Cyril Burt

Cyril Burt
Cyril Burt 1930s.jpg
Født3. mars 1883[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
WestminsterRediger på Wikidata
Død10. oktober 1971[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (88 år)
LondonRediger på Wikidata
Utdannet ved Jesus College, Christ's HospitalRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Psykolog, universitetslærer, genetiker, biologRediger på Wikidata
Nasjonalitet StorbritanniaRediger på Wikidata
Medlem av British Psychological SocietyRediger på Wikidata
Utmerkelser E. L. Thorndike Award, Fellow of the British AcademyRediger på Wikidata

Cyril Lodowic Burt (født 3. mars 1883, død 10. oktober 1971) var en engelsk psykolog og forsker som arbeidet med pedagogisk psykologi, intelligens og arvelighet.

I løpet av sin karrière, så publiserte Burt innenfor en rekke temaer bl.a. psykometri, vitenskapsfilosofi og parapsykologi. Hans forskning om arveligheten av intelligens (slik som målt ved IQ-tester) ved å anvende tvillingstudier, ledet til kontroverser."[5][6][7][8] Like etter at Burt døde, ble det klart at hans arkiver og notater hadde blitt brent, og han ble anklaget for å ha fabrikkert sine forskningsdata. I 2007-utgaven til Encyclopædia Britannica, så bemerkes det at det eksisterer en enighet rundt at den senere delen av hans arbeidet er heftet ved mangler og at en rekke akademikere mener at dataene var falsifiserte, selv om de tidligere ble ansette som gyldige.[9]

Dette synet ble fremmet av Oliver Gillie (1976) og Leon Kamin (1974).[10][11][12] William H. Tucker har også argumentert for at forskningen bygger på bedrag.[13] Psykologene Arthur Jensen og J. Philippe Rushton har påpekt at resilatene som Burt kom fram til er i tråd med annen etablert kunnskap innenfor intelligensforskningen.[14] Rushton (1997) har videre publisert forskning som speiler Burts resulater nesten helt eksakt.[15] Jensen har avvist hele fabrikasjonspåstanden som latterlig"[14] W.D. Hamilton har også avvist hele kritikken av Burt som misforstått og overdrevet.[16]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, besøksdato 9. oktober 2017, oppført som Sir Cyril Burt, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Cyril-Burt
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøksdato 2. mai 2014
  3. ^ a b Autorités BnF, besøksdato 10. oktober 2015, data.bnf.fr
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, besøksdato 9. oktober 2017, oppført som Cyril Lodowic Burt, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id burt-cyril-lodowic
  5. ^ Plucker, Jonathan. «The Cyril Burt Affair». Human Intelligence. Indiana University. Besøkt juli 2007.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp) Samelson, F. (1997). «What to do about fraud charges in science; or, will the Burt affair ever end?». Genetica. 99 ((2-3)): 145–51. PMID 9463070. doi:10.1023/A:1018302319394.  Thomas J. Bouchard, and Donald D. Dorfman (mai 1995). «Two Views of The Bell Curve». Contemporary Psychology. 40 (5). Besøkt juli 2007.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  6. ^ Joynson, R. B. (1989). The Burt Affair. London: Routledge.
  7. ^ Fletcher, R. (1991). Science, Ideology and the Media: The Cyril Burt Scandal. New Brunswick, US: Transaction Publishers.
  8. ^ Mackintosh, N. J. (1995). Cyril Burt: Fraud or Framed? Oxford: Oxford University Press.
  9. ^ "Sir Cyril Burt." Encyclopædia Britannica. 2007. Britannica Concise Encyclopædia. 19 Apr. 2007. "Burt, Cyril Lodowic." The Columbia Encyclopedia, Sixth Edition. 2005.
  10. ^ Kamin, L.J. (1974). The Science and Politics of IQ. Potomac, Maryland: Lawrence Erlbaum Associates.
  11. ^ Gillie, O. (24 October 1976). Crucial data was faked by eminent psychologist. London: Sunday Times.
  12. ^ Gillie, O (1977). «Did Sir Cyril Burt Fake His Research on Heritability of Intelligence?». The Phi Delta Kappan. 58 (6): 469–471. 
  13. ^ Tucker, William H (1997). «Re-reconsidering Burt: Beyond a Reasonable Doubt». Journal of the History of the Behavioral Sciences. 33 (2): 145–162. doi:10.1002/(sici)1520-6696(199721)33:2<145::aid-jhbs6>3.3.co;2-g. 
  14. ^ a b Miele, Frank (2002). Intelligence, Race, And Genetics: Conversations with Arthur R. Jensen, pp. 99–103. Oxford: Westview Press. ISBN 0-8133-4274-0
  15. ^ Rushton, J. P. (1997). «Race, Intelligence, And The Brain» (PDF). Personality and Individual Differences. 23: 169–180. doi:10.1016/s0191-8869(97)80984-1. Arkivert fra originalen (PDF) 10. mars 2005. 
  16. ^ W. D. Hamilton (juli 2000). «A Review of Dysgenics: Genetic Deterioration in Modern Populations». Annals of Human Genetics. 64 (4): 363–374. doi:10.1046/j.1469-1809.2000.6440363.x.