Hydro Aluminium

(Omdirigert fra «ÅSV»)

Hydro Aluminium AS, tidligere AS Årdal og Sunndal Verk (ÅSV), er et heleid datterselskap av Norsk Hydro.

Hydro Aluminium AS
Offisielt navnHydro Aluminium AS
Tidligere navnAS Årdal Verk (1947–1951)
AS Årdal og Sunndal Verk (1951–1986)
Org.formAksjeselskap
Org.nummer917537534
BransjeMetallindustri
Etablert28. januar 1947
MorselskapNorsk Hydro (1986–)
Eierandel iTyin kraftverk[1]
HovedkontorOslo
LandNorge
Nettstedwww.hydro.com
Hydro Aluminium i Sunndal, sett fra toppen av Litlkalkinn (1389 moh.) Foto:Carl S. Bjurstedt

Norsk Hydro produserer aluminium ved fem verk i Norge: Sunndal, Høyanger, Årdal, Husnes og Karmøy. I tillegg har verket et valse- og resirkuleringsanlegg i Holmestrand. Hovedkontoret til Hydro er på Vækerø i Oslo. Hydro har også et aluminumsverk i Brasil og er deleier i aluminiumsverk i Qatar, Slovakia, Canada og Australia.

Hydro kjøper 18 TWh over 20 år fra Fosen Vind til sine aluminiumverk.[2]

Verket framstiller aluminium ved bruk av elektrolyse. 4% av elektrisitetsproduksjonen i Norge blir brukt til å lage aluminium ved Sunndal Verk. [3]

Produksjon rediger

I 2021 var produksjonen ved de heleide verkene (i tusen tonn primæraluminium): Albras i Brasil 427, Sunndal 423, Karmøy 266, Årdal 201, Husnes 169 og Høyanger 66.[4]

Historie rediger

Norsk Aluminium Company rediger

Utdypende artikkel: Hydro Høyanger Metallverk

Norsk Aluminium Company (Naco) i Høyanger ble etablert i 1915 med basis i Høyangers vannkraftressurser.

Aktieselskapet Høyangfaldene, som det først het, bygde ut vannkraft for å skaffe elektrisk kraft til aluminiumsverket.[5]

I 1919 ble datterbedriften Nordisk Aluminiumindustri A/S etablert i Holmestrand for produksjon av kjøkkenutstyr, blant annet kasseroller. Her ble merkevaren Høyang utviklet, med produkter som kaffekjeler, saftkokere og trykkokere.[6] Naco hadde også datterselskaper i Sverige og Danmark. I 1922 ble det amerikanske selskapet Alcoa medeier med halvparten av aksjene. I 1928 overtok det kanadiske aluminiumskonsernet Alcan Alcoas aksjer.[7] I 1969 ble selskapet innlemmet i Årdal og Sunndal Verk.

Årdal og Sunndal Verk rediger

Årdal og Sunndal Verk (ÅSV) ble opprettet som det statlige aluminiumselskapet Årdal Verk i 1947 og bygde først ferdig aluminiumsverket i Årdal som var påbegynt av den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig.

Det tyske selskapet A/S Nordag begynte i 1941 å bygge aluminiumsfabrikker i Årdal og i Saudasjøen. Etter frigjøringen i 1945 tilfalt Nordag den norske stat. Årdal verk startet aluminiumsproduksjon i 1948. I 1951 vedtok Stortinget bygging av et aluminimusverk på Sunndalsøra, og selskapet fikk da navnet Årdal og Sunndal Verk. Aluminiumproduksjonen i Sunndal startet i 1954.[8]

I 1967 kjøpte Alcan halvparten av aksjene i ÅSV, mens den norske stat ble største enkeltaksjonær i Alcan. Alcan hadde fra før aluminiumsverk i Høyanger og fabrikk for videreforedling i Holmestrand. Disse ble innlemmet i ÅSV.[9]

Halvparten av Alcans aksjer i ÅSV ble kjøpt tilbake av Staten i 1974, og de resterende aksjene ble kjøpt i 1979.[10]

ÅSV ble i 1986 fusjonert med Norsk Hydros lettmetalldivisjon, og det nye selskapet fikk navnet Hydro Aluminium.

Referanser rediger

  1. ^ www.hydro.com[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Ståle Langørgen. «Hydro kjøper strøm fra Fosen-turbinene». Adresseavisen. Arkivert fra originalen 8. mars 2016. Besøkt 19. mars 2016. 
  3. ^ Lerstad, Ivar Karsten (2009 (2001)). «3.5». Kosmos (4. Utgave 2. Opplag utg.). Aurskog, Norge: Cappelen Damm As. s. 71. ISBN 978-82-02-28785-6. «4% av elektrisitetsproduksjonen i Norge blir brukt til elektrolyse av aluminium på Sunndalsøra.»  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  4. ^ Årsrapport for 2021, side 184.
  5. ^ Fasting, s. 5.
  6. ^ Kristin. «Hvorfor Hydro Aluminium Holmestrand». Aluminiummuseet i Holmestrand. Besøkt 14. november 2016. 
  7. ^ Høyheim, Kjell Jarle (1981). Fagrørsla i Høyanger, 1916-1930. Bergen. s. 180. 
  8. ^ Owe, Aage W. (1966). industribedrift blir til. Norges handelshøyskole. 
  9. ^ Flatebø, Einar (1973). A/S Årdal og Sunndal verk. Bergen. s. 1–2. 
  10. ^ Kraftintensiv industri. Oslo: Universitetsforlaget. 1979. s. 38. ISBN 8200705307. 

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger