Åpne hovedmenyen
Fosen Vind
RegionTrøndelag
Byggestart2016
Oppstartsår2017
OperatørTrønderEnergi / Statkraft
Tekniske data
Antall turbiner278
Installert effekt1 000 MW
Årsproduksjon3 400 GWh

Fosen Vind
63°43′0″N 10°15′0″E

Fosen Vind er et selskap som ble stiftet 16. november 2015 for å utvikle, anskaffe, bygge, drifte og vedlikeholde vindparker i Norge.[1] Selskapet vil drifte en gruppe med seks fremtidige vindparker i Trøndelag, og er eid av Statkraft (52,1 %), Trønderenergi (7,9 %) og Nordic wind power DA (Credit Suisse og BKW, 40 %). Det er organisert som et ansvarlig selskap med delt ansvar.

Innhold

ProsjektRediger

  Eksterne bilder
  De 6 parkene i Fosen Vind

Prosjektet består av 278 Vestas-møller på hver 3,6 MW. Noen har rotor med 117 m diameter, andre med 112 m.[2][3] Møller av samme type ble satt i drift på Skomakerfjellet i mars 2016.[4]

Vindmøller og vindparker i prosjektet (status februar 2016)
Navn Kommune / Sted Total installert
effekt (MW)
Antall
vindturbiner
Driftstart Turbintype Forventet
produksjon
GWh/år[3]
Link
Nord for Trondheimsfjorden
Roan vindpark Roan 255,6 71 2018 Vestas 3,6 MW 900 [5]
Storheia Åfjord 288 80 2019 1 000 [6]
Kvenndalsfjellet Åfjord 100,8 28 2020 360 [7]
Harbakfjellet Åfjord 108 30 2020 380 [8]
Sør for Trondheimsfjorden
Geitfjellet Snillfjord 154,8 43 2020 470 [9]
Hitra II Hitra 93,6 26 2020 290 [10]
Total 1 000 MW 278 3 400 [11]

En ny fylkesvei er nødvendig for å få frem turbindeler og samletransformator til prosjektet, da den gamle fylkesvei 723 er for liten.[12]

HistorieRediger

ForberedelserRediger

Prosjektet har vært undersøkt siden 2005, i forskjellige kombinasjoner av vindparker. Statnett krevde minst 1 000 megawatt prosjekt for å bygge ny kraftlinje, og prosjektene sør for Trondheimsfjorden var nesten så store som de nord for. Opprinnelig var Svarthammaren[13] og Remmafjellet med i prosjektet, mens Harbaksfjellet var ikke, og Statkraft mente at økonomien var for dårlig[14] da energien produsert ville vært 3,25 TWh/år.[15] Statkraft droppet prosjektet i juni 2015,[16] men partene valgte likevel å vurdere prosjektet igen.[17]

Storheia og Harbaksfjellet fikk dertil større effekt, mens Roan og Kvenndalsfjellet fikk mindre.[15][18] Bedre plassering av turbinene og kortere adkomstveier førte til mer energi og billigere prosjekt.[14]

Tidligere var Agder Energi og Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk eiere, men de solgte det til Credit Suisse og BKW.[19][12] 52 % av lokalbefolkningen er for vindparkene, men det er lokale forskjeller.[20]

Partene besluttet i februar 2016 å gjennomføre prosjektet.[11]

KonstruksjonRediger

Bygging av adkomstveier til Roan vindpark startet i april 2016,[21][22] og kontrakt for adkomstveier til Storheia ble tildelt i juli.[23][24] Deler på 62 meter eller 200 ton skal fraktes på veiene.[25]

ØkonomiRediger

UtgifterRediger

Prisen ventes å bli 11 milliarder kroner; turbinene utgjør to tredjedeler av dette. Andre utgifter (1–2 milliarder)[26] er adkomstveier, fundamenter, ledninger og annet.

Selskapet bak har inngått avtaler om 150 millioner kroner i betaling til grunneiere og vertskommuner i utbyggingsfasen. Deretter skal det betales 20 millioner hvert år i den 25-årige driftsfasen, i alt 650 millioner.[27] Kommunene har utsikt til skatteintekter fra vindparkene, men regjeringen overveier å ta vekk skatten.[28]

InntekterRediger

Norsk Hydro kjøper 18 TWh fra prosjektet over 20 år til deres aluminiumverk.[29]

Norske elkunder betaler nesten halvparten af Sertifikatsystemet (grønne sertifikater) i både Norge og Sverige. Hittil har de fleste sertifikatkronene gått til Sverige;[30][16] per april 2016 var 13,1 TWh bygd i Sverige og 2,4 TWh i Norge, av ialt 15,5 TWh.[31] Sertifikatsystemet gir 500 millioner kroner i året til vindparkene; dette tilsvarer cirka 15 øre per kWh.[32] I mars 2016 ble de globale sertifikatenes definisjon endret.[33]

Omkring 2020 ventes 2-4 svenske atomkraftverk å stenge og derved øke strømprisene.[34] Det internasjonale energibyrået venter at strømprisene dobles, bl. a. som følge av strømkabler til Tyskland og England (NSN), og økt CO2-avgift.[35]

Ny kraftledningRediger

Statnett bygger en ny 420kV kraftledning på Fosen mellom nord og sør[36][37] fra mai 2016[38] til 2019. Linjen bygges også for å dekke kraftunderskuddet på 7 TWh/år[39] i Midt-Norge og sikre forsyningen.[40][41][42] Vindparkene og kraftledningene er avhengige av hverandre – om den ene ikke bygges da bygges ikke den andre, og vice versa.[43][44][45]

Den nye kraftledningen flytter Fosen fra prisområde Midt-Norge (NO3) til prisområde Nord-Norge (NO4), hvor elprisen er en annen. I gode år er NO4 0,3 øre billigere per kWh enn NO3, men i dårlige år (som 2010) kan NO4 være 40 øre billigere end NO3.[44]

KritikkRediger

Samebefolkningen har kritisert prosjektet for å vanskeliggjøre reindrift[46] av 2 500 rein på våren.[25] De krever kompensasjon i form av områder, ikke penger.[47][48] I en rapport fra 2008 vurderer eksperter at noen områder påvirker reindrift betydelig (Storheia), mens andre gjør lite (Harbaksfjellet). Sentralområdene og lavland betyr mest for rein, mens kystområdene betyr lite.[49][50]

Professor i energiøkonomi Torstein Arne Bye ved Statistisk sentralbyrå mener vindkraftutbyggingen i Trøndelag ikke er lønnsom sett i et samfunnsøkonomisk perspektiv.[51]

Naturvernforbundet har kritisert de nye kraftlinjene for å være unødvendig, og foretrekker energieffektivisering.[52]

ReferanserRediger

  1. ^ Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret
  2. ^ Alexander Killingberg. «Slik blir vindparkene på Fosen». Fosna-Folket. Arkivert fra originalen 22. mars 2016. 
  3. ^ a b «Oversikt, Fosen Vind» (PDF). TrønderEnergi. Arkivert (PDF) fra originalen 3. mars 2016. 
  4. ^ Terje Dybvik (18. mars 2016). «Statsråden satte i gang «skomakermøllene»». Fosna-Folket. 
  5. ^ «Roan» (PDF). TrønderEnergi. Arkivert (PDF) fra originalen 3. mars 2016. 
  6. ^ «Storheia» (PDF). TrønderEnergi. Arkivert (PDF) fra originalen 3. mars 2016. 
  7. ^ «Kvenndalsfjellet» (PDF). TrønderEnergi. 
  8. ^ «Harbakfjellet» (PDF). TrønderEnergi. Arkivert (PDF) fra originalen 3. mars 2016. 
  9. ^ «Geitfjellet» (PDF). TrønderEnergi. Arkivert (PDF) fra originalen . 
  10. ^ «Hitra II» (PDF). TrønderEnergi. 
  11. ^ a b «Fosen Vind blir Europas største vindprosjekt på land (lenkliste)». TrønderEnergi. 22. februar 2016. Arkivert fra originalen 8. mars 2016. 
  12. ^ a b Alexander Killingberg. «Nå blir det splitter ny fylkesvei i Åfjord». Fosna-Folket. 
  13. ^ Jannicke Nilsen (5. juni 2015). «Nå er det opp til alle oss andre å vise at det er mulig å bygge vindparker i Norge». Teknisk Ukeblad. 
  14. ^ a b Bård Ove Molberg. «Vindparkene er blitt mer lønnsomme». Adresseavisen. Arkivert fra originalen 8. mars 2016. 
  15. ^ a b Alexander Killingberg. «Får øke installert effekt i vindparker på Fosen». Fosna-Folket. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. 
  16. ^ a b Øyvind Lie (4. juni 2015). «Statkraft dropper vindkraft i Midt-Norge». Teknisk Ukeblad. 
  17. ^ Øyvind Lie (24. juni 2015). «Statkraft vil likevel bygge vindkraft på Fosen». Teknisk Ukeblad. 
  18. ^ Okkenhaug, Håkon. "Nytt håp for Fosenvind" Trønder-Avisa, 13.10.2015 .
  19. ^ Roy Tommy Bråten. «7 ting du bør vite om milliard-utbyggingen». Adresseavisen. 
  20. ^ «Flertallet er for vindkraftutbygging». Fosna-Folket. 24. september 2015. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. 
  21. ^ Terje Dybvik (4. april 2016). «Fortroppen på plass». Fosna-Folket. 
  22. ^ Terje Dybvik (8. november 2016). «Følg framdrifta for Roan vindpark (bilder)». Fosna-Folket. Besøkt 11. november 2016. 
  23. ^ Siri W.Theodorsen (4. juli 2016). «Lokal entreprenør vant andre anleggskontrakt for Fosen Vind». Fosna-Folket. 
  24. ^ «Her bygges Norges største vindpark». Fosna-Folket. 3. november 2016. Besøkt 11. november 2016. 
  25. ^ a b «Første dag på jobb kjøpte han turbiner for syv milliarder». Sysla. 3. juni 2016. Arkivert fra originalen 10. september 2016. Besøkt 2. august 2016. 
  26. ^ Jannicke Nilsen (3. mars 2016). «Vindkraftutbyggerne skal bruke 1-2 milliarder hos bedrifter i Midt-Norge». Teknisk Ukeblad. 
  27. ^ Sissel Lynum. «Betaler 650 millioner til grunneiere og kommuner». Adresseavisen. Arkivert fra originalen 18. april 2016. 
  28. ^ Børge Sved. «Regjeringen vil frata kraft-kommunene millioninntekter». Adresseavisen. 
  29. ^ Ståle Langørgen. «Hydro kjøper strøm fra Fosen-turbinene». Adresseavisen. Arkivert fra originalen 8. mars 2016. 
  30. ^ Martin Larsen Hirth (19. februar 2016). «22 prosent av veksten havnet i Norge. Resten tok Sverige.». Sysla Grønn. Arkivert fra originalen 3. april 2016. 
  31. ^ «Elsertifikater: Kvartalsrapport nr. 1 2016». Norges vassdrags- og energidirektorat. 20. mai 2016. Arkivert fra originalen . Besøkt 20. mai 2016. 
  32. ^ «Sender regningen til folket». Dagens Næringsliv. 
  33. ^ Camilla Aadland (4. mars 2016). «Nå øker etterspørselen etter fornybargarantier». Sysla Grønn. 
  34. ^ «Håper på svensk stans». Dagens Næringsliv. Arkivert fra originalen . 
  35. ^ Morten Ånestad (23. mai 2016). «Norge eksportvinner av strøm». Dagens Næringsliv. Arkivert fra originalen 23. mai 2016. Besøkt 23. mai 2016. 
  36. ^ Åfjord (Storheia) - Surna (Trollheim) Statnett, 13.11.2015 Arkiv
  37. ^ Namsos - Åfjord (Storheia) Statnett, 01.10.2015 Arkiv
  38. ^ Terje Dybvik (8. april 2016). «Skal rydde skogen for ny «superlinje»». Fosna-Folket. 
  39. ^ Ørskog - Sogndal Statnett, 30.07.2014 Arkiv
  40. ^ Nettutvikling i Midt-Norge Statnett Arkiv
  41. ^ «Gir klarsignal for utbygging på Fosen og i Snillfjord». Statnett. 22. april 2016. Besøkt 22. april 2016. 
  42. ^ Terje Dybvik (22. april 2016). «Statnett sier ja til utbygging». Fosna-Folket. 
  43. ^ Bård Ove Molberg. «Satser milliardbeløp på trøndersk kraftledning». adressa.no. 
  44. ^ a b Bård Ove Molberg. «Nå får fosningene billigere strøm». adressa.no. Arkivert fra originalen 8. mars 2016. 
  45. ^ Magnus Okstad, Alexander Killingberg (14. mars 2016). «Se hvor den 120 kilometer lange kraftlinja skal gå». Fosna-Folket. 
  46. ^ NRK. «Sametingsråd: – Konsekvensene vil være uholdbare for reindrifta». NRK. 
  47. ^ NRK. «Krever full stans av vindpark». NRK. 
  48. ^ Alexander Killingberg (19. mai 2016). «Reineierne på Fosen krever et erstatningsområde, helikopterleie og ei reinflyttebro over riksvei 715». Fosna-Folket. Arkivert fra originalen 18. august 2016. 
  49. ^ Konsekvenser av vind- og kraftledningsprosjekt på Fosen s105-106. Kart s119
  50. ^ «Sumvirkning reindrift Fosen» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 23. april 2016. Besøkt 21. mars 2016. 
  51. ^ Alexander Killingberg. «Utbyggingen er ulønnsom for Norge som nasjon». www.fosna-folket.no. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. 
  52. ^ «Milliardsmell for Fosen-linjen - nettkundene må betale». Teknisk Ukeblad. 3. mai 2016. Besøkt 23. mai 2016. 

Eksterne lenkerRediger