Afghanske flyktninger

Afghanske flyktninger er flyktninger fra Afghanistan, som har flyktet på grunn av statskupp, Sovjet-invasjonen, borgerkrig, Taliban, religionsfeider, blodhevn, NATO-invasjon og en rekke ulike former for overgrep, menneskerettighetsbrudd og forfølgelse i hjemlandet. Over 400 000 internflyktninger finnes i landet i 2011, ifølge FNs høykommissær for flyktninger.

Afghanske flyktningstrømmer rediger

Flyktningstrømmene ut av Afghanistan har vært svært omfattende, men har gått i bølger. Rundt fem millioner flyktet under den såkalte Sovjetkrigen, først og fremst til Pakistan og Iran. Ca. to millioner vendte tilbake etter den sovjetiske uttrekningen og regjeringens fall i 1992. Hundretusener ble drevet på ny flukt grunnet kamper mellom mujahedingrupperinger. Deretter forlot et stort antall landet etter Talibans overtakelse i september 1996. Mange har også flyktet under krigen mot USA. UNHCR hevder at i perioden mars 2002 til september 2006 har 4,7 millioner afghanere frivillig vendt hjem fra eksil i nabolandene hvorav UNHCR har gitt assistanse til tilbakevendingen til hjemlandet for 3,6 millioner. Det antas at 2,5 millioner afghanere stadig befinner seg i Pakistan, 1 million i Iran.[1]

Afghanske asylsøkere til Norge rediger

Søkere til Norge har kommet i ulike puljer: under krigen med Sovjet, under Taliban og nå på grunn av den alminnelige situasjonen i landet. Hovedvekten av søkerne kommer fra sentrale deler av landet og nordover. Fra 1999 fant det sted en sterk økning i antallet afghanske søkere til Norge. Tall fra Landinfo viser at siden toppåret 2003 med 2032 søkere, har antallet gått jevnt nedover de senere år. I 2005 kom 466 søkere, i 2006 kom 224, mens det i første halvår 2007 kom 63 afghanske asylsøkere til Norge. Blant søkerne er det en betydelig overvekt av unge menn.

Afghanske asylsøkere til Norge har svært ulike typer anførsler. Tidligere var anførslene dominert av tilknytning til kommunistene eller Taliban. De senere år er anførslene mer mangfoldige. Mange anfører frykt for de nye makthaverne, særlig for lokale kommandanter/krigsherrer. En del anfører utenomekteskapelige forhold, tvangsekteskap og blodhevn. Sentrale anførsler knytter seg også til forhold vedrørende konflikter om jord og vann, tvangsrekruttering, etnisitet, konvertering og frafall fra islam. Mange anfører i tillegg den generelle situasjonen i landet som et viktig moment.[1]

Tall fra Utlendingsdirektoratet viser at det totalt i 2007 kom det 234 asylsøkere fra Afghanistan. Dette økte til 1363 i 2008.[2] I januar 2009 kom det 228 afghanske asylsøkere til Norge, og 240 i februar.[3] Afghanske flyktninger utgjør dermed den største gruppen asylsøkere til Norge i 2008 og 2009, og utgjør eneste flyktninggruppe hvor tallene forventes å stige kraftig utover året, når Taliban setter igang våroffensiven. I 2008 var Afghanistan største nasjonalitet blant søkerne som oppga å være under 18 år og ikke ha en omsorgsperson. 94 av søkerne i februar var fra enslige mindreårige asylsøkere fra Afghanistan, som så langt i år utgjør 59 % av gruppen mindreårige asylsøkere.[3]

Afghanske flyktninger i Norge rediger

Afghanske flyktninger i Norge består av fire hovedgrupper:

  • Asylsøkere med oppholdstillatelse
  • Asylsøkere med midlertidig oppholdstillatelse
  • "Papirløse innvandrere" eller "illegale flyktninger"'
  • Asylsøkere som lever i "skjul"

Tvangsretur rediger

Politiets utlendingsenhet (PU) har ansvar for å gjennomføre tvangsreturer, uttransportere personer til andre europeiske land som har ansvar for behandling av deres asylsøknad og uttransportere personer som har fått vedtak om utvisning.

Sultestreiken rediger

I Oslo, sommeren 2006, sultestreiket rundt 100 afghanske asylsøkere i en improvisert teltleir på det uregulerte parkområdet utenfor Oslo domkirke.[4] Aksjonen varte i 26 dager, uten mat og annen drikke enn vann. Bakgrunnen for sultestreiken var at Norge ville tvangsreturnere asylsøkere med avslag tilbake til Afghanistan.[5] De fikk stor støtte av Oslo-borgere som var provosert over det de mente var et brudd på regjeringens løfte om en mer human asylpolitikk i forbindelse med Soria Moria-avtalen.

Asylmarsjen rediger

Asylmarsjen[6] startet fra Nidarosdomen i Trondheim 19. mai 2007 og de rundt 45 deltagerne gikk til fots sammen med støttespillere den gamle pilegrimsruten til Oslo, fremdeles i protest mot tvangsutsendelser av afghanske asylsøkere.[7] De ankom Løvebakken utenfor Stortinget 16. juni 2007, etter å ha vært innom biskop Kvarme i Bispegården for appell.[8]

Organisasjoner rediger

NOAS og Flyktninghjelpen jobber begge med afghanske flyktninger og asylsøkere i Norge.[9]

Den norske Helsingforskomiteen har i samarbeid med Adokatforeningen og flere andre organisasjoner[10] uttalt at norske myndigheter må stanse returer av asylsøkere med avslag tilbake til Afghanistan.

Repatriering rediger

Siden tidlig i 2002 har mer enn 5 millioner afghanske flyktninger blitt repatriert fra Iran og Pakistan til hjemlandet gjennom FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR).

I oktober 2007 oppfordret Afghanistans parlament "i et åpent brev" den iranske regjeringen om å stanse deportasjon av afghanske flyktninger frem til over vinteren.[12]

Frivillig retur rediger

Personer som returnerer frivillig, får bistand fra den internasjonale organisasjonen for migrasjon IOM. Organisasjonen gir informasjon om forholdene i hjemlandet, arbeider med koordinering av reisen og hjelper til med å skaffe flybilletter.

For personer fra Irak og Afghanistan finnes det egne returprogram med beskjeden økonomisk støtte for reetablering i hjemlandet.

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger