335 skvadron

Transportskvadron i Luftforsvaret

335 skvadron er det norske Luftforsvarets transportflyskvadron, stasjonert på Gardermoen Flystasjon. Skvadronen opererer fire C-130J Hercules-maskiner og er underlagt 134 luftving.

335 skvadron
Basisdata
LandNorge
Etablert15. august 1946
Overordnet enhet134 Luftving
VåpengrenLuftforsvaret
HovedkvarterGardermoen flystasjon
Operativt oppdrag
C-47 (BW-L) ved Forsvarets flysamling
954 Balder i Basel i 1984
C-130J Hercules. Frigg

Historie rediger

I motsetning til Luftforsvarets fem foregående skvadroner var 335 skvadron den første som ikke ble arvet av britenes flyvåpen etter andre verdenskrig. No. 335 Squadron RAF var i stedet en gresk skvadron under krigen, som ble overført til det greske luftforsvaret 31. juni 1945.

Den norske 335 skvadron ble offisielt opprettet 15. august 1946, men den har røtter tilbake til tiden under andre verdenskrig i England. Der ble Luftforsvarets transportbehov ivaretatt av enheter under andre navn: Stockholmsruten, No. 20 Transport Squadron, No. 21 og No. 22 Transport Flight.

Stockholmsruten rediger

 
Lockheed C-60 Lodestar ved Flysamlingen Gardermoen

Under krigen meldte det seg et behov for en fast luftrute mellom Leuchars i Skottland og Sverige, en rute som kunne ivareta kurértjenesten mellom Legasjonen i Stockholm og Regjeringen i London, og som kunne transportere motstandsfolk som hadde måttet flykte til Sverige videre til krigstjeneste i England. I alt fikk Stockholmsruten og No. 20 Transport Squadron tildelt 7 Lockheed Lodestar. Da krigen var over hadde mer enn 3 000 passasjerer blitt befordret med Stockholmsruten

No. 20 Transport Squadron rediger

Etter fredsslutningen i mai 1945 ble denne skvadronen opprettet som en direkte etterfølger av Stockholmsruten og ble nå også utstyrt med Dakotamaskiner. I juni samme år ble avdelingen overført til Norge med base på den gamle Fornebu flyplass. Oppgaven bestod i å gjennomføre halvmilitære ruteflyvninger til sivil luftfart var etablert. Dessuten andre transportoppdrag og VIP-flyvninger.

No. 21 og No. 22 Transport Flight rediger

Disse to avdelingene opererte i Nord-Norge med etterlatt tysk materiell, vesentlig Junkers Ju 52. Begge flighter ble nedlagt i november 1945.

335 skvadron rediger

Ved nedleggelsen av 20 Transport Squadron ble transportflyvirksomheten flyttet til Gardermoen. Eirik Sandberg ble beordret som sjef for enheten, som ble tildelt de syv Lodestar-flyene fra Stockholmsruten. En hovedoppgave for skvadronen i denne perioden, var flygninger til Tysklandsbrigaden i perioden 1947 til 1953.

Den neste flytypen i bruk ved skvadronen var ti Dakota-fly Norge fikk som våpenhjelp fra USA i 1950. Lodestar-flyene ble da solgt til sivil luftfart i Sverige og Finland. I 1956 ble seks av Dakotaene overført til det danske flyvåpenet. Som erstatning for disse ble Luftforsvaret tilført åtte Fairchild C-119 Flying Boxcar. Disse hadde fløyet som C-119F i Belgia, men var blitt modifisert til C-119G før overføringen til Norge. De gjenværende C-47-flyene ble deretter mest benyttet til persontransport, blant annet VIP-transport av kongen, men ett av flyene ble også utstyrt for kalibrering av TACAN-utstyr. I 1974 ble Dakota faset ut. Tre fly ble sendt tilbake til USA, mens ett fly ble lagret for museumsbruk, og står per 2012 på Forsvarets flysamling på Gardermoen.

Det første havariet med avskriving av fly kom i desember 1968. Da endte en C-119 ved siden av rullebanen på Røros etter et understellsbrudd. C-119 var i bruk til sommeren 1969. Da ble de gjenværende syv flyene returnert til USA.

Ved en seremoni på Gardermoen høsten 1969 ble det første av seks fabrikknye C-130H Hercules-fly døpt. Disse var i drift uten alvorlige uhell frem til mai 2008. Da hadde flytypen loggført i alt 133 665 timer for Luftforsvaret.[1] Deretter ventet skvadronen på sine nye fly, hvorav det første C-130J ble mottatt i november 2008. I juni 2010 var samtlige fly levert.

15. mars 2012 havarerte et av flyene, Siv (5630), ved Kebnekaise nord i Sverige. Flyet, med fire offiserer fra skvadronen samt en flytryggingsoffiser fra 137 Luftving ombord, var på vei fra Evenes til Kiruna i forbindelse med militærøvelsen «Cold Response». 17. mars gjorde svenske myndigheter det klart at søket etter overlevende var avsluttet.[2] Dette var første gang siden opprettelsen i 1946 at skvadronen hadde mistet et mannskap, og bare andre gang et av skvadronens fly var gått tapt.

I september 2012 ble et erstatningsfly, Frøya (5699), overlevert Luftforsvaret ved en seremoni ved Lockheed Martins fabrikk i Marietta, Georgia.[3] Dermed var styrken ved skvadronen igjen på fire fly, samtidig som ett fly påbegynte tjeneste i Afghanistan.[4]

B-vingen rediger

I juli 1957 ble det offisielt opprettet en B-ving ved skvadronen. Denne vingen, eller flighten som det også ble kalt, var utstyrt med Otter, Norseman og Safir. Men også før den offisielle opprettelsen hadde det eksistert en B-ving ved 335 skvadron. Fra 1948 hadde vingen hatt blant annet et par Oxford-fly og to Fairchild Cornell. Disse ble brukt til trening og kommunikasjonsflygning.

De fire Dakotaene som ble beholdt etter C-119-leveringen, inngikk også etterhvert i B-vingen.

Da NATO begynte å satse på elektronisk krigføring (EK), gikk Luftforsvaret til anskaffelse av to Dassault DA-20 Jet Falcon i 1972. Disse ble kjøpt fra Fred. Olsens Flyselskap. De ble offisielt tatt i bruk i 1973. I 1979 ble ytterligere et fly overtatt fra Fred. Olsen. I 1995 ble B-vingen utskilt fra 335 skvadron og overført til Rygge flystasjon som FEKS (Forsvarets EK Støttesenter)/717 skvadron.

Ulykken i 2012 rediger

Utdypende artikkel: Flyulykken på Kebnekaise.

I mars 2012 omkom hele besetningen da Hercules-flyet «Siv» krasjet inn i det snødekte fjellmassivet Kebnekaise i Sverige.[5]

Internasjonale bidrag rediger

Personell ved 335 skvadron med artikkel på Wikipedia rediger

Referanser rediger

  1. ^ Oppdrag utført – Norges luftmilitære kulturarv (Glenne, Roar. 2012)
  2. ^ Søket etter overlevende fra Hercules-flyet er avsluttet etter at det er funnet levninger ved havaristedet.
  3. ^ Norway accepts replacement for crashed C-130J
  4. ^ Herculesbidraget på plass Arkivert 6. november 2012 hos Wayback Machine.
  5. ^ «Fem år siden Kebnekaiseulykken». Forsvaret. Besøkt 17. august 2023. 
  6. ^ Leraand, Dag (18. juli 2023). «MINUSMA». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 17. august 2023. 
  7. ^ «Norsk major om Kabul-evakueringen: – Dommedagsstemning». www.vg.no. 20. september 2021. Besøkt 17. oktober 2023. 
  8. ^ «Sivile fly og norsk helsepersonell har bistått i evakueringen». Forsvaret. Besøkt 17. oktober 2023. 
  9. ^ «Forsvarets bidrag til Sudan-evakueringen». Forsvaret. Besøkt 18. oktober 2023. 
  10. ^ «Fraktet 27 liggende pasienter og 11 lettere skadde personer». Forsvaret. Besøkt 17. august 2023. 
  11. ^ omsorgsdepartementet, Helse-og (6. juni 2023). «EU takker Norge for hjelp med medisinsk evakuering». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 18. oktober 2023. 
  12. ^ Helse- og omsorgsdepartementet (21. september 2023). «Prop. 1 S (2023 –2024)» (PDF). s. 63. Besøkt 18. oktober 2023. 

Litteratur rediger

  • Fra Spitfire til F-16. Luftforsvaret 50 år 1944-1994 Tom Arnheim (red.) Oslo 1994.
  • Med forente krefter i 50 år – 1946-1996. Redaksjon, 1997