Yngvar Martens (1868–1942)
Yngvar Johan Martens (født 3. mars 1868 på Sparbu[1][2], død 8. oktober 1942 i Steinkjer[3]) var en norsk ingeniør og forfatter.
Yngvar Martens | |||
---|---|---|---|
Født | 3. mars 1868 Sparbu | ||
Død | 8. okt. 1942 (74 år) | ||
Beskjeftigelse | Ingeniør, forfatter | ||
Far | Nicolay Martens | ||
Nasjonalitet | Norge |
Bakgrunn og familie
redigerHan var født på Løe gård i Sparbu.[1] Hans far var skogsinspektør i Trøndelag, og familien flyttet etter hvert til Steinkjer. Yngvar Martens var gift med Margot født Sverdrup (1879–1959).[3]
Ingeniør og skogbruker
redigerYngvar Martens tok middelskoleeksamen i 1884 og skogskoleeksamen i 1885. Fra 1886 til 1888 utdannet han seg til ingeniør på Chalmerska Institutet i Göteborg.[2] Deretter arbeidet han noen år ved Helsingborg mekaniske verksted.[2] I 1889 emigrerte han til Argentina. Den første tiden arbeidet han blant annet som landmåler, men etterhvert startet han skogsdrift og hugget ut skog i Argentina og Paraguay. Da det brøt ut byllepest i Paraguay i 1900, valgte han å flytte hjem til Norge.[1][2]
I Norge ble han først bestyrer for skogseiendommen i Follafoss i Verran i Trøndelag. I 1916 stilte han til valg til Verran herredsstyre som representant for Venstre.[4] Tre av kandidatene på Venstrelisten ble valgt inn i herredsstyret; Yngvar Martens ble første varamann.[5]
Da Trøndelag fylke kjøpte skogseiendommen i Follafoss, flyttet han til Steinkjer. Der arbeidet han blant annet som revisor for kommunen og en rekke andre bedrifter, deriblant den lokale kredittbanken og Stenkjær mekaniske verksted og skipsverft.[2] I 1918 ble han valgt inn i styret for A/S Stenkjær mek. verksted og skipsverft.[6] I 1919 ble han nestformann i styret.[7]
Jeger og forfatter
redigerYngvar Martens var formann i Inntrøndelagen Jeger- og Fiskerforening i mange år, og han skrev en rekke artikler for Jeger- og fiskerforeningens tidsskrift. Han leverte også stoff til Steinkjeravisen Indtrøndelagen, blant annet historien I småprat med Offenåsjutulen under februarsol.[8] Senere i 1921 publiserte Indtrøndelagen føljetongen Til fjells i paasken, som var forfattet av ham.[9][10][11]
Noen av jakthistoriene hans ble i 1925 publisert i antologien Jægernes bok 1925.[12] Året etter hadde han flere fortellinger på trykk i Jægernes bok 1926,[13][14] og da antologien for 1927 ble publisert fremhevet Morgenbladets anmelder at «(d)en kjendte storvildtjæger Yngvar Martens har to interessante stykker, et om bjørnejagt og et om elgejagt»,[15] mens anmelderen i Stavangeren var enda mer begeistret:
Flere av vore aller bedste penne paa jagthistoriernes omraade har ydet bidrag – blandt dem fortjener Yngvar Martens i særlig grad at nævnes. Hans «Thunslielgen» og «Da braatabjørnen maatte stupe» er fortalt saa livagtigt og fængslende at man uvilkaarlig blir grepet og dradd med ind i jagtens spænding.[16]
Jarlsberg og Larvik Amtstidendes anmelder skrev:
Det er kanske uriktig at nævne noen enkelt i denne fortrinlige samling, men jeg kan ikke undlate det for Yngvar Martens' vedkommende. Av denne forfatter er der to udmerkede skildringer «Thunslielgen» og «Da Braattabjørnen maatte stupe».[17]
Anmeldere over hele landet trakk frem Martens' historier som eksempler på de gode leseopplevelsene disse antologiene tilbød lesere som var interessert i friluftsliv, jakt og fiske.[12][13][14][18][19] I 1932 ga Yngvar Martens ut boken Blandt tropenes tigere og på vidda herhjemme, på forlaget H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard).[20] Boken var en samling jaktskildringer dels fra Sør-Amerika, dels fra Trøndelag.[21] Han mottok svært gode omtaler for sine jakthistorier.[12][21] Anmelderen i Finmarksposten innledet sin bokomtale som følger:
Fra først til sist står der av denne bok et pust av naturglede, så sterk og frisk at man går op i forfatterens stemning. Han forteller som satt han sammen med leseren og pratet efter en vel anvendt dag – og hans gode humør og hans inderlige naturkjærlighet gjør at man hører på ham med ublandet glede..[22]
I 1970 ga Gyldendal forlag ut en antologi med norske jakthistorier. Boken hadde tittelen Trollelgen i Svefjellet, og var redigert av Per Hohle. Yngvar Martens var blant forfatterne som var representert i antologien, og Levanger-Avisa skrev at «(i) alt er det 15 jegere som forteller om sine opplevelser fra jakt i Norge, og de hører alle til de gjeveste i norsk jakthistorie».[23]
Referanser
rediger- ^ a b c «60 år». Adresseavisen. Trondheim. 2. mars 1928.
- ^ a b c d e «Yngvar Martens 60 år». Inntrøndelagen. Steinkjer. 2. mars 1928.
- ^ a b «Gravminne : Yngvar Johan Martens». Slekt og Data (norsk). Besøkt 16. mai 2021.
- ^ «Venstres liste i Verran». Indtrøndelagen. Steinkjer. 7. oktober 1916.
- ^ «Kommunevalgene». Trondhjems Folkeblad. Trondheim. 19. oktober 1916.
- ^ «Aktieselskabet Stenkjær mek. verksted og skipsverft». Indtrøndelagen. Steinkjer. 2. mars 1918.
- ^ «Generalforsamling». Indtrøndelagen. Steinkjer. 27. november 1919.
- ^ «I småprat med Offenåsjutulen under februarsol». Indtrøndelagen. Steinkjer. 3. mars 1921.
- ^ «Til fjells i paasken». Indtrøndelagen. Steinkjer. 19. mars 1921.
- ^ «Til fjells i paasken - del 2». Indtrøndelagen. Steinkjer. 21. mars 1921.
- ^ «Til fjells i paasken». Indtrøndelagen. Steinkjer. 22. mars 1921.
- ^ a b c «Bøker : Jægernes bok». Eidsvold Blad. 25. november 1925.
- ^ a b «Jægernes bok 1926». Nationen. Oslo. 8. november 1926.
- ^ a b «Jægerens bok 1926». Agder Tidend. Kristiansand. 10. november 1926.
- ^ «Jægernes bok 1927». Morgenbladet. Oslo. 24. november 1927.
- ^ Glad, P.C. (30. november 1927). «Jægernes bok 1927». Stavangeren. Stavanger.
- ^ F.M.T. (21. desember 1927). «Jægernes bok 1927». Jarlsberg og Larviks Amtstidende. Larvik.
- ^ «Jægernes bok 1926». Bergens tidende. Bergen. 18. november 1926.
- ^ «Jægernes bok 1927». Vestlandske Tidende. Arendal. 23. november 1927.
- ^ Martens, Yngvar (1932). Blandt tropenes tigere og på vidda herhjemme. Aschehoug.
- ^ a b «De nye bøker». Nordlandsposten. Bodø. 26. november 1932.
- ^ «Blandt tropenes tigere og på vidda her hjemme». Finmarksposten. Nordkapp. 24. november 1932.
- ^ «Jaktopplevelser». Levanger-Avisa. Levanger. 21. november 1970.