Wonder Woman 1984
Wonder Woman 1984 er en amerikansk film fra 2020. Filmen er basert på tegneserieheltinnen Wonder Woman (på norsk også kjent som «Mirakelkvinnen»[trenger referanse]). Den er en oppfølger til filmen fra 2017, og i begge filmene spiller Gal Gadot hovedrollen som Diana Prince. Wonder Woman 1984 er regissert av Patty Jenkins, som også har skrevet manus sammen med Geoff Johns og David Callaham.
| Wonder Woman 1984 | |||
|---|---|---|---|
 | |||
Generell informasjon | |||
| Genre | Superheltfilm, actionfilm,[1] eventyrfilm,[1] dramafilm, fantasyfilm, krigsfilm | ||
| Utgivelsesår | 2020 | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Lengde | 151 min. | ||
| Språk | Engelsk | ||
Bak kamera | |||
| Regi | Patty Jenkins[2]  | ||
| Manus | Patty Jenkins,[2] Geoff Johns,[2] David Callaham[2] | ||
| Basert på | |||
| Produsent(er) | Charles Roven, Deborah Snyder, Zack Snyder, Patty Jenkins, Gal Gadot | ||
| Musikk | Hans Zimmer | ||
| Foto | Matthew Jensen | ||
| Klipp | Rick Pearson | ||
Foran kamera | |||
| Medvirkende | Gal Gadot,[2] Kristen Wiig,[2] Pedro Pascal,[2] Chris Pine,[2] Lynda Carter,[2] Sia Alipour,[2] Natasha Rothwell,[3] Robin Wright,[3] Connie Nielsen,[3] Gabriella Wilde,[3] Ravi Patel,[3] Kristoffer Polaha,[3] Amr Waked,[3] Camilla Roholm | ||
Annen informasjon | |||
| Farve/s.hv | Farger | ||
| Filmselskap | DC Studios, DC Entertainment[1] | ||
| Distributør(er) | Warner Bros. HBO Max Xfinity Streampix | ||
| Budsjett | 200 000 000 USD | ||
| Totalomsetning | 169 601 036 USD (globalt),[4] 46 801 036 USD (Nord-Amerika),[5] 16 701 957 USD (Nord-Amerika)[4] | ||
| Premiere(r) | 25. desember 2020 (USA) 17. juni 2021 (Tyskland) | ||
| Filmserie | DC Comics' filmunivers | ||
| Forgjenger | Wonder Woman | ||
| Oppfølger | The Suicide Squad | ||
Eksterne lenker | |||
| IMDb Offisielt nettsted (en) | |||
Som tittelen angir, er handlingen lagt til 1984, under den kalde krigen.[6] Innspillingen begynte 13. juni 2018, og filmen hadde premiere i desember 2020.
Handlingsreferat rediger
Filmens handling starter i den fiktive øystaten Themyscira, der lille Diana deltar i et idrettsstevne der hun konkurrerer i ulike disipliner mot amazoner som alle er eldre enn henne selv. I en av konkurransene faller Diana av hesten, tar en snarvei og blir diskvalifisert. Etterpå må hun stå til rette overfor moren, dronning Hippolyta, og tanten, som heter Antiope. De lekser opp for Diana om hvor viktig det er å være ærlig i alt hun gjør.
I 1984, flere tiår etter første verdenskrig, arbeider Diana som senior antropolog ved museet Smithsonian Institute i Washington, DC, der hun har oldtidssivilisasjoner rundt Middelhavet som spesialfelt. Parallelt fortsetter hun å bekjempe kriminalitet som Wonder Woman, men klarer langt på vei å skjule sin egentlige identitet. På jobb får hun en ny kollega, den usikre Barbara Ann Minerva, som både ser opp til og er misunnelig på vakre og selvsikre Diana. Etter at Wonder Woman har klart å sette stopper for et ran, ber FBI Barbara om å identifisere stjålne oldsaker som FBI har beslaglagt hos ransmennene. Blant disse gjenstandene befinner det seg et objekt som både Barbara og Diana straks fester seg ved, ikke minst på grunn av den latinske inskripsjonen.
Forretningsmannen Maxwell Lord kommer på besøk til museet. Han later som om han vil donere penger til The Smithsonian, men egentlig ønsker han å få tak i en «drømmestein» som befinner seg der. Det heter seg at en slik gjenstand kan oppfylle ønsker, og Maxwell Lord vil bruke den til å redde oljeselskapet sitt, som trues av konkurs. Både Diana og Barbara bruker, uten å vite det, steinen til å oppfylle sine egne ønsker. Diana ønsker at hennes avdøde kjæreste, Steve Trevor, skal komme tilbake. Dette fører til at Steves sjel tar bolig i en annen manns kropp. Barbara ønsker å bli like sterk og vakker som Diana. På en gallamiddag på The Smithsonian blir Barbara forført av Maxwell, som vil skaffe seg adgang til kontoret hennes slik at han kan få tak i drømmesteinen. Planen hans lykkes, og Maxwells første ønske er å bli ett med steinen. Slik blir han mektig og innflytelsesrik, men samtidig begynner kroppen hans å dø en langsom død. Rundt ham brer kaoset og ødeleggelsene seg, fordi alle ønskene hans leder til konflikter og maktforskyvninger. Barbara, Diana og Steve graver dypere i kildene for å finne ut mer om drømmesteinen. De oppdager at den ble skapt av Dolos, guden for forræderi og ondskap. De oppdager at hver gang steinen oppfyller et ønske, krever den noe til gjengjeld. Den finnes bare to muligheter for å bryte dette mønsteret: man kan gi avkall på det man ønsket seg, eller man kan ødelegge drømmesteinen. Steve innser at når han selv har kommet tilbake til livet, har Diana til gjengjeld mistet sine superkrefter. Hverken Diana og Barbara er villige til å gi avkall på de ønskene de selv har fått oppfylt, så de forsøker å finne alternative løsninger.
Så får Maxwell høre av USAs president at USA har et satellitt-kringkastingssystem som kan overføre signaler globalt. Maxwell bestemmer seg for å bruke dette til å innvilge ønsker over hele verden. Som følge av dette får USA flere kjernevåpen, og risikoen for en atomkrig mellom USA og Sovjetunionen eskalerer. Barbara slår seg sammen med Maxwell for å forhindre at Diana skader ham. Steve overtaler Diana til å gi slipp på ham, og gi avkall på ønsket sitt slik at hun kan få superkreftene tilbake. Hun vender deretter hjem og tar på seg en rustning som en gang tilhørte den legendariske krigeramazonen Asteria. Så drar hun til kringkastingsstasjonen der hun utkjemper en duell med Barbara, som nettopp har fått innvilget et nytt ønske og har blitt omskapt til en cheetah – en skikkelse som består av raseri i rendyrket form. Etter å ha beseiret Barbara konfronterer Diana Maxwell. Hun bruker sannhetslassoen sin til å få makt over ham, og gjennom ham klarer hun å få alle mennesker i hele verden til å å gi avkall på de ønskene de har fått oppfylt med hans – det vil si drømmesteinens – hjelp. Hun lar også Maxwell få et syn der sønnen hans, Alistair, vandrer gatelangs omgitt av kaos, som følge at Maxwell har innvilget allverdens ønsker. Dette er det som skal til for å få Maxwell til å gi avkall på det han ønsket seg; å bli ett med drømmesteinen. Han drar deretter hjem til Alistair. Barbara på sin side nekter å gi avkall på sitt ønske, og hun blir fratatt cheetah-kraften sin.
Skuespillere rediger
- Gal Gadot som Diana Prince / Wonder Woman, en udødelig halv-gudinne, Amazon-prinsesse og kriger.
- Chris Pine som Steve Trevor, en amerikansk pilot og spion fra den første verdenskrig, og kjæresten til Diana.
- Kristen Wiig som Barbara Minerva / Cheetah, en arkeolog og venninne av Diana som også utvikler krefter som en superhelt.
- Pedro Pascal som Maxwell Lord, en karismatisk amerikansk forretningsmann.
- Robin Wright som Antiope, Hippolytas søster. General over Amazon-hæren, og Diana's tante.
- Connie Nielsen som Hippolyta, dronning over Themyscira, og Diana's mor.
- Natasha Rothwell som Carol, Barbaras sjef ved Smithsonian.
- Stuart Milligan som president i USA.
Referanser rediger
- ^ a b c (på en) Internet Movie Database, Wikidata Q37312, https://www.imdb.com/
- ^ a b c d e f g h i j «Full Cast & Crew». Internet Movie Database (flere språk). Besøkt 16. juli 2020.
- ^ a b c d e f g (på cs) ČSFD, 2001, Wikidata Q3561957, https://csfd.cz
- ^ a b https://www.boxofficemojo.com/title/tt7126948/; Box Office Mojo; besøksdato: 14. februar 2023.
- ^ https://www.boxofficemojo.com/title/tt7126948/; Box Office Mojo; besøksdato: 8. mai 2022.
- ^ «Report: Wonder Woman 2 Set During the Cold War, Chris Pine to Return». Paste Magazine. 11. juli 2017. Arkivert fra originalen 26. juni 2019. Besøkt 26. juni 2019.
Eksterne lenker rediger
- (en) Wonder Woman 1984 på Internet Movie Database
- (no) Wonder Woman 1984 hos Filmweb
- (no) Wonder Woman 1984 hos Filmfront
- (sv) Wonder Woman 1984 i Svensk Filmdatabas
- (da) Wonder Woman 1984 i Danmark Nationale Filminstitut
- (en) Wonder Woman 1984 på AllMovie
- (fr) Wonder Woman 1984 på Allociné
- (nl) Wonder Woman 1984 på MovieMeter
- (en) Wonder Woman 1984 på Turner Classic Movies
- (en) Wonder Woman 1984 på Rotten Tomatoes