekupering. Tidligere var det svært vanlig å kupere halen og/eller ørene på mange hunderaser, i den hensikt å gi hunden et annet kosmetisk uttrykk enn det opprinnelige. Ørenes ytterkanter ble klippet på en slik måte at naturlig hengende ører fremsto som tilnærmet spisse og stående, mens halen ble kortet inn til en liten stump eller en litt lengre stump, avhengig av rasen. Eksempler på hunderaser som har hatt tradisjon med både hale- og ørekupering er riesenschnauzer, dvergschnauzer, boxer, dobermann, rottweiler, bulldog, grand danois, pinscher og en rekke terriere med flere. Spaniels er eksempler på hunderaser som har hatt tradisjon med bare halekupering.

I Norge ble ørekupering forbudt i 1954, mens halekupering var tillatt fram til 1. juni 1988. Mattilsynets forskrift nr. 614 har som formål å hindre øre- og halekupering hos hunder. Det er også forbudt å konkurrere med hunder som er øre- og/eller halekupert selv om hunden er importert fra land der slike inngrep er lovlig. Mattilsynets forskrift har dog et unntak og kan tillate hund og fører dispensasjon til å konkurrere, dersom hunden av veterinærmedisinske årsaker har amputert halen og veterinærattest med begrunnelse av inngrepet er fremlagt. I slike tilfeller fremmes søknaden om dispensasjon av Norsk Kennel Klub (NKK) sentralt, for så å bli behandlet av Mattilsynet.

Hos hunden er halen et viktig kommunikasjonsredskap. Hunder med kupert hale har derfor et mindre tydelig kroppsspråk enn hunder med hel hale.