Åpne hovedmenyen
Åelva
Gjengedalsvassdraget
Ommedal 2010-05-24.jpg
Åelvas utløp i Hyenfjorden. Foto: Chell Hill
LandNorge Norge
FylkeSogn og Fjordane
KommuneSogn og Fjordane
Lengdekm 
Lengde totalt15 km 
Nedbørfelt171 km² 
StartDalevatnet
  – Høyde477 moh.
MunningHyefjorden

Åelva er en elv i Austredalen i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane. Elva renner ut i Hyefjorden ved Å fra sør og er det siste partiet av Gjengedalsvassdraget. Totalt nedbørfelt er 171 km2, og breen ved Blåfjellet har avrenning til vassdraget.

Elva heter Åelva fra Hyenfjorden og omtrent 8 km sør, hvor elvene Rongkleivelva og Gjengedalselva møtes. Hovedelva i vassdraget er etter dette Gjengedalselva og denne renner i bunnen av Austredalen i øst-vest retning. 2 km øst for grenda Gjengedalen møtes Stølselva og Slettelva, og her er Slettelva hovedelv. Opprinnelse til Slettelva er Dalevatnet 477 moh. Denne innsjøen har forbindelse til Storevatnet i nordøst. Det er flere mindre elver som renner inn i hovedelva og den første er Tverrelva ved Å. Deretter følger Tverrelva ved Ommdal fra øst, Rongkleivelva 2 km sør for Ommedal, Slettelva 2 km øst for Gjengedalen fra nordøst, Tverrelva 5 km øst for Gjengedalen fra sør, Dalelva i Dalevatnet fra øst, Fosselva i Storevaten fra nordøst, Måsevasselva i Storevatnet fra øst.

Den øverste delen av vassdraget omfatter uberørt natur med fjellmasi og fjelltopper opp mot 1500 moh. I Gjengedalen ved om lag 155 moh, og 8,7 km fra utløpet, ligger Gjengedalsfossen. Elva går stedvis i trang elvedal og det er mange fosser og stryk.

Innhold

Planer for bygging av Gjengedal kraftverkRediger

Teknisk beskrivelseRediger

I november 2013 mottok NVE søknad fra Sogn og Fjordane Energi Produksjon AS (SFE) om bygging av Gjengedal kraftverk for å utnytte vannfallet mellom Dalevatnet og foten av Gjengedalsfossen. Kraftstasjon og vannveg skal bygges i fjellet. Søknaden presenterer to alternativer for utbyggingen der primæralternativet (alternativ 1) omfatter regulering av Dalevatnet og Storevatent innenfor naturlig vannstandsvariasjon. Alternativ 2 omfatter kun regulering av Dalevatnet innenfor naturlig vannstandsvariasjon. Søknaden er nå på høring.

For begge alternativene vil nedbørfeltet ved inntaket være på 82,4 km2 middelvannføringen her er målt til 7,64 m3/s. Kraftverket vil få installert effekt på 51 MW og årlig middelproduksjon er estimert til 152,0 Gwh for alternativ 1 og 146,6 Gwh for alternativ 2. Vanntunnelen (driftstunnel) til kraftverket vil bli på 6,0 km og berørt elvestrekning vil bli på 8,1 km. For begge alternativene planlegges det overføring av vannet i Støylselva. Vannet i denne elva skal ledes over i en vertikal sjakt ned til en tverrslagstunnel og vider pumpes inn i driftstunnelen. Ved utløpet av Dalevatnet vil det bli etablert en ca. 70 m lang overløpsterskel av betong. For alternativ 1 vil det også bli bygget en overløpsterskel i Storevatnet med en lengde på ca. 45 m. Det vil bli nødvendig å deponere masser fra tunneldriving på ca. 285 000 m3 eller ca 305 000 m3 alt etter alternativ for tilkomsttunneler. Deponiene vil er planlagte ved Dalheim, Klype, Gjengdal og ved portalen for kraftverket der det vil bli etablert en parkeringsplass. Det planlegges en kraftlinje på 132 kV gjennom regionen og denne vil kraftverk bli tilknyttet. Dette vil skje via en ny 28 kilometer lang 132 kV-linje fra kraftstasjonen i Gjengedal til Storebru. SFE har også søkt konsesjon for denne.

Hensikt med utbyggingen er å øke kraftproduksjonen i området og bidra til økt produksjon av fornybar energi. Byggingen av kraftverkt vil gi sammfunnsmessige fordeler gjennom inntakter til aksjonærer, grunneiere, kommunen, fylkeskommunen og Staten. Kraftverket vil gi et positivt bidrag til nasjonal kraftbalanse.

Konsekvenser for natur og landskapRediger

I konsesjonssøknaden beskrives er det beskrivelser av naturtyper, verdien av av disse og konsekvenser som utbyggingen får. Området for prosjektet er det flere naturtyper som er spesielt verdifulle for biologisk mangfold. Rundt Storevatnet og Dalevatnet er det områder med rik vegetasjon og det finnes større myrområder i nordøstre del av Storvatnet som er beskrevet som en spesielt verdifull botanisk lokalitet. Dette området ligger i tilknytning til elveutløp og er viktig for våtmarksfugl. Dette myrområdet vil bli lite påvirket av utbyggingen. På strekningen fra samløpet med Støylselva til Gjengedalsfossen renner Slettelva gjennom en bekkekløft med strie partier med mange små fosser og trange passasjer. I det fuktige skogsmiljøet er det forekomster av mose og lav på trærne, blant annet er det registrert sprikeskjegg som er en rødelistet lavart. Det er svært artsrik vegetasjon i dette området.

Prosjektområdet er viktig beiteområde for villrein og områdene ved Dalevatnet og Storevatnet er kalvingsområder. Oter finnes i vassdraget, og en stor hjortestamme hører til i prosjektområdet. De omtalte innsjøene er tilholdssted for en rekke vanntilknyttede fugler. Her finnes storlom som har status som «nær truet» i henhold til norsk rødeliste, det samme er strandsnipe . I Slettelva og Støyleselv er det fossekall. I området er det også jaktbare skogsfugl.

Når det gjelder fisk er det øret som er den mest utbrette arten i prosjektområdet, denne er liten av vekst. Laks og sjøørret kan gå opp til foten av Gjengedalsfossen. Endring av temperaturen i et vassdrag har ofte negativ påvirkning på fisk, men utbygger påpeker at kraftverket vil ha inntaket i Dalevatnet nært overflaten. Dermed vil endringen av temperaturen, både sommer og vinter bli svært liten. Siden utløpet av kraftstasjonen er ved foten av Gjengedalsfossen vil vannføringen i den anadrome delen av vassdraget bli lite påvirket.

For alle fagtemaer som naturtyper, pattedyr, fugel, fisk og fersvannsbiologi vurderes konsekvensene til å være liten til middels negativ for begge alternativene. Grunnen til at konsekvensen for fugl blir såpass liten er er at regulering av Dalevatnet og Storevatnet holdes innenfor naturlig variasjon. For temaer som vassdragstemperatur, grunnvann, erosjon og skred forventes ubetydelig konsekvens. For kulturminner og kulturmiljø,samt friluftsliv og reiselvi forventes liten negativ konsekvens for begge alternativer.

Avbøtende tiltak er blant annet restriksjoner på magasinmanøvrering, etablere gyteområde for anadrom fisk i avløpskanalen fra kraftverket, og krav til minstevannføring.

For næringsliv og sysselsetning, samt for kommunal økonomi forventes middels positiv konsekvens, og for jord og skogressurser liten positiv konsekvens. Dette gjelder begge alternativer.

MiljøorganisasjonerRediger

Naturvernforbundet er negative til utbyggingen og mener at hele vassdraget må vernes. Dette på grunn av vakker natur, variert dyre- og planteliv, samt muligheter for omfattende friluftsliv.

KilderRediger