Gottfried Semper
Språk: Denne artikkelen trenger språkvask og korrektur for å oppnå en høyere standard. Den som leser gjennom og bidrar med korrektur må gjerne deretter fjerne denne malen. Når du åpner redigeringsfeltet ser malen slik ut: {{Språkvask}} |
| Gottfried Semper | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 29. november 1803[1][2][3][4] Hamburg[5][6] | ||
| Død | 15. mai 1879[1][2][3][4] (75 år) Roma[7][6] | ||
| Gravlagt | Cimitero acattolico di Roma | ||
| Far | Christian Gottfried Emanuel Semper | ||
| Søsken | Johann Carl Semper | ||
| Barn | Manfred Semper, Emanuel Semper, Hans Semper | ||
| Utdannet ved | Georg-August-Universität Göttingen, Gelehrtenschule des Johanneums, Ludwig-Maximilians-Universität München | ||
| Beskjeftigelse | Kunsthistoriker[8], arkitekt[9][10], lærer (1834–), universitetslærer, komponist | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Medlem av | Deutsches Archäologisches Institut, Sächsischer Kunstverein, Freemasons. Loge zu den drei Schwertern und Asträa zur grünenden Raute, Hamburger Künstlerverein von 1832, Bayerische Akademie der Wissenschaften | ||
| Utmerkelser | Pour le Mérite for vitenskap og kunst | ||
Gottfried Semper (født 29. november 1803 i Hamburg, død 15. mai 1879 i Roma) var en av de mest betydelige tyske arkitekter på midten av 1800-tallet.
Liv og virkeRediger
Den 1. september 1835 giftet han seg med Bertha Thimmig. De fikk seks barn.
Semper var overbevist republikaner, og sammen med sin venn Richard Wagner anførte han maioppstanden i Dresden under Revolusjonene i 1848.[trenger referanse] Etter oppstanden flyttet Semper fra Dresden, som han aldri vendte tilbake til.
De neste seks år var uten faste holdepunkter for Semper. Han hadde korte opphold i flere tyske byer, flyttet til Paris, for endelig sent i 1850 å flytte til London. Her deltog han i utformningen av hertugen av Wellingtons kiste, men Semper fant ingen fast beskjeftigelse og skrev flere bøker.[trenger referanse]
I Sveits ville man oppføre et polyteknisk universitet i Zürich, og Semper skulle være arkitektonisk ekspert i forbindelse med arkitektkonkurransen. Semper forkastet imidlertid alle forslag og endte med å tegne bygningen selv. Læreanstalten ble oppført 1853–1864, og Semper ble ansatt som professor i 1855.
I 1871 flyttet han til Wien for å delta i oppførelsen av en rekke monumentale bygningsverker på Ringstraße. Sammen med Karl von Hasenauer skulle han stå for oppførelsen av Wiens naturhistoriske museum og Wiens kunsthistoriske museum, men det kom til flere og flere uoverensstemmelser mellom de to arkitekter, og i 1876 forlot Semper prosjektet.[trenger referanse]
Semper døde to år senere på en reise til Italia.
Utvalgte verkerRediger
- i Bautzen
- i Dresden
- Hoftheater – 1838–1841 (nedbrent 1869)
- Villa Rosa – 1839 (ødelagt under annen verdenskrig)
- Synagogen i Dresden – 1839–1840 (ødelagt 9. november 1938)
- Oppenheim-Palais – 1845–1848
- Gemäldegalerie – 1847–1855
- Neues Hoftheater (Semperoper) – 1871–1878
- i Schwerin
- i Zürich
- Stadthaus – 1858 (ikke realisert konkurranseutkast)
- Polytechnikum, idag ETH – 1858–1864
- Eidgenössische Sternwarte
- Waschschiff – 1862–1864
- i Winterthur
- Stadthaus – 1865–1869
- i Wien
- Burgtheater – 1873−1888
- Kaiserforum
- Kunsthistorisches Museum Wien – 1872–1881, fullendt 1889
- Naturhistorisches Museum Wien – 1872–1881, fullendt 1891
- Neue Burg in Wien – 1881–1923
ReferanserRediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
- ^ a b RKDartists, http://explore.rkd.nl/en/explore/artists/71941, Gottfried Semper, 71941
- ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12347467v
- ^ a b Czech National Authority Database, 23. nov. 2019, xx0009739
- ^ Gemeinsame Normdatei, 10. des. 2014
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), Земпер Готфрид, 28. sep. 2015
- ^ Gemeinsame Normdatei, 30. des. 2014
- ^ Union List of Artist Names, 14. nov. 2017, 500031906, 14. mai 2019
- ^ European Theatre Architecture, 21. feb. 2020, 640
- ^ Arkitekter verksamma i Sverige, 11. jul. 2014
Eksterne lenkerRediger
- Verk av og om Gottfried Semper i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
