Østspove

art i snipefamilien

Østspove (Numenius madagascariensis) er en stor monotypisk art i snipefamilien. Arten hekker lengst øst i Sibir og såvidt i det nordøstligste hjørnet av Kina. Den regnes som en langdistansetrekkfugl og er en nær slektning av storspove (N. arquata). Østspova er ifølge IUCNs rødliste sterkt truet av utryddelse.[1]

Østspove
Nomenklatur
Numenius madagascariensis
(Linnaeus, 1766)
Synonymi
Scolopax madagascariensis
Populærnavn
østspove
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenVade-, måse- og alkefugler
FamilieSnipefamilien
SlektNumenius
Økologi
Habitat: mosekledd myr, våte enger og sumpete bredder
Utbredelse: hekker lengst øst i Sibir og såvidt i det nordøstligste Kina

Taksonomi rediger

 
Østspove i vinterdrakt

Det vitenskapelige navnet på arten, N. madagascariensis, antyder at nominatformen har et opphav fra Madagaskar, men dette er feil. Den stammer derimot fra MakassarSulawesi og har aldri blitt registrert på Madagaskar.[2]

Biologi rediger

Østspova er en stor vader som blir cirka 53–66 cm lang og typisk veier omkring 390–1 350 g; mens vingespennet utgjør cirka 97–110 cm.[2] Hunnen blir i snitt cirka 110 g tyngre enn hannen.[2] Hunnen har også det lengste nebbet av alle vadere, og det er lenger enn hannens.[2] Det er nedoverbøyd og måler normalt omkring 12,8–20,1 cm (18,4 cm i snitt),[3] avhengig av kjønn. Fjærdrakten er i hovedsak spettet brunlig eller gråbrun. Hekkedrakten har et rustrødt skjær.

Arten hekkermosekledd myr, våte enger og sumpete bredder lengst øst i Sibir, inkludert på Kamtsjatkahalvøya og i landområdene nord for og vest og sørvest av Okhotskhavet, og såvidt i det nordøstligste hjørnet av Kina, inkludert Heilongjiang og Ussuriland. Fuglene overvintrer i Øst-Kina, Japan og på Taiwan, og videre sørover til Indonesia, Ny-Guinea og (de fleste) Australia. Noen få også på New Zealand.[2]

Lite er kjent om hekkingen til denne arten. Fuglene hekker ofte i små løselige kolonier, på 2–6 par. Redene, som anlegges på små tuer på fuktig grunn, fôres med tørt gress og tynne kvister. Eggene, normalt fire i tallet, legges i fra tidlig mai til sent i juni. Inkubasjonstiden er minst 16 dager, og avkommet blir ikke flygedyktige før etter minst fire uker.[2]

Inndeling rediger

Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Piersma & Bonan (2019).[4]

Treliste

Referanser rediger

  1. ^ BirdLife International 2017. Numenius madagascariensis (amended version of 2016 assessment). The IUCN Red List of Threatened Species 2017: e.T22693199A118601473. http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2017-3.RLTS.T22693199A118601473.en. Downloaded on 01 December 2019.
  2. ^ a b c d e f Van Gils, J., Wiersma, P. & Kirwan, G.M. (2019). Far Eastern Curlew (Numenius madagascariensis). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/53898 on 1 December 2019).
  3. ^ Marchant, John; Hayman, Peter; Prater, Tony (1986). Shorebirds. London, UK: Christopher Helm. pp. 320–321. ISBN 978-0-7136-3509-6.
  4. ^ Piersma, T. & Bonan, A. (2019). Sandpipers, Snipes, Phalaropes (Scolopacidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52244 on 12 November 2019).
  5. ^ BirdLife International (2019) Species factsheet: Numenius borealis. Downloaded from http://www.birdlife.org on 20/11/2019.

Eksterne lenker rediger