William Shockley

amerikansk fysiker
William Shockley
William Shockley, Stanford University.jpg
Født13. februar 1910[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
London
Død12. august 1989[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (79 år)
StanfordRediger på Wikidata
Gravlagt Palo AltoRediger på Wikidata
Utdannet ved California Institute of Technology, Massachusetts Institute of TechnologyRediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder
John C. Slater, Philip M. MorseRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Fysiker, oppfinner, universitetslærerRediger på Wikidata
Parti Det republikanske partiRediger på Wikidata
Nasjonalitet Storbritannia, USARediger på Wikidata
Medlem av National Academy of Sciences (1951–), American Academy of Arts and Sciences, American Physical SocietyRediger på Wikidata
Utmerkelser
10 oppføringer
Nobelprisen i fysikk (1956)[6][7], Oliver E. Buckley Condensed Matter Prize (1953), IEEEs æresmedalje (1980), Wilhelm-Exner-medaljen (1963), National Inventors Hall of Fame (1974), IEEE Morris N. Liebmann Memorial Award (1952), Holley Medal (1963), Fellow of the American Physical Society, Comstockprisen i fysikk (1953)[8], Årets personRediger på Wikidata
InstitusjonerBell Laboratories
Stanford University
Shockley Semiconductor Laboratory
FagfeltHalvlederfysikk

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysikk
1956

William Bradford Shockley (født 13. februar 1910, død 12. august 1989) var en amerikansk fysiker og oppfinner. Shockley var lederen av forskningsgruppen, som inkluderte John Bardeen og Walter Houser Brattain, som sammen oppfant transistoren. De tre ble sammen tildelt Nobelprisen i fysikk i 1956.

Shockleys forsøk på å kommersialisere nye transistordesign på 1950- og 1960-tallet ledet til oppbygningen av Californias Silicon Valley som sentrum for elektronisk innovasjon. Sent i livet ble Shockley professor ved Stanford University og en talsmann for eugenikk.[trenger referanse]

Tidlig liv og utdannelseRediger

Shockley ble født i London av amerikanske foreldre, men ble oppdratt i foreldrenes hjemby Palo Alto i California fra treårsalderen. Hans var, William Hillman Shockley, var ingeniør. Shockley tok bachelor of science-graden ved California Institute of Technology i 1932, og sin Ph.D. ved Massachusetts Institute of Technology i 1936. Doktoravhandlingens tittel var Electronic Bands in Sodium Chloride, med John C. Slater som veileder. Etter disputasen begynte han ved Bell Labs i New Jersey. Han publiserte en rekke oppdagelser i de tidlige årene av sitt virke og tok sin første patent i 1938, Electron Discharge Device.

KarrièreRediger

Shockley arbeidet ved Bell labs på Manhattan i New York da krigen brøt ut i 1941. Under krigen deltok han i flere forskningsprosjekter av militær betydning. Etter fredsslutningen i 1945 ble Shockley forskningsleder ved Bell Labs. Det var denne forskningen som ledet til oppdagelsen av transistoren. Senere flyttet han fra østkysten til California og Shockley arbeidet med halvledere.

Rase og IQRediger

Senere i hans karrière ble Shockley interessert i spørsmålet om rase, IQ og eugenikk. Han anså dette arbeidet som viktig for menneskehetens framtid, og anså denne delen av sitt virke som spesielt betydningsfullt på tross av at det skadet hans omdømme. Shockley argumenterte at de høye fødselsratene blant lavt intelligente hadde en dysgenisk effekt. Shockley publiserte skrifter og foreleste om disse spørsmålene, inspirert av psykologen Cyril Burt sine arbeider. Shockley foreslo at personer med IQ under 100 burde få betalt for å frivillig bli sterilisert.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, William B. Shockley, biography/William-Shockley
  2. ^ a b Autorités BnF, William Shockley, 151125332
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, William Bradford Shockley, shockley-william-bradford
  4. ^ a b Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, William B. Shockley, 00000008758
  5. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), Шокли Уильям Брэдфорд, 28. sep. 2015
  6. ^ https://www.nobelprize.org/nobel_prizes/about/amounts/
  7. ^ http://www.nobelprize.org/nobel_prizes/physics/laureates/1956/
  8. ^ http://www.nasonline.org/programs/awards/comstock-prize-in-physics.html, 7. okt. 2018

Eksterne lenkerRediger

 Denne Nobelprisrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.