Apostrof

Apostrof
	’
Skilletegn
	apostrof ( ' ) ( ’ ); kolon ( : ) ( ː ); komma ( , ); tankestrek ( –, —, m.fl. ); bindestrek ( ‐ ); bindestrek‐minus ( - ); hard bindestrek ( ‑ ); ellipse ( … ); utropstegn ( ! ) ( ¡ ); punktum ( . ); halvhøyt punktum ( · ); interrobang ( ‽ ); ironitegn ( ؟ ); spørsmålstegn ( ? ) ( ¿ ); anførselstegn (« ») (‹ ›) ( “ ” ) ( ‘ ’ ) m. fl.; paragraftegn (seksjonstegn) (§); semikolon ( ; ); skråstrek ( / ); omvendt skråstrek ( \ ); loddrett strek ( \| ); understrek ( _ ); aldusblad ( ❦ ) ( ❧ ); asterisk ( * ); asterisme ( ⁂ ); kors ( † ); nummertegn (# ); dobbeltkors ( ‡ ); innsettingstegn ( ^ ); avsnittstegn, alinea ( ¶ ); listepunkter ( • ▪ ‣)
Mellomrom
	Hardt mellomrom ( ); mange flere ( ) ( ) ( ) ( );
Parenteser
	rundparenteser ( ( ) ); klammeparenteser ( [ ] ); krøllparenteser ( { } ); vinkelparenteser ( 〈〉 ); piggparenteser ( ⁅ ⁆ )
	v; d; r;

Apostrof ( ’ eller ' ) er et skrifttegn. Apostrof brukes vanligvis i norsk for å skille to vokaler (mest i utenlandske navn) og for å vise at en del av et ord er utelatt i dagligtalen.

I Unicode har ’ (RIGHT SINGLE QUOTATION MARK) verdien U+2019, og ' (APOSTROPHE) verdien U+0027.

Bruk rediger

På norsk brukes apostrof normalt ikke i genitivform. Det heter derfor «Hansens biler», ikke «Hansen’s biler». At apostrof likevel finnes en del brukt i slike tilfeller skyldes trolig påvirkning fra engelsk.^[1] Hovedunntaket fra regelen er når ord slutter på s, z og x, uavhengig av uttale. Da brukes apostrof etter ordet; for eksempel «Anders’ biler». Aftenposten bruker i tillegg apostrof når ordet ender med en uttalt vislelyd (Bush’), men dette er ikke i tråd med Språkrådets anbefalinger.^[1]^[2] Andre unntak fra regelen er forbokstavord som ender på liten bokstav og blir skrevet uten punktum (for eksempel «Sp's» for «Senterpartiets»), enkeltbokstaver, visse forkortinger og ord som er brukt mer tilfeldig som substantiv.^[2]

Apostrof skal ikke brukes til å binde sammen forkortelser, slik som CD'er. Den riktige stavemåten er CD-er.

Trivia rediger

Forfatteren Agnar Mykle valgte i bøkene sine om Ask Burlefot å bruke apostrof for å indikere eiendomsforhold, på samme måte som dette blir gjort på engelsk. Det er uklart hva grunnen til dette var.

Digital typografi rediger

Typografisk korrekt (grønn) og rett (rød) apostrof sammen med primtegn (blå), vist mellom to bokstaver I med akutt aksent, i skrifttypene Arial, Calibri, Tahoma, Times New Roman og Linux Libertine.

Det typografisk korrekte apostrof-tegnet ’ (Unicode: U+2019, RIGHT SINGLE QUOTATION MARK)^{[trenger referanse]} minner om et hevet komma eller et fylt 9-tall. Det nøyaktige utseendet avhenger av skrifttypen som benyttes. Ved hjelp av tastaturet kan den typografisk korrekte apostrofen settes inn på følgende måte, avhengig av system:

i Windows gjennom Alt+0146
i Mac OS X gjennom ⌥+m, med norsk tastaturoppsett
i Linux/X gjennom Alt Gr+⇧+B

Et mye brukt erstatningstegn for den typografisk korrekte apostrofen ’ er den rette apostrofen ' (Unicode U+0027, APOSTROPHE). Tegnet er tilordnet en egen tast på standard ISO-tastatur. For tastaturerer med norsk tastaturoppsett, er tasten normalt til høyre for æ på PC-tastaturer og til venstre for tallet 1 på Mac-tastaturer.

Referanser rediger

^ ^a ^b Korrekturavdelingen: Apostrof Arkivert 3. januar 2013 hos Wayback Machine.
^ ^a ^b Språkrådet: Apostrof Arkivert 30. oktober 2012 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker rediger

Om apostrof på språkrådet.no (kilde)
AMO AMO, en forening mot orddeling. Mange gode eksempler på apostrofmisbruk.
Mykle, A. Lasso rundt fru Luna

[korravd-1] Korrekturavdelingen: Apostrof Arkivert 3. januar 2013 hos Wayback Machine.

[språkrådet-2] Språkrådet: Apostrof Arkivert 30. oktober 2012 hos Wayback Machine.

[1]

[2]