Adriaan Paulen
Adriaan Paulen, også kjent som Ad eller Adje Paulen, (født 12. oktober 1902 i Haarlem, død 9. mai 1985 i Eindhoven) var en nederlandsk idrettsutøver som konkurrerte i en rekke idretter fra 1917 til 1931. Han ble mest kjent for sin innsats innen friidrett, på distansene 400 meter og 800 meter. Under andre verdenskrig var han aktiv i den nederlandske motstandsbevegelsen. Etter krigen ble Paulen idrettsleder og president for Det internasjonale friidrettsforbundet fra 1976 til 1981.
| Adriaan Paulen | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 12. okt. 1902[1][2] Haarlem | ||
| Død | 9. mai 1985[2] (82 år) Eindhoven | ||
| Beskjeftigelse | Idrettsleder, fotballspiller, mellomdistanseløper, motstandskjemper, ingeniør | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Nederlandene | ||
| Gravlagt | Westerveld[3] | ||
| Utmerkelser | Ridder av 4. klasse av Den militære Wilhelmsordenen (1947)[4] Ridder av Den nederlandske løves orden (1982)[5][6] Offiser i Oranje-Nassau-ordenen (1961)[5][6] Frihetsmedaljen (1946)[5] | ||
| Sport | Friidrett fotball | ||
| Aktiv | Utøver: 1917 – 1931 | ||
| Høyde | 1.84 m (6 ft 0 in) | ||
| Klubb(er) | AV Haarlem | ||
| Nasjonale titler | 400 m (4): 1920, 1921, 1923, 1926 800 m (2): 1920, 1922 | ||
Sportskarriere
redigerSom utøver i tre påfølgende Sommer-OL fikk Paulen sin beste plassering med 7.-plass på 800 meter under lekene i Antwerpen i 1920.[7][8] I 1924 ble han den første som satte verdensrekord på Bislett stadion i Oslo. Det var på den nå uortodokse, da offisielle distansen 500 meter.[9] Under Sommer-OL 1928 i Amsterdam satt Paulen i arrangementskomiteen ved siden av å være deltaker.[9]
Han trappet ned friidrettskarrieren i 1931, men fortsatte da med rally, og deltok under Rally Monte-Carlo 8 ganger, samt en gang i Dutch TT MotoGP.[9] Tidligere i karrieren var Paulen også fotballspiller på et internasjonalt nivå.[9]
Andre verdenskrig
redigerNazi-Tysklands invasjon av Nederland i mai 1940, bidro til at Paulen ble med i Nederlandse Unie, en organisasjon som arbeidet for et samarbeid med den tyske okkupanten. Han ble senere ingeniør innen kullgruvevirksomhet. Da arbeiderne gikk ut i streik nektet Paulen å gi navnene på de streikende til tyskerne. Han ble først dømt til døden, men likevel satt fri kort tid etter. I 1944 vervet han seg for de allierte, og var blant annet med under Arnhem-operasjonen i september 1944.[10] I Paulens dagbok fra Arnhem-operasjonen og tiden etter, som ble gjort offentlig tilgjengelig i 1989, kom det frem at Paulen hadde arbeidet tett med både den britiske hæren og United States Army på denne tiden,[10] og han ble utnevnte til oberst i den amerikanske hæren.[9]
Idrettsleder
redigerEtter krigen fikk Paulen en sentral rolle i gjenoppbyggingen av IAAF i 1946.[9] Han var president i den Nederlandske friidrettskomiteen (KNAU) fra 1946 til 1964.[11] I 1965 ble han leder for Den nederlandske olympiske komité (NOC), og hold vervet i 5 år.[11] Samtidig med sine verv for KNAU og NOC, bidrp han som stevnefunksjonær for IAAF, og hadde blant annet ansvaret for stavhopp under Sommer-OL 1972 der han nektet den amerikanske favoritten å bruke staver av karbonfiber, selv om IAAFs reglement ikke hadde forbudt slike staver.[12] This controversy had a negative impact upon competition which the United States would lose the pole vault gold for the first time in the Summer Olympics.[12] Den regjerende mesteren og favoritten, Bob Seagren kom dermed på andreplass.[12]
Paulen etterfulgte David Burghley som president for IAAF i 1976 og satt i vervet til 1981.[9] Et av områdene Paulen arbeidet med var kampen mot bruk av doping i idretten.[9]
Død og ettermæle
redigerPaulen døde etter operasjonskomplikasjoner etter et hoftebrudd i 1985.[9] De årlige friidrettlekene Hengelo fikk navnet Adriaan Paulen memorial i årene 1988 til 2000.[13]
Referanser
rediger- ^ Oorlogsbronnen, oppført som A. Paulen, Oorlogsbronnen ID 86598705-48af-46e0-ac5f-390bf65e8172, besøkt 22. februar 2025[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, oppført som Adriaan "Adje" Paulen, BNF-ID 169904564[Hentet fra Wikidata]
- ^ Online Begraafplaatsen, Online Begraafplaatsen person ID 2028478, besøkt 21. september 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.defensie.nl[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c www.nationaalarchief.nl[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.nationaalarchief.nl[Hentet fra Wikidata]
- ^ Wallechinsky, David and Jaime Loucky (2008). "Track & Field (Men): 800 Meters". In The Complete Book of the Olympics: 2008 Edition. London: Aurum Press Limited. pp. 87–88.
- ^ Sport.nl profile of Paulen.[død lenke] (nederlandsk) — accessed July 24, 2008.
- ^ a b c d e f g h i "Obituary: Adriaan Paulen (HOL)". In Olympic Review. July 1985. p. 400.
- ^ a b Adriaan Paulen diary from September 16, 1944 to January 5, 1945 Arkivert 30. september 2007 hos Wayback Machine. — accessed July 24, 2008.
- ^ a b Haarlem Track Club profile of Paulen. (nederlandsk) — accessed 13. august 2012.
- ^ a b c Wallechinsky, David and Jaime Loucky (2008). "Track & Field (Men): Pole Vault". In The Complete Book of the Olympics: 2008 Edition. London: Aurum Press Limited. pp. 211–212.
- ^ FBK history. Arkivert 20. oktober 2007 hos Wayback Machine. — accessed July 25, 2008.
Eksterne lenker
rediger- (de) Adriaan Paulen – Munzinger Sportsarchiv
- (en) Adriaan Paulen – Olympics.com
- (en) Adriaan Paulen – Olympic.org
- (en) Adriaan Paulen – Olympedia
- (en) Adriaan Paulen – Track and Field Statistics
- (nl) Ad Paulen på Honderd Haarlemse Helden
- (nl) Med flere bilder hvor et bilde er av «Adje» Paulen, plassert omtrent midt på siden på atletiekhistorici.nl