Kasserolle
En kasserolle er en kjele eller et kokekar med langt skaft, i motsetning til en gryte som har ørehåndtak. Kasseroller er vanligvis ment for matlaging på en stekeplate, men kasseroller med metallhåndtak (istedenfor tre eller plast) kan også brukes i stekeovn.
Kasseroller er som regel små, typisk volum er rundt 1 til 2 liter,[trenger referanse] men de kan også være større eller mindre. Eksempler på vanlige bruksområder er eggkoking og tilbereding av små sauser. For tilberedning av større og dermed tyngre retter benyttes ofte istedet gryter som har to ørehåndtak
rediger
Ordet kommer av franske casserole og kan spores tilbake til latinsk og gresk.[trenger referanse]
Form og bruk rediger
Høyden måles som regel uten lokk, og diameteren på toppen fra innerkant til innerkant. Noen vanlige størrelser for både kasseroller, gryter og panner er 16, 20, 24, 28 og 32 cm.[1] Mindre vanlige størrelser er 14, 22, 26 og 30 cm.[1]
Hvor mange kasseroller og hvilke størrelser man trenger kan avhenge av bruk, behov og lagringsplass. MatPrat uttaler i en artikkel som generell regel at «det er bedre med få kjeler og gryter i god kvalitet, enn mange som stjeler skapplass og er ubrukelige til ditt behov».[2] Noen typer kasseroller er mer generelle «allroundere» som kan brukes til det meste, mens andre typer er mer spesialiserte.
- Sausekjele
- Kasserolle med hellekant.[3]
- Smørsmelter
- Gjerne svært små kasseroller.[3] Typisk størrelse er gjerne rundt 0.5 liter.[trenger referanse] Tar lite plass på kokeplaten og blir fort varm, men har ellers begrenset bruksområde grunnet den lille størrelsen.
- Store kasseroller
- Større kasseroller (f.eks. over 3 liter) kan bli tunge når de fylles at det kan være hensiktsmessig med et ekstra ørehåndtak på motsatt side av det lange skaftet slik at de blir enklere å løfte. Særlig på volum større enn dette begynner man ofte å istedet gå over til en gryte (som har to ørehåndtak, mot en en kasserolle som har skafthåndtak).
Materialer rediger
Eksempler på vanlige materialer er rustfritt stål, støpejern, aluminium eller blandingskonstruksjoner («sandwich»[4]).
-
Rustfri kasserolle -
Kobberkasserolle -
Aluminiumskasserolle med slippbelegg -
Støpejernskasserolle.
- Rustfritt stål
- Rustfrie kasseroller anses som mer hygieniske ved at de avgir svært få stoffer og er enklere å holde rene. Ikke like rask å varme opp, men holder litt bedre på varmen. Noen mener at mat uten stekeskorpe lettere kan svi seg i panner av rustfritt stål.[2] Panner av rustfritt stål egner seg derimot godt til brunering, som for eksempel når man lager brun saus fra bunnen av.[trenger referanse] Ikke alle typer rustfritt stål fungerer på induksjonstopp. 400-serien (18/0-stål[5]) rustfritt stål er et eksempel på rustfritt stål som egner seg til induksjon, i motsetning til A2-stål som ikke er magnetisk. Blandingskonstruksjoner kan imidlertid ha deler av jern i bunnen for bedre induksjon, men det varierer hvor effektive disse er, og oppvarming på induksjonstopp kan derfor ta lengre tid.
- Støpejern
- Holder best på varmen, men tar lang tid å varme opp. Gir et lite jerntilskudd til kosten. Har et karbidsjikt som gir et naturlig slippbelegg, og tåler skarpe redskaper. Det er en utbredt myte at støpejerns-kasseroller ruster lett, men det regnes som lite sannsynlig ved normal bruk med mindre det er skader på karbidsjiktet.[6] Siden støpejern består av jern er det optimalt for induksjonstopper. Støpejernskasseroller er ofte svært tykke og tunge, og kan tåle raske temperaturendringer uten å slå seg. Mattilsynet oppgir at rustne jerngryter og -panner ikke utgjør noen helsefare.[7]
- Emaljert støpejern
- Emaljert støpejern er en variant av støpejern med glassert overflate. Dette beskytter kasserollen mot rust dersom karbidsjiktet skulle bli ødelagt, men det emaljerte belegget i seg selv slites mye fortere slik at levetiden på kasserollen reduseres. Emaljebelegget er ikke ripebestandig.[5]
- Aluminium
- Aluminiumkasseroller blir fortere varme, men holder dårligere på varmen og anses som vanskelig å holde rene. Det har vært usikkerhet om aluminiumskjeler er dårlig for helsen, men forskningsresultat og anbefalinger spriker.[8][9] Rene aluminiumspanner fungerer ikke på induksjonstopp. Blandingskonstruksjoner kan ha deler av jern i bunnen for bedre induksjon, men det varierer hvor effektive disse er, og oppvarming på induksjonstopp kan derfor ta lengre tid. Kjeler av aluminium bør ikke brukes til mat som inneholder mye syre,[2] som for eksempel frukt.
- Titan
- Titan er et materiale som egner seg godt til brunering.[2]
- Kobber
- Kobberkasseroller har god varmeledningsevne, men dersom de er uten belegg kan materialet reagere med sur mat.[5]
Slippbelegg rediger
Noen kasseroller er belagt med slippbelegg (f.eks. kermisk, teflon (PTFE) eller anodisering), mens støpejerns-kasseroller har et naturlig karbidsjikt.
Varmesjokk rediger
Varmesjokk brukes om når en kasserolle varmes opp til svært høy temperatur (f.eks. tørrkoking) eller ved bråkjøling. Under et varmesjokk vil alle metaller vil vri seg til en viss grad, og man kan risikere at kasserollen vrir seg permanent slik at kasserollen ikke er flat lenger. Ettersom metall og eventuelt slippbelegg utvider og trekker seg sammen med ulik hastighet kan varmesjokk også slite på eventuelle belegg. Særlig gassovner og induksjonstopper kan gi svært hurtig oppvarming under normal bruk, og kan derfor gi ekstra risiko for varmesjokk.
Aluminiumskasseroller har lettere for å bli varmet opp og kjølt ned, og er derfor mer utsatt for varmesjokk. Tynne rustfrie stålkasseroller er også utsatt, mens støpejernskasseroller ofte er tykke og dermed mer motstandsdyktige mot varmesjokk.
Lokk rediger
Kasserollen har som regel et eget tilhørende lokk, som ofte er laget av metall. Noen lokk er laget av glass og er gjennomsiktige slik at man har mulighet til å inspisere maten under tilberedning uten å løfte lokket. Størrelsen på grytelokk er lite standardisert, og det er variabelt hvor godt lokk fra forskjellige modeller og produsenter passer sammen.
Håndtak rediger
Håndtak kan være i metall, eller i andre materialer med dårligere varmeledningsevne som for eksempel plast eller treverk slik at man ikke brenner seg.[10]
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ a b Tips correct measurement of pot & pan size height diameter | pfannenprofis.de
- ^ a b c d «Litt om kjeler, gryter og panner». www.matprat.no (norsk). Besøkt 18. januar 2021.
- ^ a b «Guide for panner og gryter». www.matprat.no (norsk). Besøkt 18. januar 2021.
- ^ «Enkel guide: Hvilke gryter og panner passer til induksjon?». www.whiteaway.no. Besøkt 18. januar 2021.
- ^ a b c Hvilke gryter er de sunneste? Møt sunne og trygge gryter, panner og kasseroller. – Serviser24.no Arkivert 27. januar 2021 hos Wayback Machine. "18/0 stål er et magnetisk stål, så gjør at gryten eller kasserollen kunne brukes på induksjon."
- ^ Seehusen, Joachim (18. desember 2019). «Slik får du stekepanna til å vare evig – nesten». Tu.no (norsk). Besøkt 17. januar 2021.
- ^ Er det farlig å spise mat tilberedt i en rusten jerngryte? | Stoffer i emballasje og kjøkkenredskaper | Uønskede stoffer i mat | matportalen.no - Informasjon om sunn og trygg mat fra offentlige myndigheter
- ^ «Livsmedelsverket varnar för aluminiumkastruller». Besöksliv. 20. desember 2006. Arkivert fra originalen 18. april 2013.
- ^ «Aluminiumkärl inte farliga». Svenska Dagbladet. 30. mars 2006. «Kastruller och förpackningar av aluminium orsakar knappast Alzheimers sjukdom. Det hävdar den tyska myndigheten för riskbedömning, BFR, efter att ha gått igenom forskningen.»
- ^ Matprat