Øyr

Øyr (østnorsk ør) er en avsetning av grus og sand langs ei elv. Grusen transporteres ned vassdraget, og avsettes når vannhastigheten blir lav. På Vestlandet har ofte vassdragene så stort fall at avsetningen ikke skjer før elva møter fjorden. På Østlandet og i Trøndelag finner en derimot ører langt oppover i dalene. Ordet kommer fra norrønt eyrr og avleder formen aur som betyr sand. Flere stedsnavn har fått deler av sine navn etter dette, blant annet gjennom endelsene øyra, øyre, samt gitt navn til steder som Solør, Aure, Aurland, Aurskog, Øra i Brøtsø, Sunndalsøra, Kyrksæterøra, Osøyro og Lærdalsøyri.

Utsikt over Flåm, Aurlandsfjorden og nede til venstre Aurlandsvangen beliggende på en øyr, skapt av Aurlandselvi som kommer fra Aurlandsdalen.

Etter hvert som handelsprivilegiene ble opphevet på 1800-tallet, vokste det fram mange små tettsteder ved elvemunningene på Nordmøre og i Trøndelag. De fikk ofte navn som endte på -øra/-øyra. Her ble det drevet handel og sagbruksvirksomhet, og det var båtforbindelse med Trondhjem og andre steder. Noen av disse stedene er fortsatt viktige sentra som Sunndalsøra og Kyrksæterøra. Men noen ører ligger nå utenfor allfarvei, med gammel bebyggelse fra en annen tid, som Surnadalsøra og Børsøra.