Årstad prestegjeld
Årstad prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Bergen domprosti. Det omfattet sogn i Bergen kommune i Hordaland fylke, og hovedkirken var Årstad kirke.
Årstads kirkesogn er nå en del av Bergen kirkelige fellesråd, og underlagt Bergensdalen prosti i Bjørgvin bispedømme i Den norske kirke.
Historikk
redigerÁlreksstaða sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet. Heilǫg krosskirkja á Álrekstaða (norrønt) var en steinkirke fra 1100-tallet, som trolig opprinnelig var kongelig huskapell, men som senere er omtalt som sognekirke. Den lå på gården Ålrekstad, som var krongods i vikingtiden og tidlig middelalder, og i senmiddelalderen ble lagt til Nonneseter kloster. Den var:[2]
opført af graasten med klæberstensomfatninger og hjørner. Den stod længe som ruin, det meste blev nedbrudt efter Bergens brand 1702, og i 1736 var den fulstændig forsvunden.
Da Årstad på 1600-tallet ble uten kirke, kom først en bestemmelse i 1667 at menigheten skulle sogne til St. Jørgens Hospital i Bergen, men dette ble omstøtt allerede to år senere; Årstad menighet skulle fra da av sogne til Birkeland kirke i Fana prestegjeld.[3] På slutten av 1740-årene kom det imidlertid til strid om sogneinndelingen. En del bønder i Årstad, som hadde ryddet utmarksområder øst i sognet til gårdsbruk, nektet nå å reise den lange veien til Birkeland kirke, og bad om at deres gårder måtte bli skilt ut fra Birkeland sogn og legges under St. Jørgen, ettersom den lå atskillig nærmere og derved var lettere tilgjengelig. Ved kgl.res. av 25. april 1749 besluttet kong Fredrik V at Aarstad sogn bestandig skal være forened med Hospital-kaldet. Dette skapte imidlertid strid og protester fra befolkningen syd i dette distriktet, så lenge de ikke fikk egen sognekirke, ville de ikke skilles fra Birkeland sogn. Resultatet ble at et betydelig redusert Aarstad sogn ble overført fra Fana prestegjeld og lagt som anneks til St. Jørgen etter tingmøte på Møllendal den 7. mars 1752.[4][5]
Aarstad sogn dannet grunnlaget for Aarstad formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837,[6] ettersom det var annekssogn til St. Jørgens Hospital.
I 1862 vedtok et fellesmøte mellom de to herredsstyrer i Bergen i august 1862 at Askøy skulle skilles fra Fjeld og forenes med Aarstad, men sogneprest Grønvold lot ikke til å ha planer om å søke seg bort. Først ved nyttår 1885 ble det klart at han gikk inn i sitt siste embetsår. Aarstad sogn ble således skilt ut fra St. Jørgens Hospital den 14. januar 1886, da sogneprest Grønvold trakk seg tilbake.[4] Grunnsteinen for den nye Aarstad kirke på Haukeland ble nedlagt 6. august 1890, og kirken innviet 26. november samme år.[5]
Ved kgl.res. av 16. desember 1927 ble bydelen Gyldenpris utskilt fra Årstad som eget St. Markus prestegjeld, med virkning fra 1. januar 1928.[7] Ved Kronprinsreg.res. av 21. juni 1957 ble Årstad prestegjeld delt i tre selvstendige menigheter, ved at det skiltes ut to nye, Fridalen med Slettebakken og Landås, og Solheim, gjeldende fra 1. mars 1958.[8][9]
Den 1. mars 1996 ble Årstad og Fridalen menigheter slått sammen til Årstad prestegjeld.[10]
Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[11]
Kirkesogn
redigerPrestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende sogn og kirker:[12]
Referanser
rediger- ^ (no) «Årstad gamle kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ Skeie, Arne (1980). Storetveit kirke. Storetveit menighetsråd. s. 12. ISBN 8271280414.
- ^ a b Årstad kirke 100 år. no#: Menighetsrådet. 1990. s. 13,22-30.
- ^ a b Bing, Just (1922). Aarstads historie. [s.n.] s. 62,134.
- ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612.
- ^ Madsen, Amund Helland (1933). Årstad sogn i gammel og ny tid. Lunde. s. 16.
- ^ Kirken på fortauet. Løvstakksiden menighetsråd. 2006. s. 21. ISBN 8299722500.
- ^ Forskrift om menighetsinndeling i Bergen, lovdata.no
- ^ «Bergens tidende 1996.02.10». Norge;Vestland;;Bergen;;;;. 1996. s. 3.
- ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 5. mars 2023.
- ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.