Chengdu (kinesisk: 成都, pinyin: Chéngdū), også kjent under tilnavnet Róngchéng (蓉城) «hibiskusbyen», er en kinesisk subprovinsiell storby som er hovedstad i provinsen Sichuan i det vestlige Kina. Befolkningen innen bygrensene anslås (2005) til 4,42 millioner, men hele subprovinsen har 10,44 millioner innbyggere.

Chengdu
成都市Chéngdū Shì
LandFolkerepublikken Kinas flagg Folkerepublikken Kina
ProvinsSichuan
StatusSubprovinsiell by
Grunnlagt311 f.Kr. (Julian)
HovedstadWuhou
TidssoneUTC+8
Postnummer610000
Retningsnummer028
Areal14 378 km²
Befolkning15 118 839 (2010[1])
Bef.tetthet1 051,53 innb./km²
Høyde o.h.500 meter
Nettsidewww.chengdu.gov.cn
Posisjonskart
Chengdu ligger i Kina
Chengdu
Chengdu
Chengdu (Kina)
Kart
Chengdu
30°39′36″N 104°03′48″Ø

Gateliv i Chengdu

Borgermester i Chengdu (2011) er Ge Honglin.

Historie

rediger

Chengdu ble grunnlagt i 316 f.Kr., i nærheten av Dujiangyan-irrigasjonssystemet. Dette irrigasjonsanlegget ble anlagt mellom 306 og 251 f.Kr., og er fremdeles i drift.

Markgreven av Wus tempel, som er på listen over kulturminner i Folkerepublikken Kina, ble bygd tidlig på 300-tallet.

Chengdu har vært ett av Vest- og Sørvest-Kinas kulturelle sentra i 2000 år. To Tang-keisere søkte tilflukt her etter å ha flyktet for sine liv fra Shaanxi. Det var også av samme grunn at den store dikteren Du Fu flyktet samme veien og havnet i en hytte utenfor Chengdus vestre bymur i 759.

Under De fem dynastier (907-960) e.Kr. var byen kinesisk hovedstad.

Mongolene plyndret byen grundig i 1279, og drepte systematisk alle dens innbyggere de kunne oppdage. Men byen hentet seg inn igjen, og omtales hundre år etter rosende av Marco Polo; han nevner særlig dens vakre broer. Men på denne tiden lå omlandet fremdeles i stor grad i ruiner.

Under både Ming-dynastiet og Qing-dynastiet skulle byen også gjennomleve sykluser av ødeleggelse og gjenreisning. Etter en massakre anført av den voldelige despoten Zhang Xianzhong («Den gule tiger») i 1640-årene ble byen og området befolket på nytt av tilvandrende fra det sentrale Kina.

Det forekom mindre dramatiske opprør på 1800-tallet. Men i 1911 var det en streik utløst av uenighet rundt jernbanebygging, og den skulle bli en forløper til Qing-dynastiets fall senere samme år.

Chengdu fungerte som Republikken Kinas hovedstad under den kinesiske borgerkrig fra 30. november 1949 til 27. desember 1949, da Xichang lenger sør i Sichuan overtok for noen måneder.

Under kulturrevolusjonen ble byen påført mye skade. Blant annet ble den gamle bymuren revet ned.

I dag er Chengdu det viktigste trafikknutepunktet i Vest-Kina. Selv om byen er sterkt industrialisert, med maskinindustri, kjemisk industri, næringsmiddelindustri og flykonstruksjon, er den også en «grønn by». Byen er også kjent for sine mange tehus. Her er det også et anlegg for pandabjørnavl.

Da kommunistiske tropper erobret Chengdu i desember 1949 var det over 100 daoistiske templer der. De ble alle stengt. Men i 1988 ble det igjen tillatt åpnet et daoistisk tempel og kloster.

Ca 40 km utenfor byen ligger det skjellsettende utgravningsfeltet Sanxingdui, som vitner om en høyt utviklet bronsekultur som blomstret omtrent samtidig som Shang-dynastiet, men som ikke er nevnt i noen gamle historiske kilder.

I mai 2008 ble byen rammet av et jordskjelv da 45 mennesker ble drept og mer enn 600 skadet. Kontorister i Chengdu meldte om en «kontinuerlig risting i omtrent to eller tre minutter», og mange mennesker rømte utendørs for å være i sikkerhet.[2]

Bilmodellen Polestar 1 lages fra høsten 2019 i Chengdu, i en fabrikk tegnet av Snøhetta (arkitektfirma).[3]

Pandaparken

rediger

Pandaparken (成都大熊猫繁育研究基地) nord i Chengdu er både en dyrepark og et forsknings- og avlssenter med målsetningen å bevare og opplyse almenheten om kjempepandaene. Ved å forske på pandaer i fangenskap håper man å kunne øke forståelsen for pandaer i allmenhet og dermed bidra til gagns for den ville populasjonen. Parken ble grunnlagt i 1987 med seks kjempepandaer, som gjennom avl resulterte i en flokk på 83 dyr i 2008. Utover kjempepandaene har man også blant annet kattebjørner og rhinopithecus-aper.

I januar 2012 ble seks pandaer fremavlet i fangenskap sluppet fri i et «halvvilt» miljø i Dujiangyan i Chengdu. Hvis dette viser seg vellykket mener vitenskapsfolk at det betyr et gjennombrudd for bevaringen av kjempepandaen i det ville.

Administrative enheter

rediger
 
Chengdu i Sichuan
 
Qingyangpalasset i Chengdu

Den subprovinsielle by Chengdu har jurisdiksjon over 9 distrikter (区 ), 4 byfylker (市 shì) og 6 fylker (县 xiàn).

Kart
 
# Navn Hanzi Hanyu Pinyin Befolkning (2004 est.) Areal (km²) Tetthet (/km²)
Distrikter i sentrum
1 Qingyang 青羊区 Qīngyáng Qū 480 000 66 7 273
2 Jinjiang 锦江区 Jǐnjiāng Qū 390 000 61 6 393
3 Jinniu 金牛区 Jīnniú Qū 660 000 108 6 111
4 Wuhou 武侯区 Wǔhóu Qū 650 000 77 8 442
5 Chenghua 成华区 Chénghuá Qū 590 000 109 5 412
Distrikter i forstedene
6 Longquanyi 龙泉驿区 Lóngquányì Qū 530 000 558 950
7 Qingbaijiang 青白江区 Qīngbáijiāng Qū 400 000 392 1 020
8 Xindu 新都区 Xīndū Qū 610 000 481 1 268
9 Wenjiang 温江区 Wēnjiāng Qū 320 000 277 1 155
Byfylker
10 Dujiangyan 都江堰市 Dūjiāngyàn Shì 600 000 1 208 497
11 Pengzhou 彭州市 Péngzhōu Shì 780 000 1 420 549
12 Qionglai 邛崃市 Qiónglái Shì 640 000 1 384 462
13 Chongzhou 崇州市 Chóngzhōu Shì 650 000 1 090 596
Fylker
14 Jintang 金堂县 Jīntáng Xiàn 850 000 1 156 735
15 Shuangliu 双流县 Shuāngliú Xiàn 910 000 1 067 853
16 Pi 郫县 Pí Xiàn 490 000 438 1 119
17 Dayi 大邑县 Dàyì Xiàn 500 000 1 327 377
18 Pujiang 蒲江县 Pújiāng Xiàn 260 000 583 446
19 Xinjin 新津县 Xīnjīn Xiàn 290 000 330 879

Chengdu indre by består av distriktene Jĭnjiāng i sørøst, Qīngyáng i vest, Chénghuá i nordøst, Jīnniú i nordvest og Wŭhòu i sørvest.

 
Klimadiagram for Chengdu

Byens klima er subtropisk mildt, med en årlig gjennomsnittstemperatur på 17,0 °C (15 °C i vest, inntil 18 °C i øst). Gjennomsnittlig regnmengde er på 900-1300 mm i året. Vinteren er mild, og sommeren lang og svært varm; det normale er overskyet og lummert vær.

Samferdsel

rediger

Luftfart

rediger

Chengdu betjenes av Chengdu Shuangliu internasjonale lufthavn.

 
Anshunbroen over elven Jin i det sentrale Chengdu

Jernbane

rediger

Chengdu-Chongqing-jernbanen løper fra Chengdu til Chongqing.

Baoji-Chengdu-jernbanen ender opp i Changdu. Den knytter byen til naboprovinsen Shaanxi i nord.

Chengdu-Dujiangyan intercity høyhastighetsjernbane betjener Chengdu, Pi og Dujiangjan.

Chengdu-Kunming-jernbanen løper fra Chengdu til Kunming.[4]

Kinas riksvei 108 løper gjennom området. Riksveien begynner i Beijing og fører via Taiyuan, Xi'an og Chengdu sør til Kunming i den sørvestlige provinsen Yunnan.

Kinas riksvei 213 løper gjennom området. Den begynner i Lanzhou i Gansu og fører via Chengdu og Kunming til byen Mohan ved grenseovergangen til Laos.

Kinas riksvei 317 fører fra Chengdu til Nagqu i Tibet.

Kinas riksvei 318, en av Folkerepublikken Kinas lengste hovedveier, løper gjennom området. Den begynner i Shanghai og fører blant annet innom Wuhan og Chengdu på sin vei inn i Tibet og Lhasa og helt frem til en kinesisk grenseovergang mot Nepal i Zhangmu.

Kinas riksvei 319 ender opp i Chengdu. Riksveien begynner i Xiamen i Fujian, løper nordvestover gjennom provinsene Jiangxi, Hunan og Chongqing.

Kinas riksvei 321 ender også her. Den fører fra Guangzhou i provinsen Guangdong via blant annet Wenzhou og Guilin til Chengdu.

 
Madonnastatue foran katolsk kirke i Chengdu

Referanser

rediger
  1. ^ China: Chéngdū Shì Citypopulation.de
  2. ^ (en) «Strong earthquake hits western China». MSNBC. 12. mai 2008. Besøkt 12. mai 2008. 
  3. ^ Polestar åpner Snøhetta-fabrikk: –Ufordrende og ekstremt inspirerende i Teknisk Ukeblad den 27. august 2019.
  4. ^ Cheng-Kun tielu

Eksterne lenker

rediger