Al Jarreau

amerikansk komponist og sanger

Alwyn Lopez «Al» Jarreau (født 12. mars 1940 i Milwaukee i Wisconsin i USA, død 12. februar 2017 i Los Angeles[14]) var en amerikansk sanger. I løpet av sin lange karriere ble han tildelt syv Grammy Awards, og han er den eneste som har vunnet i tre forskjellige kategorier: jazz, pop og R&B.

Al Jarreau
Al Jarreau.jpg
Født12. mars 1940[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Milwaukee[5][6]Rediger på Wikidata
Død12. februar 2017[1][6][7][4]Rediger på Wikidata (76 år)
Los Angeles[6][8]Rediger på Wikidata
Gravlagt Forest Lawn Memorial ParkRediger på Wikidata
Utdannet ved University of IowaRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Sanger[9], sanger-låtskriver[9], jazzmusiker[9], sosialarbeider (–1969)Rediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Utmerkelser Frankfurter Musikpreis (2016)[10], Grammy Award (1978), Hollywood Walk of Fame (2001)[11], æresdoktor (2004)[12], stjerne på Hollywood Walk of FameRediger på Wikidata
Musikalsk karriere
SjangerJazz, soulmusikk,[13] Smooth jazz, jazz, funk
InstrumentSlagverkinstrument, vokal, stemme, sang, marimba, trommesett
Aktive år1968
PlateselskapReprise
InnflytelseJohnny Mathis
Nettstedhttp://www.aljarreau.com/
IMDbIMDb

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Al Jarreaus far var pastor i en syvendedagsadventistmenighet, og moren var pianist i menigheten. Faren var også sanger.

KarriereRediger

 
Al Jarreau i Düsseldorf i 1981.
 
Al Jarreau på Molde International Jazz Festival i 1996. Fotograf: Stig Ove Voll.

Han valgte en karriere som sosialarbeider etter å ha tatt bacheloreksamen i psykologi ved Ripon College, men i løpet av 1970-årene bestemte han seg for å prøve seg innen showbusiness. Han begynte som sanger og pianist på flere små klubber langs vestkysten, spesielt California. I 1975 ga han ut albumet We Got By, som med sin blanding av pop, funk og jazz fikk svært god mottagelse.

Jarreau i NorgeRediger

Det var Kari Diesen d.y. som brakte en svært ukjent Jarreau til Oslo for første gang.[trenger referanse] Han ga da en konsert på Club 7 den 3. februar 1977, dokumentert i et halvtimes NRK-program like efter, og fulgt opp med to konserter i Chateau Neuf i november 1977.[15] Året efter ble han bestselger også i USA, og gjorde sin første verdensturné. Den 4. februar 1981 spilte han i et utsolgt Oslo Konserthus som ikke passet med Jarreau sin elektriske musikk,[16] men den 14 år gamle Silje Nergaard ga ham en rose på scenen.

Den 13. februar 1987 fremførte han sin nyutkomne «L is for lover» foran tre tusen i Skedsmohallen, med David Sanborn og septett som oppvarmingsband. Den 3. desember 1988, sang han to låter fra sin ferske Heart's Horizon i LørDan. Han komponerte tittelmusikken til «Bøllen og Blondinen», som hadde NRK-premiere 29. mars 1989. Den 3. april 1989 holdt han konsert i Skedsmohallen, med blant andre Abraham Laboriel på bass. Jarreaus underholdt i åpningskonserten ved Moldejazz den 15. juli 1996. Samme år lanserte han Best of Jarreau i Oslo Konserthus den 22. oktober og i Storsalen på Harstad kulturhus den 24. oktober. Sommeren 2004 var han i Norge med kvintett for å lansere platen Accentuate The Positive, først i Trondheims Olavshallen den 4. august, i Oslo Konserthus den 5. august og i Stavanger konserthus den 27. oktober. Ved Sildajazz i Haugesund hadde han to konserter den 10. august 2005. Samme høst spilte han inn duetten «We Should Be Happier By Now» med Silje Nergaard, utgitt på hennes «Be Still My Heart – The Essential» fra 2005. Med Norddeutscher Rundfunk radiostorband opptrådte han nok en gang i Oslo Konserthus den 8. desember 2007.

DiskografiRediger

AlbumRediger

  • The Masquerade Is Over — 1973, Reprise
  • We Got By — 1975, Warner Bros. Records
  • Glow — 1976, Warner Bros. Records (Pop # 132, R&B # 30, Jazz # 9)
  • Look To The Rainbow — 1977, Warner Bros. Records (Pop # 49, R&B # 19, Jazz # 5)
  • All Fly Home — 1978, Warner Bros. Records (Pop # 78, R&B # 27, Jazz # 2)
  • All Fly Home (Audiophile pressing) — 1979, Mobile Fidelity Sound Lab
  • This Time — 1980, Warner Bros. Records (Pop # 27, R&B # 6, Jazz # 1)
  • Breakin' Away — 1981, Warner Bros. Records (Pop # 9, R&B # 1, Jazz # 1, UK # 60)
  • Jarreau — 1983, Warner Bros. Records (Pop # 13, R&B # 4, Jazz # 1, UK # 39)
  • High Crime — 1984, Warner Bros. Records (Pop # 49, R&B # 12, Jazz # 2, UK # 81)
  • Live In London — 1985, Warner Bros. Records (Pop # 125, R&B # 55, Jazz # 10)
  • L Is For Lover — 1986, Warner Bros. Records (Pop # 81, R&B # 30, Jazz # 9, UK # 45)
  • Heart's Horizon — 1988, Warner Bros. Records (Pop # 75, R&B # 10, Jazz # 1)
  • Heaven and Earth — 1992, Warner Bros. Records (Pop # 105, R&B # 30, Jazz # 2)
  • Tenderness — 1994, Warner Bros. Records (Pop # 114, R&B # 25, Jazz # 2)
  • Best of Al Jarreau — 1996, Warner Bros. Records
  • Tomorrow Today — 2000, GRP (Pop # 137, R&B # 43, Jazz # 1)
  • All I Got — 2002, GRP (Pop # 137, R&B # 43, Jazz # 3)
  • Accentuate the Positive — 2004, GRP (Jazz # 2)
  • Givin' It Up (med George Benson) — 2006, Concord (Pop # 58, R&B # 14, Jazz # 1)

Grammy AwardsRediger

VinnereRediger

NominasjonerRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Al-Jarreau, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014
  3. ^ culturebox.francetvinfo.fr
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id jarreau-al, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014
  6. ^ a b c culturebox.francetvinfo.fr, besøkt 12. februar 2017
  7. ^ Autorités BnF, BNF-ID 138955906
  8. ^ www.faz.net, besøkt 12. februar 2017
  9. ^ a b c Allmusic
  10. ^ www.faz.net
  11. ^ www.walkoffame.com
  12. ^ www.verizon.com
  13. ^ https://open.spotify.com/artist/3YR92OLKlvkK5oKNekSqXe.
  14. ^ «Jazz-legenden Al Jarreau er død». VG (norsk). Besøkt 27. juli 2017. 
  15. ^ Kjersti Fagerheim (11.11.1977). «Al Jarreau – rent så en mistet pusten!». VG. s. 38. 
  16. ^ Morten Stensland (5.2.1981). «Variert konsert. Fenomenet Jarreau, avhengig av radio». VG. 

Eksterne lenkerRediger