Wikipedia

Adolf Loos

østerriksk skribent og arkitekt

Adolf Loos (født 10. desember 1870 i Brünn i Mähren, død 23. august 1933 i Wien i Østerrike) var en tidlig 1920-talls modernistisk arkitekt i Wien.

Adolf Loos
Født10. des. 1870[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Brno[5][3][6]
Død23. aug. 1933[5][1][2][3]Rediger på Wikidata (62 år)
Kalksburg
Wien[5]
BeskjeftigelseArkitekt, skribent, architecture critic, designer, fotograf, lærer, kunstteoretiker, essayist, kunstsamler Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversität für angewandte Kunst Wien
Technische Universität Dresden
Stiftsgymnasium Melk
EktefelleLina Loos
Elsie Altmann-Loos
Claire Beck Loos (1929–)
FarAdolf Loos
SøskenHelene Dülberg
NasjonalitetØsterrike
Tsjekkoslovakia
Cisleithania
GravlagtWiener Zentralfriedhof
Adolf Loos på Commons
Looshaus i Michaelerplatz, Wien.
Den Amerikanske baren eller Kärntner Bar i Wien som den het opprinnelig
Steiner Haus

Liv og arbeid rediger

Adolf Loos vokste opp som sønn av en steinhugger i Brünn. Han var ni år gammel da faren døde. Hans mor gjorde ham arveløs da han var 23 år gammel, siden han til hennes sorg ikke ville fortsette i sin fars fotspor.[7] Utdannelsen fikk han dels i Böhmen og dels på Den polytekniske læreanstalten i Dresden. Han mottok impulser fra Gottfried Semper og Karl Friedrich Schinkel, og ble påvirket av Vitruvius' skrifter.

Etter endt utdannelse reiste han til USA. Under oppholdet jobbet han både som tallerkenvasker og journalist. Han ble kjent med Chicago-skolen og så verdensutstillingen i Chicago i 1893.

I 1896 vendte han tilbake til Wien. 1903 grunnla han tidsskriftet Das Andere, som hadde som mål å agitere for en vestlig/anglofil kultur. Tidsskriftet kom bare med to nummer, der alt var skrevet av Loos. I denne perioden var han en del av «avantgarden» i Wien og ble kjent med bl.a Arnold Schönberg. De ønsket seg et brudd med tradisjonell kunst.

I 1908 skrev han Ornament og forbrytelse som er et av 1900-tallets viktigste manifest om formgiving og arkitektur. Etter dette ble han en yndet foredragsholder.

Som arkitekt hadde han hittil hatt en rekke innredningsoppgaver og arbeidet med butikkdesign, men i 1911 fikk han oppdraget «Haus am Michaelerplatz» som er blitt karakterisert som en «ikke-tatovert moderne arkitektur». Det kalles også «huset uten øyenbryn», og ble av mange wienere opplevd som et monstrum. I 1911 eller året etter tegnet Adolf Hitler Michaelerplatz, og har gjengitt hele plassen, minus Loos' bygning. I stedet tegnet han inn et hus som hadde stått der på 1700-tallet.[8]

De neste oppdragene var en rekke villaer, deriblant Villa Steiner, Villa Scheu og Villa Horner. Karakteristisk for disse er nakne, pussede fasader og strenge, geometriske bygningsvolumer, mens interiørene viser forfinede, elegante detaljer og egne teorier om bruken av rom. Det er stor kontrast mellom det ytre og det indre, med trekk fra engelsk og amerikansk boliginnredning.

Arkitekten rediger

Ifølge Reyner Banham[9] var Loos også en tradisjonalist og så bakover, ikke fremover. Han var også en klassisist, og kunne bruke f.eks en dorisk søyleorden når han syntes at situasjonen krevde det. Han har f.eks brukt klassiske detaljer i taket på Den Amerikanske Bar i Wien. Han var også en schinkelist, og dette kommer bl.a frem i slutten av Ornament og forbrytelse, at all kultur hviler på en viss kontinuitet med fortiden.

Ifølge Kenneth Frampton[10] var Loos' problem hvordan en kunne kombinere den uformelle komforten i engelsk interiør med klassisk form. Loos brukte paneler opp til billednivå, enten av tre eller pusset stein. Veggen over ble enten etterlatt naken, eller avsluttet med en klassisk frise i gips. Takene i offentlige rom var ofte nakne, men i private rom enten av tre eller metall. Gavlene var vanligvis av stein. Så langt som mulig ble møbler alltid bygget inn i veggene. Det ble brukt skikkelige materialer og godt håndverk. Loos så også tilbake på tidligere perioder og deres behandling av tradisjon som en brukbar kulturell basis for hans arkitektur. I bygningen hans på Michaelerplass i Wien er det mange semantiske og arkitektoniske referanser å finne.[11]

Hovedverk rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b RKDartists, «Adolf Loos», RKD kunstner-ID 306225[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c REGO, aleph.vkol.cz, besøkt 1. april 2024[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Adolf Loos, studyvent.com, besøkt 2. november 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c regional database of the Pilsen City Library, tritius.plzen.eu, besøkt 20. april 2024[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jk01072385, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 14. juli 2010. Besøkt 5. april 2009. 
  8. ^ Geert Mak: Europa (s. 67), forlaget Cappelen Damm, Oslo 2008, ISBN 978-82-02-27348-4
  9. ^ Reyner Banham. Theory and design in the first machine age. Kapittelet om Loos s. 88-97
  10. ^ Kenneth Frampton: Modern architecture, a critical history Kap. om Loos s. 90–99
  11. ^ Se Schezen, Roberto 1996 Adolf Loos, Architecture 1903-1932 s.56, og Lustenberger, Kurt 1994 Adolf Loos s.68. Se også Adolf Loos' beskrivelse av byggeoppgaven i Loos 2002 On Architecture s. 92-107

Litteratur rediger

  • Banham, Reyner,Theory and Design in the first machine age, Architectural Press, London 1960, reprint 1997, ISBN 0-7506-0718-1
  • Frampton, Kenneth Modern Architecture A critical history Thames and Hudson, London, reprint 1996
  • Loos, Adolf, Ornament og forbrydelse, i Lyhne, Vagn og Nielsen, Kristian Berg: red. Tankebygninger, Arkitektur og kunsthåndvære 1851 – 1914. Klim, Århus 1994, s. 250-257, ISBN 87-7724-424-9
  • Loos, Adolf On Architecture, Ariadne Press, Riverside, California 2002, ISBN 1-57241-098-1
  • Lustenberger, Kurt, Adolf Loos, Zürich 1994, ISBN 3-7643-5587-5
  • Schezen, Roberto,Adolf Loos Architecture 1903 – 1932, The Monacelli Press, New York 1996, ISBN 1-885254-13-X

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Adolf_Loos&oldid=23596843»