Wikipedia

Yves Ramousse

fransk prest

Yves Ramousse (født 23. februar 1928 i Sembadel i departementet Haute-Loire i Frankrike, død 26. februar 2021 i Montbeton nær Montauban) var en fransk misjonær, prelat og katolsk biskop som apostolisk vikar for Phnom Penh i Kambodsja.

Yves Ramousse
FødtYves Georges René Ramousse
23. feb. 1928[1]Rediger på Wikidata
Sembadel[1]
Død25. feb. 2021[2][3][4][5]Rediger på Wikidata (93 år)
Montauban[6][7][1]
BeskjeftigelseKatolsk prest (1953–), misjonær, katolsk biskop (1963–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Titulærbiskop (1962–)
  • apostolisk vikar (Apostolic Vicariate of Phnom Penh, 1962–1976)
  • apostolisk administrator (1992–2000)
  • apostolisk vikar (Apostolic Vicariate of Phnom Penh, 1992–2001) Rediger på Wikidata
NasjonalitetFrankrike
Medlem avDet parisiske ytremisjonsselskap
Yves Ramousse på Commons

Liv og virke rediger

Prest, misjonær rediger

Ramousse ble presteviet den 4. april 1953 for Det parisiske ytremisjonsselskap (fransk: Société des Missions Etrangères de Paris) og sendt som misjonær til kongedømmet Kambodsja.

Biskop rediger

Ramousse ble utnevnt til apostolisk vikar av Phnom Penh i Kambodsja den 12. november 1962 og til titularbiskop in partibus av Pisita, og ble bispeviet den 24. februar 1963 av sin forgjenger, Gustave Raballand. Medkonsekratorer var Henri Pinault, utvist biskop av Chengdu, og Jean-Pierre Dozolme, biskop av Le Puy-en-Velay. Han var da 35 år gammel og den yngste katolske biskop i verden.

Han deltok i sesjon 2, 3 og 4 i det annet vatikankonsil, og var der en av de yngste deltakere.

Som den politiske situasjon forverret seg i Kambodsja forsøkte biskop Ramousse å støtte opp om initiativer for fred og rettferdighet, på linje med den pavelige encyklika Pacem in Terris av pave Johannes XXIII og initiativer fra pave Paul VI etter den kalde krigens mest dramatiske faser.[8]

Etter den kambodsjanske borgerkrig trakk han seg fra sitt embede den 30. april 1976. Dette gjorde han etter at han i hemmelighet bispeviet sin etterfølger, den kambodsjanske presten Joseph Chhmar Salas[9] i Phnom Penh den 14. april 1975 kort før han og andre vestlige borgere ble utvist av Khmer Rouge. Salas, som var den første kambodsjanske biskop, døde ikke lenge etter på Pol Pots drapsmarker. Likesom mange andre ble Ramousse etter at Khmer Rouge inntok Phnom Penh innesperret i den franske ambassade. Etter tolv dager ble han og andre andre utlendinger utvist fra Kambodsja.[10]

Han tok tilflukt i Indonesia, og fikk den 6. januar 1983 tillatelse fra Kongregasjonen for folkenes evangelisering i Vatikanet til å opprette et byrå for fremme av det katolske apostolat blant kambodsjanske flyktninger, og ble dets første direktør.[11]

Atter apostolisk vikar av Phnom Penh rediger

Den 21. februar 1992 ble Ramousse gitt audiens for kong Sihanouk, og ble da oppfordret til å utvikle den katolske kirkes arbeid i Kambodsja.[12] Han ble atter utnevnt til apostolisk vikar av Phnom Penh den 6. juli 1992 av pave Johannes Paul II, etter at konflikten i landet hadde lagt seg og noen misjonærer hadde fått anledning til å vende tilbake til Kambodsja i 1990. Han ble også gjort til apostolisk administrator for det apostoliske prefektur Battambang, inntil utnevnelsen av Enrique Figaredo Alvargonzález den 1. april 2000. Han ledet kirken i Kambodsja under dens «gjenoppstandelse».[13] Hans misjonsinnsats og initiativer til kirkens beste ble hedret av pave Johannes Paul II under hans ad limina-besøk i Roma den 11. februar 1999.[14]

Fratreden rediger

Han fratrådte som apostolisk vikar av aldersgrunner den 14. april 2001, og ble etterfulgt av an annen fransk biskop fra parisermisjonærene, Emile Destombes, som hadde vært hans koadjutor siden 1997.

Han trakk seg tilbake til Frankrike, og bodde der i Det parisiske ytremisjonsselskap for eldre prester i Montbeton sør i Frankrike. Han døde der den 26. februar 2021 som følge av en Sars-CoV-2-infeksjon, det vil si av covid-19, og var på det tidspunkt den franske biskop i verden som hadde vært katolsk biskop i lengst tid.[15]

Episkopalgenealogi rediger

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser rediger

  1. ^ a b c fichier des personnes décédées, deces.matchid.io, besøkt 12. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Décès de Mgr Ramousse, figure de l'Église cambodgienne», verkets språk fransk, utgitt 27. februar 2021, besøkt 14. mars 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Avis de décès de Yves RAMOUSSE (25 février 2021) à Lavardac», verkets språk fransk, besøkt 14. mars 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Décès de Mgr Ramousse, figure de l’Église au Cambodge», verkets språk fransk, utgitt 9. mars 2021, besøkt 14. mars 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Espace souvenirs de Yves RAMOUSSE», verkets språk fransk, besøkt 14. mars 2021[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ verkets språk fransk, www.dansnoscoeurs.fr, besøkt 14. mars 2021[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «Décès de l’un des derniers évêques conciliaires : Mgr Yves Ramousse (1928-2021)», verkets språk fransk, utgitt 26. februar 2021, besøkt 14. mars 2021[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Paul VI, Pope (1968). Day of Peace (engelsk). Typis Polyglottis Vaticanis. ««Cambodia. On the occasion of the celebration of " Peace Day " a series of religious functions were held in all churches of Cambodia. Mgr. Yves Ramousse, apostolic vicar in Cambodia, forwarded the Pope's Message relating to the celebration of " Peace Day ", to the»» 
  9. ^ Fides, Agenzia. «ASIA/CAMBODIA - The memory of the victims of the Khmer Rouge is an occasion to remember the Cambodian martyrs - Agenzia Fides». www.fides.org. Besøkt 25. mai 2020. 
  10. ^ Quenelle, Benjamin (14. juli 1995). «Champagne return to the "old" French Embassy - and memories past». Phnom Penh Post. Besøkt 25. mai 2020. 
  11. ^ Gilles, Claude (2006). Le Cambodge: Témoignages d'hier à aujourd'hui. Harmattan. s. 86. ISBN 978-2-296-01475-6. 
  12. ^ «Le prince Sihanouk rencontre Mgr Yves Ramousse et les responsables catholiques». Missions Étrangères de Paris (fransk). Besøkt 25. mai 2020. 
  13. ^ Musardière, Amélie de la (14. august 2014). Quatre années au Cambodge (fransk). Société des Ecrivains. s. 415. ISBN 978-2-342-02590-3. 
  14. ^ John Paul II, Pope (11. februar 1999). «To the Bishops of Laos and Cambodia on their "ad Limina" visit». Vatican Official website. Besøkt 25. mai 2020. 
  15. ^ «Mort de Mgr Ramousse, doyen des évêques de nationalité française». La Croix (fransk). 26. februar 2021. ISSN 0242-6056. Besøkt 28. februar 2021. 
  16. ^ www.catholic-hierarchy.org ramousse, lest 28. februar 2021
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Yves_Ramousse&oldid=23201193»