William Hamilton (født 13. desember 1730, død 6. april 1803) var en britisk diplomat, antikvar, arkeolog og vulkanolog.

William Hamilton
William Hamilton
FødtWilliam Douglas Hamilton
13. des. 1730[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Henley-on-Thames
Død6. apr. 1803[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (72 år)
London
BeskjeftigelseAntropolog, diplomat, arkeolog, vulkanolog, politiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Ambassador of the United Kingdom to Naples (1764–1800)
  • medlem av Storbritannias 12. parlament (Storbritannias 12. parlament) Rediger på Wikidata
Utdannet vedWestminster School
EktefelleEmma Hamilton (1791–)[5][6]
Catherine Barlow (1758–)[5][6]
FarArchibald Hamilton[5][7]
MorJane Hamilton[5][7]
SøskenElizabeth Hamilton[5]
Jane Hamilton[5]
Frederick Hamilton[5]
NasjonalitetKongeriket Storbritannia
Medlem avRoyal Society (1766–)
American Academy of Arts and Sciences
Society of Antiquaries of London
UtmerkelserFellow of the Royal Society
Copleymedaljen (1770)[8]
Fellow of the Society of Antiquaries
Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow (1792–)[9]
ArbeidsstedStorbritannias utenriksdepartement[10]
Fagfeltarkeologi
vulkanologi
Kjent forCampi Phlegræi

Liv og virke

rediger

Hamilton var fjerde sønn av Archibald Hamilton, guvernør på Jamaica. Han var offiser i 3rd Foot Guards i 1747 og forfremmet til løytnant i 1753. Han forlot hæren etter at han inngikk ekteskap med Catherine Barlow, datter av Hugh Barlow, den 25. januar 1758. Catherine døde 25. august 1782. Paret hadde ingen barn.

 
I A Cognocenti contemplating ye Beauties of ye Antique (1801), karikerte James Gillray både Hamiltons antikvariske sysler og forholdet mellom hans kone og Nelson.

Hamilton var Storbritannias minister ved hoffet i Napoli i perioden 1764–1800.[11] Mens han var der, studerte han lokal vulkansk aktivitet og jordskjelv, og skrev en bok om den gamle romerske byen Pompeii. Han samlet greske vaser og andre antikviteter, og solgte deler av samlingen sin til Britisk Museum i 1772. En liten del av hans andre samling gikk ned med «HMS Colossus» under transport til Storbritannia i 1798. Den gjenværende delen av den andre samlingen ble katalogisert for salg på auksjon hos Christie's, da Thomas Hope steppet inn i siste liten og kjøpte restene av Hamiltons andre samling av hovedsakelig sør-italienske vaser. Hamilton utga blant annet bøkene Antiquités étrusques, grecques et romaines (1766–67) og Observasjoner på Vesuv (1772).

Hamilton var ridder av Order of the Bath og medlem av Det kongelige råd.

Hyllest

rediger
 
"Vesuvius" og Villa Hamilton

Hamiltons liv er beskrevet av Susan Sontag i hennes roman The Volcano Lover: A Romance.

I Dessau-Wörlitz Garden Realm er det en øy i en innsjø hvor det på toppen er en modell av Vesuv. Her pleide Hamilton iscenesette fyrverkeri som syntes å komme fra et utbrudd av vulkanen, for å underholde sine gjester. Ved foten av fjellet på øya er det en bygning som er ment å antyde dette som Hamiltons hjem i Pompeii.

Priser og utmerkelser (utvalg)

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Sir William Hamilton, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/William-Hamilton-British-diplomat, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Social Networks and Archival Context, «William Hamilton (diplomat)», SNAC Ark-ID w6gb2gks[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b FINA Wiki, FINA Wiki ID 8790, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d e f g Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b The Peerage person ID p10978.htm#i109778, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Royal Society, «Award winners : Copley Medal», verkets språk engelsk, besøkt 30. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Members of the American Academy Listed by election year, 1780-1799, www.amacad.org[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ British Diplomatic Directory (1820-2005)[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Colin Mackie: A Directory of British Diplomats, del 1, FCO Historians, 2014, s. 220.