Wikipedia

Verdens helseorganisasjon

(Omdirigert fra «World Health Organization»)

Verdens helseorganisasjon (engelsk: World Health Organization, WHO) ble etablert 7. april 1948. Organisasjonen har hovedkvarter i Genève i Sveits, men også seks regionalkontorer med en viss selvstendighet. Det europeiske regionalkontoret er lokalisert i København i Danmark.

Verdens helseorganisasjon
World Health Organization
Verdens helseorganisasjons flagg
AkronymWHO
HovedkvarterGenève, Sveits
46°13′55″N 6°08′09″Ø
Hovedkontoret i Sveits

Verdens helseorganisasjon har 194 medlemsstater. Organisasjonens formål er å sørge for en høyest mulig levestandard for verdens befolkning.

Verdens helseorganisasjons generaldirektør er Tedros Adhanom Ghebreyesus.

Virksomhet

rediger

Verdens helseorganisasjons forfatning slår fast at organisasjonens mål er at alle mennesker skal oppnå en så god helse som mulig.[1] Som en del av denne kampen arbeider WHO blant annet med å koordinere internasjonal, medisinsk hjelp til steder som er rammet av infeksjonssykdommer som SARS, malaria og aids. Ut over dette bekjemper WHO også andre sykdommer, for eksempel ved å distribuere vaksiner.

Etter at WHO hadde kjempet mot kopper i mange år kunne de i 1979 erklære at sykdommen var borte. Kopper var den første sykdommen i verdenshistorien som hadde blitt utryddet. WHO har levert vaksiner til nesten alle som er smittet av malaria og bilharzia (en sykdom som forårsakes av parasitter), og man regner med å få bekjempet sistnevnte om noen få år.[trenger referanse]

WHOs virksomhet har også som mål å hjelpe mennesker på andre måter enn å bekjempe sykdommer. Organisasjonen ønsker også å fremme god helse i videre forstand. WHO definerer helse som velbefinnende såvel fysisk og psykisk som sosialt. Et ledd i dette er WHOs kampanjer, for eksempel kampanjen for å minske folks tobakksforbruk, og forskningsvirksomhet på for eksempel påvirkning fra magnetfelter fra mobiltelefoner.[trenger referanse]

En rapport fra 2003 om at kostholdet ikke bør inneholde mer enn ti prosent sukker ble av noen aktører tolket som et angrep på sukkerindustrien.[2]

Sommeren 2014 gikk organisasjonen ut med en anbefaling om å avkriminalisere bruk av narkotika og forby tvangsbehandling.[3]

Covid-19

rediger

11. mars 2020 klassifiserte WHO koronavirusutbruddet, som først ble registrert i den kinesiske storbyen Wuhan i desember 2019, som en pandemi.[4] USAs president Donald Trump mente at WHO hadde forsømt seg ved ikke tidsnok å tillegge spredningen av sykdommen SARS-CoV-2 tilstrekkelig alvor og erklærte derfor 15. april 2020 at han ville innstille landets utbetalinger til organisasjonen for en ikke nærmere angitt tidsperiode.[5] Senere ble det kjent at president Trump meldte USA ut av WHO med virkning fra 6. juli 2021.[6] President Joe Biden meldte USA inn i WHO igjen etter at han tiltrådte i januar 2021.[7]

Organisasjon

rediger
 
Regionkontorer og inndeling:
  Brazzaville, Kongo, (Region Afrika)
  Manila, Filippinene, (Region Nord-Asia og Oseania)
  New Dehli, India, (Region Sør-Asia)
  Kairo, Egypt, (Region østre Middelhavet)
  København, Danmark, (Region Europa)
  Washington D.C., USA, (Region Amerika)

Per 2019 hadde WHO 194 medlemsland, inkludert Cookøyene og Niue.[8] Per 2009 var det i tillegg to land som kun hadde status som assosierte medlemmer, Puerto Rico og Tokelau.[9] Ikke-medlemmer av WHO inkluderer Liechtenstein og stater med begrenset diplomatisk anerkjennelse.[8] Flere andre enheter har fått observatørstatus. Palestina er en observatør som en «nasjonal frigjøringsbevegelse» anerkjent av Den arabiske liga under FN-resolusjon 3118. Den hellige stol er også til stede som observatør, det samme er Malteserordenen.[10]

Alle medlemsstatene i WHO sender delegasjoner til Verdens helseforsamling[11] (engelsk: World Health Assembly), som er WHOs høyeste besluttende organ. Forsamlingen møtes hvert år i mai, blant annet for planlegge budsjettene for såvel organisasjonen som de ulike programmene den står bak (operativ virksomhet). Verdens helseforsamling utnevner også en formann som sitter i fire-fem år og et utøvende styre, som består av medisinsk kvalifiserte representanter fra 34 medlemsland og som i en treårsperiode blant annet skal sette vedtakene fra Verdens helseforsamling ut i livet.

WHO er på sin side representert med et kontor ved De forente nasjoner for å ivareta sine interesser og bidra til utformingen av globale helsetiltak. Verdens helseorganisasjon deltar også i flere FN-komiteer.[12]

Regionkontorer

rediger

De regionale avdelingene av WHO ble opprettet mellom 1949 og 1952 og er basert på artikkel 44 i WHOs konstitusjon, som tillot WHA å «etablere en [enkel] regional organisasjon for å møte de spesielle behovene til [hvert definerte] område». Mange beslutninger tas på regionalt nivå, herunder vurderinger av WHOs budsjett og valg av representanter til neste forsamling, som er utpekt av regionene.[13]

Hver region har en regional komité som vanligvis møtes en gang i året, normalt i løpet av høsten. Representanter deltar fra hvert medlemsland eller assosierte medlemsland i hver region, også fra de stater som ikke er fullt anerkjent. For eksempel møter Palestina i Region østre Middelhavet. Hver region har også et regionalt kontor[13] ledet av en regiondirektør, som velges av en regional komité. Styret i WHO skal godkjenne slike avtaler, men det har aldri overstyrt valgene foretatt av en regionalkomité. Den eksakte rollen til styret i denne prosessen har vært gjenstand for debatt, men den praktiske effekten har alltid vært liten.[13] Siden 1999 har regiondirektørene tjenestegjort i en femårsperiode som kan fornyes én gang.[14]

Hver regionkomité i WHO består av alle lederne av helsedepartementene i alle regjeringene i de landene som utgjør regionen. I tillegg til valg av regiondirektør har regionkomitéen også ansvaret for å sette retningslinjer for gjennomføringen, innenfor regionen, av helsepolitikk og andre retningslinjer vedtatt av World Health Assembly. Regionkomitéen gir også framdriftsrapporter for WHOs handlinger i regionen.

Regionkontorer i WHO
Region Hovedkvarter Merknader Webside
Afrika (AFRO) Brazzaville, Republikken Kongo AFRO omfatter det meste av Afrika, med unntak av Egypt, Sudan, Sør-Sudan, Tunisia, Libya, Somalia og Marokko (som alle faller inn under EMRO) [15][16] AFRO
Europa (EURO) København, Danmark EURO omfatter det meste av Europa og Israel [16] EURO Arkivert 21. mai 2010 hos Wayback Machine.
Sørøst-Asia (SEARO) New Delhi, India Nord-Korea ligger under SEARO[17] SEARO
Østre Middelhavet (EMRO) Kairo, Egypt Omfatter landene i Afrika som ikke er inkludert i AFRO, samt landene i Midtøsten, med unntak av Israel. Pakistan ligger også under EMRO.[18] EMRO
Vestlige Stillehavet (WPRO) Manila, Filippinene WPRO dekker alle de asiatiske landene ikke dekkes av SEARO og EMRO, samt alle land i Oseania. Sør-Korea ligger under WPRO[19] WPRO
Amerika (PAHO) Washington D.C., USA Dekker Nord- og Sør-Amerika[20] AMRO

Generaldirektører

rediger
 
Tedros Adhanom ble generaldirektør i 2017.
  Brock Chisholm 1948 – 1953
  Marcolino Gomes Candau 1953 – 1973
  Halfdan T. Mahler 1973 – 1988
  Hiroshi Nakajima 1988 – 1998
  Gro Harlem Brundtland 1998 – 2003
  Lee Jong-wook 2003 – 2006
  Anders Nordström 2006*
  Margaret Chan 2006 – 2017
  Tedros Adhanom Ghebreyesus 2017–

Referanser

rediger
  1. ^ World Health Organization (2004). «Constitution of the World Health Organization». Arkivert fra originalen 26. juni 2004. Besøkt 25. august 2006. 
  2. ^ Guardian.co.uk (21. april 2003). «Sugar industry threatens to scupper WHO». Besøkt 25. august 2006. 
  3. ^ «World Health Organization Calls for Drug Decriminalization and Broad Drug Policy Reforms». Drug Policy Alliance. 21. juli 2014. Arkivert fra originalen 15. januar 2016. Besøkt 28. desember 2015. 
  4. ^ «WHO erklärt Covid-19-Ausbruch zur Pandemie» (på tysk). ZDF. 11. mars 2020. Arkivert fra originalen 12. mars 2020. Besøkt 17. april 2020. 
  5. ^ «Coronavirus: US to halt funding to WHO, says Trump» (på engelsk). BBC. 15. april 2020. Arkivert fra originalen 17. april 2020. Besøkt 17. april 2020. 
  6. ^ Senatorer: USA trekker seg formelt ut av WHO. DN. Besøkt 3. november 2020.
  7. ^ Weintraub, Karen. «Biden administration renewed support for World Health Organization is 'good news for America and the world,' scientists say». USA TODAY (på engelsk). Besøkt 21. mars 2023. 
  8. ^ a b «Countries». WHO. Besøkt 4. februar 2012. 
  9. ^ «Appendix 1, Members of the World Health Organization (at 31 May 2009)» (PDF). World Health Organization. Besøkt 18. november 2010. 
  10. ^ Burci, Gian Luca; Vignes, Claude-Henri (2004). World Health Organization. Kluwer Law International. ISBN 978-90-411-2273-5. 
  11. ^ [1]
  12. ^ «WHO Office at the United Nations» (på engelsk). Verdens helseorganisasjon. Arkivert fra originalen 9. desember 2017. Besøkt 10. april 2020. 
  13. ^ a b c Burci, Vignes (2004). ss. 53–57.
  14. ^ «A year of change: Reports of the Executive Board on its 102nd and 103rd sessions» (PDF). WHO. Besøkt 11. februar 2012. 
  15. ^ «Regional Office for Africa». WHO. Besøkt 11. februar 2012. 
  16. ^ a b «Regional Office for Europe». WHO. Besøkt 11. februar 2012. 
  17. ^ «Regional Office for South-East Asia». WHO. Besøkt 11. februar 2012. 
  18. ^ «Regional Office for Eastern Mediterranean». WHO. Besøkt 11. februar 2012. 
  19. ^ «Regional Office for the Western Pacific». WHO. Besøkt 11. februar 2012. 
  20. ^ «Regional Office for the Americas». WHO. Besøkt 11. februar 2012. 

Eksterne lenker

rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Verdens_helseorganisasjon&oldid=24534398»